Indonesia bekreftet denne uken at klimagassutslipp fra avskoging gikk ned i 2017. Dette betyr at Norge for første gang siden regnskogsamarbeidet mellom de to landene startet i 2010 vil betale Indonesia for reduserte klimagassutslipp fra avskoging.
Til sammen vil Norge betale for nesten fem millioner tonn CO2 for 2017.
– Det har global betydning at Indonesia har begynt å redusere utslippene. Vi må stanse avskoging om vi skal nå målene i Paris-avtalen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en pressemelding. – Nå begynner vi å se resultatene av at Indonesia har tatt flere viktige grep for å redusere avskoging, sier han.
Norge lovet i 2010 å betale Indonesia inntil én milliard dollar dersom landet greier å redusere avskogingen tilstrekkelig. Nyheten om reduksjonene i 2017 ble annonsert sist uke i Jakarta av klima- og miljøminister Ola Elvestuen sammenmed Indonesias miljø- og skogbruksminister Siti Nurbaya Bakar.
– Viktigste nyheten for klimaet på mange år
Regnskogsfondets leder, Øyvind Eggen, sier til Transit magasin at det norske klima- og skoginitiativet helt klart har bidratt til flere av disse endringene ved å støtte en rekke små og store tiltak, selv om det selvsagt er Indonesia som har æren for størstedelen av initiativene.
!– At Indonesia har klart å bremse avskogingen, er en av de viktigste nyhetene for klima, biologisk mangfold og urfolksrettigheter på mange år. Øyriket utgjør verdens tredje største regnskogsområde, med en svært stor andel av alle verdens plante- og dyrearter. Denne skogen er også helt avgjørende for at vi skal klare å nå klimamålene. Den har blitt kraftig redusert over lang tid, men nå ser det ut til at landet er i ferd med å snu utviklingen.
Eggen presiserer at tallene foreløpig ganske små, men mye tyder på at dette kan være starten på en ny og positiv trend.
Norge og Indonesia har blitt enige om regelverket for de resultatbaserte utbetalingene fra Norge til Indonesia for reduserte utslipp. Den første utbetalingen vil være på rundt 200 millioner norske kroner, men før utbetalingen kan skje må utslippsreduksjonene bekreftes av en uavhengig tredjepart.
– Det er for tidlig til at vi kan se en klar trend, men dersom avskogingen fortsetter å synke er vi klare til å øke våre årlige utbetalinger for å belønne Indonesias innsats, sier Elvestuen i pressemeldingen fra Klima- og miljødepartementet.
Klimaet vinner, samtidig som urfolks rettigheter sikres
De siste årene har Indonesia foretatt en rekke viktige reformer. Fjerning av urskog for å opprette palmeoljeplantasjer er en av de viktigste årsakene til avskoging i Indonesia. I fjor ble et midlertidig forbud mot nye palmeoljelisenser samt gjennomgang av eksisterende lisenser innført. Landet har også innført stans av hogst og drenering av karbonrik torvmyr og forbud mot hogst og annen utvinning i urskog.
Indonesia har begynt å anerkjenne urfolks rett til land i skogområder. Landet har i en årrekke hatt utfordringer knyttet til overlappende tillatelser til hogst- og plantasjeindustrien, men har innført et enhetlig kart for å klargjøre landkonflikter og som alle deler av myndighetene etter hvert skal følge i arealplanleggingen.
– Det er ikke én bestemt årsak til dette skiftet, men en kombinasjon av økt politisk vilje, sterkere engasjement i sivilsamfunnet, bedre lover og reguleringer, begrensninger på nye konsesjoner til palmeoljeplantasjer, og generelt et bedre statsapparat. Vi har også sett noe styrking av rettighetene til urfolk og andre som bor i regnskogen, selv om det gjenstår mye på dette området, sier Regnskogfondets leder til Transit magasin.
Ola Elvestuen besøkte også provinsen Vest-Papua, hvor 92 prosent er dekket av urskog. Ingen andre steder i verden er det så stor artsrikdom i kysts- og havområdene. Provinsen har enorme områder med urørte, karbonrike mangrover. Indonesia rommer en tredjedel av hele verdens mangroveskoger.
Mesteparten av skogen er fortsatt uutforsket, og frykten er at gruvevirksomhet og palmeoljeplantaser vil føre til framtidig avskoging.
For å øke velstanden for den fattige befolkningen og samtidig å ta vare på den unike naturen ønsker Vest-Papua blant annet å satse på økoturisme som en bærekraftig levevei. Elvestuen møtte flere lokale selskaper som utvikler næringen i naturskjønne omgivelser.
– Det er svært oppmuntrende at Indonesia selv og provinsmyndighetene ser viktigheten av at skogen blir bevart, både for dem selv og for verden, sier Ola Elvestuen, som blant annet ble tatt imot av guvernøren i Vest Papua.
Regnskogfondet har forventninger
– For å lykkes videre er det viktig at Norge stiller krav som sikrer at avskogingen fortsetter å gå ned. Spesielt må moratoriet mot nye konsesjoner utvides, og eksisterende konsesjoner må gjennomgås og kanselleres der de står i fare for å ødelegge verdifull skog, sier Eggen.
– Dessuten er det viktig at rettighetene til urfolk og andre som bor i regnskogen blir ivaretatt. Norge må også insistere på åpenhet, slik at medier og sivilsamfunnsorganisasjoner kan følge med og holde myndighetene ansvarlig, sier Eggen.
Avtalen mellom Norge og Indonesia går nå inn i en ny fase, der Norge betaler for faktiske kutt i avskogingen framfor en rekke tiltak som antas å føre til reduksjon.
FAKTABOKS: Hva er Norge og Indonesia enige om?
- Resultatene er målt mot et 10-årig historisk gjennomsnittlig utslippsnivå for perioden 2006-2016. Nivået er beregnet til 237 millioner tonn CO2 årlig fra avskoging og 42 millioner tonn for skogforringelse.
- De neste årene, etterhvert som estimatene blir mer og mer nøyaktige, skal resultatene også inkludere utslippsreduksjoner fra utarming av torvmyrer og torvmyrbranner.
- Indonesia vil sette til side 20% av resultatene for å ta høyde for usikkerhet i beregningene, og ytterligere 15% for å reflektere deres egne ambisjoner for reduserte klimagassutslipp. De gjenstående 65% av oppnådde utslippsreduksjoner kan betales for av Norge eller andre land og investorer.
- Norge vil garantere betaling for en andel av utslippsreduksjonene. Norge vil ikke bruke disse tonnene som bidrag til å oppnå egne klimaforpliktelser.
Og dette tror folk på 🤮 Mannen snakker med kløyvd tunge som 🐍 – https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/jPE62n/Elvestuen-gar-mot-seg-selv-Dropper-offentlig-forbud-mot-palmeoljediesel
De har vært med på å rasere Regnskogen i Indonesia – Vanvittig å fylle slik Biodiesel på Biltanken er verre enn fossil Olje – det er med på å eskalere global oppvarming og etterpå skal det fraktes 🌏 rundt. Den skaper humanitær krise i tillegg – i det minste burde jorda der vært brukt til å dyrke mat til folket som bor i området rundt der er blant de fattigste og tettest befolkede landene i verden.