Putin besøkte Aserbajdsjan. Nå vil landet med i Brics

Aserbajdsjan-russiske forhold tar nye skritt fremover. I forbindelse med Vladimir Putins besøk i Baku ble det presentert flere nyheter om utvidet samarbeid.

Utdypet handelssamarbeid, åpning av flere russiskspråklige universiteter og russisk engasjement i fredsforhandlingene med Armenia var noen av sakene som ble diskutert under Vladimir Putins to dager lange besøk i Aserbajdsjan.

Mellom 18. og 19. august besøkte Russlands president Vladimir Putin Aserbajdsjan. Bildene som ble sirkulert i både aserbajdsjanske og russiske medier viste to ledere som omfavnet hverandre.

I åpningstalen understreket presidenten i Aserbajdsjan, Ilham Aliyev, at statsbesøket bør ses i lys av allianseavtalen som landene signerte i 2022.

– Jeg vil understreke at vi er veldig fornøyde med nivået på samarbeidet mellom landene våre. Erklæringen om alliert samarbeid, som vi signerte i februar 2022, er effektivt implementert både på det politiske og økonomiske området. Vi ser en positiv utvikling og sterke resultater, sa Ilham Alijev.

Avtalen trådte i kraft to dager før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 og har siden blitt fulgt opp ved flere statsbesøk.

Dette statsbesøket fant imidlertid sted på et tidspunkt da en fredsavtale mellom Armenia og Aserbajdsjan kan være nært forestående. Ifølge Ilham Alijev ble rundt fire femtedeler av avtalen fullført i sommer. Dataene er ikke kommentert av Armenia.

LES OGSÅ: — Slutt å arrangere klimatoppmøter i autoritære stater

Vladimir Putin uttrykte sin intensjon om å kontakte statsministeren i Armenia for å fremskynde prosessen.

– Når jeg kommer tilbake fra mitt besøk i Aserbajdsjan, vil jeg kontakte statsminister [Nikol] Pashinyan og informere ham om resultatene av våre samtaler, sa Vladimir Putin.

Siden krigen i Nagorno-Karabakh i 2020 har det armensk-russiske forholdet stadig forverret seg mens Armenia har rykket nærmere EU. Splittelsen i det armensk-russiske forholdet mens det aserbajdsjansk-russiske forholdet forbedres i samme takt anses å være en av grunnene til at Aserbajdsjan gjennomførte den siste militæroffensiven mot Nagorno-Karabakh i fjor.

Det resulterte i at over 100.000 armenere ble tvunget på flukt i det noen eksperter kaller etnisk rensing.

Spørsmålet er hvor mottakelig den armenske regjeringen er for ytterligere forsøk fra Russland på å mekle mellom Armenia og Aserbajdsjan. Dette er spesielt gitt at Nikol Pashinyan så sent som i mai under en parlamentarisk spørreperiode insinuerte at Armenia søker en vei ut av den russisk-ledede militæralliansen CSTO.

>> FØLG COP29 I TRANSIT MAGASIN

Denne artikkelen ble først publisert på Blankspot.se og gjengitt i Transit Magasin under Creative Commons-lisens BY-NC-ND 2.5 SE. Støtt opp om et leserfinansiert Blankspot: Donér månedlig eller et engangsbeløp, slik at Blankspot kan fortsette å rapportere.

(Artikkel fortsetter etter kartene.)

Nøkkelland for både øst og vest

Aserbajdsjan har de siste årene lyktes med både å styrke forholdet til Russland og øke handelen med Vesten. Ilham Aliyev signerte blant annet en avtale om økt gasseksport med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sommeren 2022, samtidig som Aserbajdsjan utdypet energisamarbeidet med Russland.

I tillegg besluttet EU-kommisjonen å investere over 100 milliarder svenske kroner i januar i den såkalte Midtkorridoren – en transportkorridor som skal forbinde Europa med Kina gjennom Kaukasus og Sentral-Asia. Aserbajdsjan er et nøkkelland for å få det til.

Spørsmålet om transportkorridorer ble også tatt opp under statsbesøket mellom Aliyev og Putin. Russland satser på å utvide transporten i den såkalte nord-sør-korridoren som går fra Russland til Persiabukta gjennom blant annet Aserbajdsjan.

– [Våre selskaper] gjør det bra [i Aserbajdsjan] og det er gode forutsetninger for videre utvikling. Vi er takknemlige overfor den aserbajdsjanske regjeringen for de gode forholdene for dem å operere, sa Vladimir Putin.

