Sannheten trenger hjelp når feilinformasjon spres i sosiale medier

KRONIKK: Vaksinemotstandere er aktive og godt organisert i sosiale medier.

- Internett fullt er av alle slags fascinerende og lettleste beretninger, en del av de også forfattet av konspirasjonsteoretikere, skriver Laura A. Janda, professor ved UiT, i denne kronikken.
Annonse

Veritas vincit er et latinsk uttrykk som betyr ‘sannheten seirer’. Angivelig forfatter for uttrykket var Jan Hus, leder for reformbevegelsen i Bøhmen på begynnelsen av 1400-tallet, og disse ordene lever videre som motto for Tsjekkia i dag. Det er en fin idé, at sannheten er den aller mektigste, og de fleste ønsker sikkert at det skulle stemme.

I dag finnes det flere indikatorer som peker i motsatt retning, særlig når vi ser på spredning av feilinformasjon og fordreide tolkninger av virkeligheten på internett.

En gruppe eksperter ledet av Neil F. Johnson fra George Washington University publiserte nylig i det prestisjetunge tidsskriftet Nature sine forskningsfunn angående informasjonsspredning blant vaksinemotstandere. De studerte bruk av Facebook under et utbrudd av meslinger i USA fra februar til oktober 2019. Til å begynne med var vaksinering støttet av både medier og vitenskapsmiljøet, og det var flere Facebook-brukere som støttet vaksinering enn som var imot. Hva kunne gå galt? Egentlig mye.

Vaksinemotstandere viste seg å være mye flinkere til å påvirke andre. De som støttet vaksinering derimot hvilte på laurbærene, antok at alt var i orden, og la ikke merke til hva som skjedde. Hvorfor det?

Ifølge Johnson og hans forskergruppe var det flere faktorer. Blant annet at de usikre ikke var passive, at vaksinemotstanderne hadde tettere forbindelser med andre i sosiale medier, og at de bidro med mer spennende innlegg som taler til vår genetiske arv når det gjelder kognitive fordommer.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Usikre, ikke passive

Vi forventer kanskje at de som vet lite om et tema er som tomme beholdere som passivt vil ta imot og fylles med informasjon. Imidlertid er de usikre meget aktive på internett: de stiller spørsmål og bruker søkemotorer. De leter etter opplysninger og følger lenkene som dukker opp i Google-søk.

Og det kan være alt mulig som dukker opp der. Forskningen til Johnsons gruppe viser at nettverket vokser raskest nettopp hos dem som er usikre.

Vaksinemotstandere har bedre nettverk

Hvem er det de usikre knytter seg opp mot? De er mest i kontakt med dem som sprer feilinformasjon.

Johnson og hans gruppe fant at vaksinemotstanderne, selv om de var den minste gruppen på Facebook, ikke var marginale. De hadde mye mer kontakt med andre, særlig med de usikre, enn de brukerne som støttet vaksinering.

Mer spennende innlegg

Gitt at en usikker internettbruker kommer borti både nyttig og problematisk informasjon, hvorfor skulle brukeren sette mer pris på den problematiske? Noe av årsaken er at bruk av internett kan ses som en type underholdning.

Vitenskapelige forklaringer kan virke lange, ensidige og kjedelige. I tillegg kan resultatene fra forskningsfronten være sammensatte, kompliserte å forstå, eller være skrevet i et «stammespråk». Forskere og eksperter er for det meste enige om hvordan virkeligheten fungerer, uansett om det er snakk om vaksinering, klimaendringer eller tap av biologisk mangfold.

Derimot er internett fullt av alle slags fascinerende og lettleste beretninger, en del av de også forfattet av konspirasjonsteoretikere. Flere vaksinemotstandere hevder for eksempel at vaksinering ikke er nødvendig, at vaksiner kan fremkalle autisme eller spontanabort, eller til og med at Bill Gates bruker vaksiner for å installere mikrobrikker i mennesker slik at han kan fjernstyre dem.

WHO advarer mot slike forestillinger. Men disse forestillingene er så varierte og interessante, og du har mulighet til å velge litt fra alle. Du kan da være med på å skape den versjonen som passer best i ditt verdensbilde.

Kognitive fordommer

Feilinformasjonens betagende fortellinger fanger lesere fordi de aktiverer våre kognitive fordommer. Vi som mennesker har en hjerne som reagerer mest på det som er negativt og skremmende.

Hans Rosling, svensk lege og professor i internasjonal helse, beskriver i sin siste bok Factfulness hvordan våre kognitive fordommer får oss til å tro at verden er farligere enn den er, og at den konstant utvikler seg i feil retning.

For eksempel forteller mediene oss ikke så mye om at dødeligheten ved naturkatastrofer har gått ned fra 453 per million på 1930-tallet til bare 10 per million i perioden 2010 til 2016, selv om verdens befolkning samtidig steg fra omtrent 2 milliarder til 7,5 milliarder. Ingen rapporterer om de omtrent 40 millioner fly som lander trygt hvert år, men når ett styrter, er mediene fulle av fryktelige meldinger.

Våre kognitive fordommer er så sterke at de kan overstyre vår evne til å vurdere informasjon. Rosling testet titusenvis av mennesker og fant ut at sjimpanser ville ha skåret bedre på en rekke spørsmål om helse og velferd i verden.

Sosiale medier er i tillegg laget for å gjøre oss avhengige. Hver gang vi får en tilbakemelding på noe vi har delt eller postet, får vi et lite kick i hjernen. Selv de som designet de mest vanedannende funksjonene, innrømmer at de selv har lidd av avhengigheten (se for eksempel The Social Dilemma).

Vi kan alle være på utkikk etter feilinformasjon og bli flinkere til å sjekke kilder før vi deler noe. Troverdige rapporter skal inneholde referanser til primære kilder slik at du kan bekrefte om fortellingen stemmer eller ikke. Hvis du leser noe særlig oppsiktsvekkende som mangler kilder, er det kanskje best å være forsiktig. Ved å aktivt fremme pålitelige kilder kan vi bidra til å motvirke feilinformasjon. Vi kan ikke bare passivt vente på at sannheten skal seire. Sannheten trenger hjelp fra oss alle.

Laura A. Janda er professor ved UiT – Norges arktiske universitet. Hun er også prosjektleder for ‘Threat-Defuser’, hvor hovedmålet er å utforske bruk av språk (russisk, norsk og nordsamisk) i spredning av desinformasjon og feilinformasjon. Mer om prosjektet her: threat-defuser.org.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

1 kommentar

  1. Det kan nok hende at de som faktisk besitter den viten som skal til, må skjerpe seg når de er kjent med at det kommer kritiske spørsmål, eller endog kritiske bemerkninger om saken. Det er for lett å forby ytringer og meninger som i utgangspunktet er kritiske. Bak der ligger og en anelse om at folk er lett år lure eller bevege. De ´folk´det er her tale om vil det alltid være en liten andel i befolkningen, og den er mer synlig nå i mediaæraen. Det må heller ikke glemmes at myndigheter i alle land svært ofte bruker triks og knep for å få folket på sin side. Retorikk er en viktig del av dette. En betenkelig side er at fx at i vårt land blir den politiske makt knapt stillt kritiske spørsmål om de saker de kjører. Og – tilslutt, før renessansen og vitenskapen fikk grep om ting, ble folk som stilte kritiske spørsmål brent på bål i vår verden. Vi fyrer ikke bål idag, men ordet konspirasjon sitter løst i de fleste redaksjoner og skribenter som slipper til. Det er ikke et bål, men vår tids gapestokk.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her