Jeg møter Zhorab Ismayil på en kafé i Baku sentrum, kun én uke etter at Anar Mammadlis sak ble behandlet i en rettssal i Baku. Han har gått med på å møte meg her for å fortelle om The Climate Justice Initiative, som han startet opp med Anar i februar 2024.
— Vi ønsket å adressere menneskerettighetsbrudd, sivilsamfunnets plass, og miljøforurensninger og miljøskader i Aserbajdsjan. The Climate Justice Initiative var en mulighet til dette. Men det endret seg da Anar ble arrestert, sier Zohrab, som har jobbet med Anar Mammadli i mange år og i flere prosjekter.
— Formålet var å bruke det momentum som klimatoppmøtet gir, til å nå ut til den internasjonale organisasjoner om miljøer om menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan, forteller Zohrab.
Det tok noen uker fra initiativet ble lansert til Anar ble arrestert og plassert i varetekt, uten dom. Han er tiltalt for å ha smuglet penger inn til landet, en ganske typisk fiktiv tiltale brukt av det aserbajdsjanske regimet, som det er vanskelig å motbevise. Anar sitter han fortsatt i varetekt når dette skrives.
Når jeg møter Zohrab over en kopp te er det tre dager til FNs klimatoppmøte åpner. Vi møtes på en kafé han har pekt ut. Dette er en hektisk plass med mye mennesker, nær et trafikkert veikryss, sentralt i Baku. Jeg antar kafeen er pekt ut fordi her finnes vitner om noe skulle skje.
I Aserbajdsjan holdes opposisjonen under oppsyn av myndighetene. Og jeg antar at Zhorab Ismayil — en av Anar Mammadlis mangeårige støttespillere — er på listen over hvem som overvåkes.
Det siste året har antallet politiske fanger i Aserbajdsjan blitt tredoblet. Menneskerettighetsaktivister og fagforeningsledere er arrestert. 25 journalister sitter fengslet.
— De holder folk i varetekt for å bryte dem ned
Den 29. april var Anar Mammadli på vei til barnehagen for å hente barnet sitt, da han ble plukket opp av maskerte menn og tatt med i en svart bil, ifølge Amnesty International. Ifølge hans familie ble huset hans ransaket og penger ble plantet hjemme hos ham.
Dette er ikke første gang Anar er arrestert og fengslet.
Han sliter med bronkitt og kronisk magetrøbbel. Under rettssaken forrige uke var begjæringen fra Anar Mammadlis advokat å få helsehjelp.
— Begjæringen ble avvist, sier Zohrab. Han nektes behandling utenfor fengselet, og han får ikke hjelp for sin sykdom der han er nå. Vi ønsket at han skulle få anledning til å bli undersøkt og få behandling ved et privat sykehus.
Internasjonalt pågår det en kampanje for å få Anar løslatt. Han har i mange år vært en profilert menneskerettighetsforkjemper og en forkjemper for et uavhengig sivilsamfunn i Aserbajdsjan.
Vilkårlig fengsling, uten lov og dom, er ikke uvanlig i Aserbajdsjan. Mat og medisiner må leveres til fengselet av familie eller venner. Den maten som tilbys i fengselet er ikke til å leve av.
— Dette er en måte å straffe mennesker, å holde folk fengslet og i varetekt over tid. Varetekten forlenges igjen og igjen, og de sitter på fengselsceller hvor det er fire til seks personer, og de får kanskje bare én time daglig med lys og frisk luft, sier Zohrab.
— De holder folk i varetekt så mye de kan, for å bryte dem ned. Helt til Europas stemme og kritikk blir for sterk. Da løslates de til slutt, sier han.
Anar Mammadli var i 2008 med og stiftet en uavhengig organisasjon for å overvåke gjennomføringen av valg, Election Monitoring and Democracy Studies Center (EMDS). Etter at EMDS kritiserte presidentvalget i 2013 ble Anar arrestert, i desember 2013.
Etter et halvt år i varetekt ble han i mai 2014 dømt til fengsel i fem og et halvt år for «ulovlig entreprenørskap, skatteunndragelse og forsøk på å påvirke resultatet av et valg».
Anars helseproblemer startet under dette fengselsoppholdet.
I september 2014 ble Anar Mammadli tildelt Václav Havels menneskerettighetspris av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). Aserbajdsjanske myndigheter benådet Anar i 2016.
Håpet ligger i kritikk fra utlandet
TM: Nå arrangeres FNs klimatoppmøte i Baku og verden følger med — men etter at FN toppmøtet er over, er det håp for bedring av menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan?
— Det er et viktig spørsmål. Jeg håper regjeringen tar til seg kritikken fra det internasjonale samfunnet, kritikken fra FN og fra EU, og fra USA. Vi trenger støtte til demokratiutvikling fra alle disse landene, sier Zohrab.
— Vi behøver at politikere i Europa uttaler seg, også uttalelser fra ministere som sitter i regjering.
— Aserbajdsjan ønsker å tiltrekke seg investeringer for fornybar energi, investeringer fra Asia og Europa. Situasjonen i Aserbajdsjan er «bad for business», derfor tror jeg også at regjeringen vil endre politikk.
Transit Magasin publiserte i høst nyheten om at vertslandet for FNs klimatoppmøte innførte innreiseforbud for 76 europeiske parlamentarikere, deriblant tre norske stortingsrepresentanter – etter at Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) i januar 2024 vedtok å utestenge Aserbajdsjan.
— Vi venter nå på tilsvarende avstemning i januar 2025, hvor rådet må vurdere å gjenta beslutningen, sier Zohrab. — Dette er også et momentum for Aserbajdsjan til å løslate fanger, presiserer han.
