Dette er landene som mottok mest bistand i 2019. Over 37 milliarder ble delt ut

Annonse

Norge ga i 2019 rekordhøye 37,8 milliarder norske kroner til bistand, og 1-prosentmålet ble endelig nådd.

Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet. Brasil, som i mange år mottok aller mest, har røket ut av listen over de ti største mottakerlandene, mens Mosambik har kommet inn på listen.

Dette er de ti største mottakerlandene av norsk bistand i 2019. Illustrasjon: Norad

Konflikten i Syria, som er inne i sitt tiende år, har skapt en av de største humanitære krisene i vår tid. Derfor er Syria fremdeles det landet som mottar mest bistand fra Norge. Norge ga i fjor 1,2 milliarder til Syria, hovedsakelig som nødhjelp. Total bistand til nødhjelp økte til 5,9 milliarder. Dette melder Norad på sine nettsider i dag.

Etiopia er det landet som mottar mest langsiktig utviklingsbistand. Bistanden til Etiopia økte med 178 millioner kroner fra 2018, til 689 millioner. Årsaken er en sterk økning i støtte til klimatiltak.

Annonse

Ni av de ti største mottakerlandene de samme som i 2018 og 2017. Brasil har falt ut, mens Mosambik har kommet inn på listen.

Tallene for norsk bistand for 2019 ble lansert i dag, tirsdag 19. mai. Se lanseringen fra kl. 10

– Koronakrisen har tydelig vist hvor tett verden er vevd sammen, og hvor viktig det er å samarbeide over landegrensene. Globale utfordringer krever globale løsninger, understreket utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Dag Inge Ulstein presenterer bistandsstatistikken 2019 via en livesending arrangert av Norad. Foto: Skjermbilde fra Norads direktesending

Dette er landene som mottok mest bistandsmidler fra Norge:

Syria (1.195 mill), Afghanistan (699 mill), Etiopia (699 mill), Colombia (670 mill), Palestina (616 mill), Sør-Sudan (605 mill), Somalia (563 mill), Mosambik (508 mill), Malawi (493 mill) og Libanon (445 mill).

Verdensbanken er Norges største bistandspartner

Verdensbankgruppen er den desidert største partneren for norsk bistand. Nærmere 4,1 milliarder norske bistandskroner ble forvaltet av bankens ulike institusjoner og fonds i 2019, melder Bistandsaktuelt. FNs utviklingsprogram mottok 2,55 milliarder.

– Når du ser på tall og trender over flere år fremstår Norge som en stabil partner både for samarbeidsland, multilaterale organisasjoner og sivilsamfunnet. Fordelingen på ulike sektorer – som utdanning, helse, klima- og skog, nødhjelp og godt styresett – har også vært stabil, forteller Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Norge regnes som en viktig støttespiller for FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner som jobber for bærekraftsmålene og mot fattigdom. Norsk bistand gjennom slike organisasjoner økte med 2,3 milliarder fra 2018 til 2019, og utgjorde i fjor 57 prosent av norsk bistand.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. Foto: Skjermdump fra Norads direktesending.

Mer til global helse

1,6 milliarder kroner gikk til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i 2019. FNs befolkningsfond (UNFPA) var her den klart største mottakeren, som får over 40 % av midlene.

– Norge og norsk helsebistand spiller en viktig global rolle globalt. Samtidig ser vi at det å hjelpe andre på dette feltet også hjelper oss selv, for eksempel gjennom støtten til Verdens helseorganisasjon, vaksinealliansen GAVI og CEPI, som nå står på døgnet rundt i arbeidet for å bidra til å utvikle en korona-vaksine, sier Bård Vegar Solhjell.

Den øremerkede bistanden til helse har holdt seg relativt stabil siden 2017, på vel to milliarder kroner.

Stabil støtte til sivilsamfunnet

I 2019 gikk 22 prosent av norsk bistand til partnere i sivilt samfunn. Denne andelen har vært ganske stabil de siste ti årene, men det faktiske beløpet som er bevilget til sivilsamfunnsorganisasjoner har økt med nesten 3 milliarder siden 2010 – fra 5,6 milliarder til 8,5 milliarder.

