Mer enn 100 kvinner drepes hvert år i Frankrike av sin partner eller tidligere partner. Hva gjør franske myndigheter for å forhindre disse drapene? Og hvor utbredt er partnerdrap i andre land i Europa?
Mandag 31. mai, etter en klappjakt som hadde vart i 36 timer, klarte franske elitesoldater å fange en bevæpnet 29-årig eks-militær som natt til søndag 29. mai hadde mishandlet sin ekssamboer og skutt mot hennes nye samboer. Under jakten åpnet mannen ild mot politiet og militære, og ble alvorlig skadet under pågripelsen. Da han oppsøkte ekssamboeren to dager tidligere, hadde han elektronisk fotlenke og besøksforbud fordi han tidligere i år – for fjerde gang siden 2015 – ble dømt for vold mot ekssamboeren.
I dette tilfellet kom kvinnen – og de tre barna hun har med voldsmannen – heldigvis fra det med livet i behold. Hun kunne imidlertid ha blitt den 44. kvinnen som ble drept av partner eller tidligere partner i Frankrike i år. Statistikkene er bekmørke: De siste 15 årene har mer enn 100 kvinner hvert år mistet livet som følge av partnervold, unntatt i fjor – da var det 90. I 2019 var antallet drepte kvinner 146. 41 prosent av disse hadde allerede vært utsatt for vold fra partneren.
Det høye antallet drepte kvinner i 2019 skapte store reaksjoner i Frankrike. I slutten av august begynte en gruppe kvinner å henge opp plakater i Paris, med korte, grufulle tekster, som “Pappa drepte mamma med kniver” og “Hun forlater ham, han dreper henne”. I november organiserte flere foreninger en “marsj mot vold mot kvinner”, som samlet 49.000 mennesker i Paris’ gater.
Samme høst tok regjeringen initiativ til landsomfattende møter mellom folkevalgte og sentrale samfunnsaktører og NGO’er, med mål å få på plass konkrete tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner. Møtene resulterte blant annet i opprettelsen av flere krisesentre for å gi husrom til truede mødre og barn, døgnåpen krisetelefon og innføring av elektronisk fotlenke. For mange foreninger har imidlertid ikke tiltakene vært mange nok, og det har tatt for lang tid å få dem på plass.
Selv om tallene på antall drepte gikk noe ned i 2020, er de fremdeles høye, og enkelthendelsene er rystende lesning. For bare å ta to nylige eksempler: Natt til mandag 24. mai ble 22 år gamle Stéphanie brutalt myrdet av kjæresten med flere knivstikk midt på gaten. Hun hadde tidligere, ved flere anledninger, anmeldt ham for vold og dødstrusler. Noen uker tidligere, 4. mai, ble 31 år gamle Chahinez, mor til tre, først skutt i bena og deretter brent levende av sin fraseparerte mann. Han var tidligere dømt for vold mot henne, men slapp ut av fengsel etter seks måneder, og da Chahinez anmeldte ham for nye voldshandlinger 15. mars, ble det ikke gjort noe mer med saken fordi politiet ikke klarte å spore ham opp.
Av franske medier har Spania lenge vært frontet som et foregangsland i kampen mot vold mot kvinner. Rettssystemet fungerer raskere og har bedre rutiner for oppfølging enn det man ser i Frankrike. Men også Spania har de siste dagene vært rammet av en rekke partnerdrap, så selv om tallene er lavere der enn i Frankrike, har de langt fra løst problemet. Og Frankrike er ikke det eneste europeiske landet med skremmende høye tall: I 2017 hadde Romania, Ungarn, Finland og Tyskland høyere drapstall per innbygger enn Frankrike.
Hva kan gjøres mot en slik epidemi? Å gi den rett navn er kanskje en start. I Norge går kvinnedrap som begås av (tidligere) ektemann eller (tidligere) samboer under betegnelsen «partnerdrap.» Det er upresist. I Frankrike har medier tatt i bruk uttrykket «féminicide» etter den amerikanske akademikeren Diana Russell, som på 1970-tallet slo sammen «female» og «homicide.» «Uxoricide», fra latin «uxor» (kone) og «cide» (drepe, slå), finnes også og er mer presist, men brukes sjeldent. Man kunne også ta «féminicide» inn i strafferetten. Men det kan være problematisk. Man frykter blant annet at innføringen av begrepet i lovverket vil føre til forskjellsbehandling og til et brudd med kravet om lovens universelle natur. I så fall blir det i strid med den franske grunnloven. I tillegg hevder flere eksperter at lovverket allerede åpner for at partnerdrap sees på som skjerpende omstendigheter og kan gi livstid i straffeutmålingen. Det handler dermed heller om å signalisere nulltoleranse overfor vold mot kvinner og partnerdrap.
I Norge har det vært en nedgang i partnerdrap de siste årene, med fire drap i 2019. Det utgjør proporsjonalt en tredjedel av antallet partnerdrap i Frankrike. Men også her kan rutinene svikte: Bare i 33 prosent av partnerdrapssakene hadde politiet gjort risikovurdering, selv om 70 prosent av drapene hadde historikk med vold. Og fire partnerdrap er uansett fire for mange.
For å snakke om vold mot kvinner, diskriminering av kvinner og Metoo-bevegelsen i Frankrike, har Frankrike forklart invitert Kristin Skare Orgeret, professor ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved OsloMet.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.
Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.