Han fortsatte med å understreke at Aserbajdsjan er et nøkkelland for Nord-Sør-korridoren.

– Jeg vil understreke våre felles planer om å gjennomføre Nord-Sør-korridorprosjektet. Det vil gjøre oss i stand til å nå Det indiske hav og bruke disse rutene for felles mål og interesser, fortsatte Vladimir Putin.

Videre kunngjorde Ilham Alijev at landet har til hensikt å søke om å bli med i det mellomstatlige samarbeidet Brics. Selv om Brics mangler en formell tiltredelsesprosess, er det tilstrekkelig at alle medlemsland godkjenner et nytt medlem.

De siste årene har Brics blitt utvidet til å omfatte blant annet Egypt, Etiopia og Saudi-Arabia.

LES OGSÅ: Før COP29: Historiker fengslet i Aserbajdsjan

Klimatoppmøte i Baku

FNs klimatoppmøte COP29 skal avholdes i Baku i Aserbajdsjan i november. Dette har ført til store protester fra menneskerettighetsorganisasjoner, som krever at FNs klimasekretariat nå slutter å tildele vertskap for klimatoppmøtene i autoritære stater.

Det er Øst-Europas tur til å være vertskap i 2024, ifølge FNs regler om rotasjon mellom fem landgrupper. Men beslutningen må være enstemmig for alle land i regionen, og krigen i Ukraina satte først en stopper for enigheten. 

Russland motsatte seg COP29 skal bli avholdt i et EU-medlemsland og blokkerte derfor Bulgarias kandidatur. Det var forhandling om krigsfanger mellom Armenia og Aserbajdsjan som førte til enighet i landgruppen om at Aserbajdsjan skulle utpekes som kandidat til vertsland for COP29.

Aserbajdsjans president Ilham Aliyev er klar på at støtten fra Russland var viktig for at det er Baku som nå er vertskap for det neste klimatoppmøtet:

— Jeg har takket Russlands president og russisk side generelt for å støtte Aserbajdsjan som et kandidatsted for å holde klimakonferansen COP29, sa Aliyev i en uttalelse til pressen etter møtet med Putin.

— Russlands støtte var ekstremt viktig, og vi jobber nå med spørsmål knyttet til forberedelsen av denne klimakonferansen, inkludert i bilateralt format.

Kontroversiell russisk tilnærming

Det bedre aserbajdsjansk-russiske forholdet kommer på et tidspunkt da Aserbajdsjan, i det minste retorisk, tar avstand fra Vesten. I offentlig retorikk har Aliyev gjentatte ganger anklaget Vesten for å blande seg inn i landets indre anliggender.

De diplomatiske krisene med Vesten kommer dels etter Aserbajdsjans militæroffensiv mot Nagorno-Karabakh i fjor, dels etter at antallet politiske fanger er mer enn tredoblet siden 2022.

Det skjer samtidig som klimatoppmøtet Cop29 skal arrangeres i landet i november og verdens øyne er rettet mot oljenasjonen.

Frankrike anklager også Aserbajdsjan for å gi næring til separatistbevegelser i Ny-Caledonia og Fransk Polynesia.

En undersøkelse utført av den uavhengige aserbajdsjanske tenketanken Agora i februar 2023 viste at unge aserbajdsjanere for første gang anså Russland som den største trusselen mot landet (77 %). Tidligere ble Armenia (73%) ansett for å være.

Den økte russiske innflytelsen i Aserbajdsjan ble likevel understreket som positiv under Putins statsbesøk. Blant annet skal et nytt russisk universitet åpnes i hovedstaden Baku.

– I taleøyeblikket har vi i vår utvidede arbeidsgruppe diskutert initiativet til å opprette en russisk-aserbajdsjansk i Baku, som er under vurdering. Presidenten i Aserbajdsjan har også støttet denne ideen. Vi håper vi innser dette snart nok. Saint Petersburg State University er klar til å bli med i et slikt prosjekt fra vår side, sa Vladimir Putin.

Den første september er det parlamentsvalg i Aserbajdsjan. Det forventes å bli vunnet av det sittende partiet som har sittet ved makten siden 1993. Likeledes vil det finne sted et skjebnesvangert valg i nabolandet Georgia, hvor også den sittende regjeringen ser ut til å nærme seg Russland jevnt og trutt, 26. oktober i år.

>> FØLG COP29 I TRANSIT MAGASIN