– Vi vet at hjelpen som gis av sivilsamfunnsorganisasjoner når de fattigste landene og de mest sårbare menneskene. De gjør et livsviktig arbeid både innen helse, utdanning og klima. Og sivilsamfunnet når frem når myndigheter ikke kan. De holder myndighetene ansvarlige. Under pandemien ser vi at når grensene stenges og andre drar, så er organisasjonene fortsatt til stede, sier utviklingsminister Ulstein.

De største sivilsamfunnspartnerne er Flyktninghjelpen (1.084 mill.), Norges Røde Kors (1.015 mill.), Kirkens Nødhjelp (543 mill. ), Norsk Folkehjelp (423 mill.) og Redd Barna Norge (359 mill.)

Klima- og skogsatsningen: Null til Amazonasfondet

De siste årene har avskogingen i Brasil økt. Etter et politisk skifte i 2018 og en ny president som hadde en helt annen agenda når det gjaldt skogbevaring, ble bistandsmidlene til Brasil kuttet ned til 128 millioner kroner i 2019.

Dette gikk til sivilsamfunnsorganisasjoner og arbeid på delstatsnivå. Ingenting ble utbetalt til Amazonasfondet.

– Vi hører mange nedslående nyheter fra Brasil. Men vi skal likevel ikke glemme at de, i løpet av den perioden samarbeidet med Norge har pågått, har kuttet utslipp fra avskoging tilsvarende mer enn 70 år med norske klimagassutslepp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Brasil var i mange år det dominerende mottakerlandet innen regjeringens klima- og skogsatsing, og også for norsk bistand totalt sett. Av de 27,9 milliardene som har gått til skogsatsningen siden oppstarten i 2008, har Brasil mottatt 58 prosent av de landfordelte midlene.

Rotevatn viser til norsk skogsatsing i andre land i Sør-Amerika, Asia og Afrika:

– I DR Kongo har vi blant annet bidratt til å gi fattige landsbyer alternative levebrød slik at de slipper å brenne ned skogen for å dyrke mat. I Afrika, Asia og Sør-Amerikas regnskoger har vi bidratt til å bevare leveområdene til talløse dyr og planter. Den norske regnskogsatsingen er vårt aller viktigste klimatiltak internasjonalt, sier Rotevatn.

Bistand til klima innebærer tiltak for å redusere klimagassutslipp og bidra til klimatilpasning i utviklingsland. Denne bistanden falt fra 2015 til 2016, men endte på over 6 milliarder kroner i 2019. Klima- og skogsatsingen har i mange år vært er en viktig av den norske klimabistanden. Det ble i fjor utbetalt 3,1 milliarder kroner over klima- og skogsatsingen.

– Bistand viktigere enn noensinne

Regjeringen foreslår at bistandsbudsjettet for 2020 på 39,4 milliarder kroner opprettholdes uten kutt. Om intensjonen følges kan Norge nå målet om 1 prosent bistand i forhold til bruttonasjonalinntekt (BNI).

– Det å opprettholde et høyt internasjonalt bistandsnivå er helt nødvendig for å møte covid19-krisen, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

– Først må vi prioritere å redde flest mulig liv. Etter hvert er det viktig at vi bidrar til å få hjulene i gang i flere økonomier enn vår egen og å sørge for jobbskaping. Internasjonalt utviklingssamarbeid og bistand er viktigere enn noensinne, sier Ulstein.

FAKTA: Norsk bistand i 2019

I 2019 var norsk bistand 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Norge nådde derfor målet om 1 prosent av BNI, noe man ikke klarte i 2018. FN-målet er 0,7 prosent av BNI.

I 2019 var Norge et av fem land som nådde FN-målet, sammen med Sverige, Danmark, Luxemburg og Storbritannia.

Annonse

Legg igjen en kommentar