TM: Svært mange statsledere møter ikke opp til COP29, ikke Norges statsminister Jonas Gahr Støre, ikke Sverige statsminister Ulf Kristersson, ikke EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Hva tenker du om dette?
— Dette er resultatet av de gjentatte bruddene på menneskerettigheter i Aserbajdsjan. Dette er en av konsekvensene for myndighetene, sier Zohrab. — Disse politikerne som ikke kommer til klimatoppmøtet lever i land som respekterer menneskerettigheter, og også Aserbajdsjan må respektere disse rettighetene.
Den første bølgen av undertrykkelse
Flere jeg møter i Baku kaller arrestasjonene det siste året for «den andre bølgen av undertrykkelse».
Mannen som sitter foran meg og drikker te har jobbet for menneskerettigheter i Aserbajdsjan i flere tiår. Kamp for retten til frie ytringer og for respekt menneskerettigheter har definert store deler av Zhorab Ismayils liv — helt siden Sovjetunionen kollapset i 1991 og hans eget land Aserbajdsjan så muligheten til frihet.
Han har gråstenk i håret.
— Den første bølgen av undertrykkelsen begynte i forbindelse med presidentvalget i 2013, forteller Zhorab, som selv måtte forlate landet i 2014.
På begynnelsen av 1990-tallet jobbet han som journalist og gravde i saker relatert til olje- og gassektoren, økonomi og korrupsjon. Etterhvert engasjerte han seg i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), en internasjonal organisasjon som jobber for gjennomsiktighet i utvinningen av naturressurser.
Myndighetene ble fram mot valget i 2013 utsatt for stadig mer granskning fra sivilsamfunnsorganisasjoner, og kritikken økte om korrupsjon og at statlige penger ble sløst bort og forsvant.
Landets økonomi både var og er sterkt avhengig av oljesektoren. 64% av Aserbajdsjans BNP kommer fra olje- og gassektoren, ifølge Carbon Tracker.
— Oljeprisene var også lave på dette tidspunktet, forteller Zohrab, som knytter usikker økonomi og økende kritikk som sammenfallende årsaker til den systematiske trakasseringen og nedbyggingen av sivilsamfunnet i i årene 2013-2015.
I juli 2014 tok myndighetene beslag i Zohrabs personlige bankkonto og også kontoen til organisasjonen han jobbet for. Han fryktet fryktet for sitt liv og et liv i fengsel, og ble tvunget til å levde i eksil i flere år. Zohrab bodde flere år i Ukraina. I 2021 våget han å komme hjem
— I årene 2014-2015 ble sivilsamfunnet institusjonelt ødelagt, forteller han.
Det var også i 2014 at Anar Mammadli ble arrestert første gang.
— Også internasjonale organisasjoner som Oxfam og Redd Barna måte forlate landet.
På demokrati-indeksen fra Freedom House får Aserbajdsjan 7 av 100 poeng. Det betyr at landet er mer undertrykkende enn Belarus som har 8 av 100 poeng, men at innbyggere i Aserbajdsjan har det litt bedre enn i Afghanistan og Somalia.
LES OGSÅ: I skyggen av klimatoppmøtet: — Alle har blitt plassert i fengsel under fiktive anklager
Ingen reell opposisjon
Sivilsamfunnet i Aserbajdsjan er i hovedsak helt brutt sammen. Det finnes få miljøer og få stemmer som våger å ytre seg kritisk mot regimet.
Zohrab forteller om organisasjoner og mennesker som nektes å jobbe, og som ikke har alternativer:
— De – regjeringen – ødela alle våre aktiviteter, la ned våre organisasjoner. Vi har heller ikke fått noen erstatning, sier Zohrab.
Internasjonale organisasjoner får heller ikke jobbe i landet. En lov som ble innført i 2014 nekter uavhengige NGOer å motta finansiering fra andre land. Organisasjoner som myndighetene kontrollerer får lov til å motta penger i et begrenset omfang. Disse organisasjonene kalles GONGOs.
— Regjeringen er fleksibel hva gjelder internasjonale midler, «grants», når de går til myndighetene og til regjeringen, men dette gjelder ikke det uavhengige sivilsamfunnet.
— Landegrensene er stengt, vi har ikke bevegelsesfrihet. Det finnes mennesker vest i landet som har slektninger rett over grensen i Georgia. Men de kommer ikke over. Alternativet er å reise østover til Baku og så fly til Tbilisi, men det er bare for de som har råd til å ta denne reisen, sier Zohrab.
— Det er også lokale problemer i Aserbajdsjan, som oljeforurensning, oljesøl, og cyanid-forurensning ved gullgruvene. Det fantes 20-30 miljøorganisasjoner i Aserbajdsjan, men de stoppet sin aktivitet etter pågripelsene i 2014.
President Ilham Aliyev sa i sin åpningstale til FNs klimatoppmøte COP29 at olje, gass og andre naturressurser er «Guds gave».
FAKTA: Anar Mammadli
- Menneskerettighetsforkjemper fra Aserbajdsjan.
- Født 1978, er fra byen Yevlax, 26 mil vest for Aserbajdsjans hovedstad Baku.
- Ble arrestert og plassert i varetekt april 2024, for angivelig å brakt penger ulovlig bringe penger inn til landet. Blir han dømt risikerer han åtte års fengsel.
- Ble også arrestert i 2014, etter at han i 2013 kritiserte presidentvalget i Aserbajdsjan. Satt da to år i fengsel og sliter fortsatt med helseproblemer etter dette.
- Mottok i september 2014 Václav Havels menneskerettighetspris av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE).
Denne artikkelen er produsert med støtte fra LO Norge og Stiftelsen Fritt Ord.
LES OGSÅ:
Ansvarlig redaktør for Transit magasin.
