Hva skjer med den franske venstresiden? – med Ingrid Grønli Åm

PODKAST: I 2012 hadde venstresiden full kontroll. Så snudde det brutalt. Kan venstresiden finne tilbake til sin gamle storhet?

Podkasten 'Frankrike forklart' lages av Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ. Foto: Tom Egil Jensen, Institutt for Journalistikk.
Annonse

(Du kan høre podkasten nederst på denne siden.)

I juni 2012 oppstod det en unik situasjon i Frankrike. For første gang siden den femte republikk ble til i 1958 hadde venstresiden kontroll over nærmest alle ledd i det politiske system. Lokalt med et flertall av landets kommuner og regioner og nasjonalt med et flertall i begge kamre – nasjonalforsamlingen og senatet -, og med presidentembetet, som sosialisten François Hollande nettopp hadde kapret. Ordene var fattige. Mange snakket om en historisk bølge og et politisk landskap som var snudd opp-ned. Kommentarene uttrykte for øvrig bekymring for hva en slik hegemonistisk stilling innebar. Hvordan ville en så allmektig venstreside forvalte demokratiet?

Så snudde det brutalt på fem år. I 2017 fikk sosialistpartiet sitt verste resultat noensinne ved et presidentvalg med 6,36% av stemmene for dets kandidat Benoît Hamon. Kommunister hadde på sin side gitt opp håpet om å stille opp til valget med en egen kandidat og støttet en Jean-Luc Mélenchon, som var på vei inn i mer venstrepopulistisk kurs. Ikke mindre sjokkerende var situasjonen før valget fant sted da president Hollande bestemte seg for ikke å satse på gjenvalg pga. for lav oppslutning i opnionen. Det var første gang noensinne det skjedde for en sittende president. Han ble i tillegg dolket i ryggen av en fra egne rekker. En ung og ambisiøs nykommer i fransk politikk med navn Emmanuel Macron.

I løpet av fem år gikk venstresiden – og særlig sosialistpartiet – fra å holde en historisk posisjon til nærmest å fordufte. Det ble ikke bedre etter 2017. Sosialistpartiet fikk 6,19% ved EU-valget i 2019. Ved kommunevalget i 2020 klarte partiet seg bedre, delvis takket være drahjelp fra de grønne i storbyer. Mange så for seg at de grønne på sikt ville overta lederrollen på venstresiden. Skeptikerne spådde den sistnevntes bortgang. Spådommen gjaldt for så vidt også en høyreside i villrede. Ifølge spesialister var den tradisjonelle venstre-høyre akse i fransk politikk nå avløst av en ny politiske akse med «nasjonalistene» fra Marine le Pens parti Nasjonal Samling på den ene siden og «progressivistene» fra et sentrum dominert av Macrons parti Republikken fremad! på den andre. 

Den franske venstresiden har stått på randen av stupet før. Man finner flere eksempler på dette bare ved å se på presidentvalget, som er det viktigste valget i Frankrike. Mange velgere snudde seg bort fra venstresiden etter mai-68. Da protestbølgen truet med å komme helt ut av kontroll erklærte François Mitterrand – som representerte venstresiden i presidentvalget i 1965 -, at han var klar til å overta makten i tilfellet president de Gaulle trakk seg. Det ble ikke populært og straffet seg hardt ved presidentvalget som fulgte de Gaulles avgang året etter. Venstresiden var splittet og kom ikke til andre omgang. Kandidaten for sosialistpartiet Gaston Defferre fikk 5,1% av stemmene, mens rivalen fra det venstresosialistiske partiet Michel Rocard fikk 3,61%. Deferre tok nederlaget med et smil og følgende kommentar: «politikk er som havet, en dag vinner man, neste dag taper man.» Kommunistpartiet stilte på sin side til valget med en egen kandidat og fikk 21,27% av stemmene. Men det holdt bare ikke.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Presidentvalget i 2002 står uten tvil igjen som et større trauma for venstrevelgerne. Daværende statsminister og presidentkandidat for sosialistpartiet Lionel Jospin ledet i meningsmålinger og var spådd en sikker seier pga. president Jacques Chiracs vedvarende upopularitet. Venstresidens hybris slo dessverre til igjen. Jospins overvurderte sin egen popularitet og undervurderte Chirac. Andre venstrepartier cashet inn Jospins seier på forhånd og stilte til valgets første omgang med hver sin kandidat. Resultatet ble katastrofalt. Jospin fikk 16,18% av stemmene. Det skyldtes en dårlig valgkamp, men også at stemmesedlene fra venstrevelgerne fordelte seg mellom de ulike venstrekandidatene. Jospin ble i tillegg slått på målstreken av Jean-Marie le Pen, kandidat for det ytre høyre Nasjonal Front. Spesielt bittert var det at Chirac i stor grad ble gjenvalgt mot le Pen med 82,21% av stemmene takket støtten fra venstrevelgerne. Jospin trakk seg fra fransk politikk som følge av fiaskoen.

Venstresiden har også opplevd valgseire. François Mitterrand vant en historisk seier i 1981 med en venstreallianse og ble gjenvalgt i 1988. François Hollande vant på sin side presidentvalget i 2012 mot en upopulær president Sarkozy. Fem år tidligere hadde venstresidens håp Ségolène Royal tapt mot den samme Sarkozy. Spørsmålet er dermed om fransk politikk fremdeles gir og tar eller om venstresiden står ovenfor en umulig oppgave med å komme tilbake til makten. Hva er i så fall forklaringen på krisetilstanden? Hva er personavhengig og hva er mer strukturelt? Kan venstresiden finne tilbake til sin gamle storhet eller er den dømt til å mislykkes pga. sterke egoer, interne krangler og manglende evne til ideologisk fornyelse?  

For å belyse disse spørsmålene og få innsikt i hvordan det står til med venstresiden i Frankrike om dagen er vår gjest i ukens episode av Frankrike forklart Ingrid Grønli Åm, som er journalist i Morgenbladet.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar