- Vi oppfordrer de folkevalgte til et krafttak for å sikre jenters seksuelle og reproduktive rettigheter og mulighet til å bli økonomisk uavhengige, skriver generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli i denne kronikken. Bakgrunnsfoto: Plan International

Om vi greier å styrke jenter og unge kvinner kan de selv ta grep, forme egne liv og utvikle egne samfunn. Derfor er dette Stortingsvalget så viktig.

Det er bred politisk enighet om at Norge skal arbeide for at verden skal nå FNs bærekraftsmål. Men de politiske partiene snakker lite om hva de ligger lengst etter på; nemlig likestilling mellom kjønnene på verdensbasis. Ingen land i verden har nådd målet, ifølge Equal Measures 2030, og det spøker for om vi i det hele tatt kommer til å klare det innen fristen.

Tre av fire unge som verken er under utdanning eller har jobb, jenter og unge kvinner, ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Vi vil måtte vente nesten 270 år før kvinner og menns økonomiske deltakelse og muligheter er likestilt om vi fortsetter i dette tempoet. At ingen av oss, heller ikke barna våre, skal få oppleve et fullt likestilt samfunn kan vi ikke akseptere.

Nå som valgkampen er på oppløpssiden og en ny regjering skal sette kurs for utviklings- og utenrikspolitikken de neste fire årene, forventer vi at norske politikere bidrar til å løfte verdens jenter.   

Utdanning alene er ikke nok

De sosiale og økonomiske konsekvensene av koronakrisen har slått arbeidet med likestilling og jenters rettigheter kraftig tilbake. For tenåringsjenter har konsekvensene vært spesielt store. Det rapporteres om en økning i tenåringsgraviditeter og økonomisk motiverte barneekteskap.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

FN har estimert at koronakrisen vil føre til 10 millioner flere barneekteskap de kommende årene, som kommer i tillegg til allerede anslått 100 millioner barneekteskap dette tiåret. Økningen er et synlig bevis på at jenter ikke bestemmer over egen kropp, ikke får fullføre skolegang og har redusert mulighet for jobb senere i livet. For millioner av jenter er veien ut av fattigdom og likestilling lukket for alltid.

Norge har lenge vært viktig pådriver internasjonalt for å styrke jenters rett til utdanning og få på plass en helhetlig seksualitetsundervisning. Men seksualitetsundervisning alene er ikke tilstrekkelig for å sikre jenters kontroll over egen kropp og eget liv. Heller ikke utdanning, da skolegang ikke er en garanti for lønnet jobb og økonomisk uavhengighet.

Jenters seksuelle og reproduktive rettigheter må garanteres

Som et foregangsland for jenters rettigheter forventer vi at Norge prioriterer jenter og kvinners rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Dette gjelder både i bistand og i det humanitære arbeidet hvor seksualisert vold forekommer hyppigere enn ellers.

Jenter trenger tilgang til trygg og alderstilpasset reproduktive helsetjenester. Dette krever ikke bare tilgang til prevensjonsmidler, men også at lokalsamfunnet og helsetjenester aktivt støtter jenters seksuelle rettigheter, gir informasjon og kunnskap om konsekvenser og valgmuligheter i tillegg til tilgang til helsetjenester for jenter og unge kvinner.  

Norge har forpliktet seg til å støtte seksuelle og reproduktive rettigheter og øke finansiering til FN systemet for å sikre tilgang til prevensjon. Men vi trenger mer.

– Jeg visste jeg var gravid allerede i juni 2020, sier Kadiguiata. Til tross for pandemien står hun på for å få utdanning, hun ønsker å skape seg en framtid for familien. Kadiguiata har fått barnets bestemor til å passe sin fire måneder gamle datter, slik at Kadiguiata kan studere. Bare i Burkina Faso har pandemien forstyrret skolegangen til over 5 millioner elever i landet, noe som gjør at risikoen for barneekteskap er mye høyere enn før. Foto: Plan International

Tradisjonelle og skadelige holdninger til jenters rettigheter må endres, noe som gjøres best av de som selv er tettest på. For at jenter skal kunne bestemme over egen kropp, for eksempel unngå tidlig graviditet og barneekteskap, må Norge øke finansiering til organisasjoner med sterk lokal tilknytning, som jobber direkte med tenåringsjenters seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter.

Folk har tillit til de lokale organisasjonene. Det er gull verdt. Når de også kjenner konteksten de opererer i, vil en styrking av disse lokale organisasjonene være effektivt for å skape varig holdningsendring.

Støtte til yrkesopplæring for jenter

Selv om jenter unngår tenåringsgraviditet, barneekteskap og fortsetter skolegangen, er det langt fra en garanti for jobb senere. Det er stor mangel på jobber i de fleste utviklingsland, og jenter stiller ofte bakerst i køen for å få jobb. En rekke undersøkelser viser at det tar lengre tid for unge kvinner å finne arbeid etter endt utdanning enn for unge menn. 

En studie fra universitetet i Cambridge i år, viser at overgangen til voksenlivet er spesielt vanskelig for de mest marginaliserte jentene i verden. Studien påpeker at dt trengs politisk vilje og globale systemforandringer for å oppnå endring. Mange unge kvinner er overrepresentert i uformelle og utrygge jobber. I tillegg møter de en rekke utfordringer,  eksempelvis om de ønsker å starte sin egen bedrift har de vanskeligere tilgang på startkapital.

På dette området kan Norge gjøre mer enn i dag. Støtten til relevant yrkesopplæring for jenter og unge kvinnelige entreprenører bør trappes betydelig opp. Det bør lages en egen ungdomssatsing for norsk bistand, med særlig fokus på jenters overgang fra utdanning til arbeidslivet. 

Satsingen må følges med økte midler til markedsrelevant yrkesopplæring gjennom samarbeid mellom sivilsamfunn, lokale myndigheter og privat sektor. Det bør også bygges en bedre bro til bistandsbudsjettets næringslivsstøtte, som gjentatte ganger har fått kritikk for å mangle konkrete tiltak og muligheter for å gi jenter arbeid.   

Norge stiller seg bak den globale ambisjonen om likestilling. Dette må i større grad være en gjennomgående satsning i utenriks- og utviklingsstrategien.  Selv om den nåværende humanitære strategien i stor grad ser utvikling og humanitært arbeid i sammenheng, fokuserer den primært på det humanitære. Derfor er det spesielt relevant å fremme jenter og unge kvinners rettigheter i det langsiktige utviklingsarbeidet i den kommende Stortingsperioden. 

Dette må gjennomsyre innsatsen bredt, som i FNs sikkerhetsråd hvor Norge bør ta et initiativ til å lage politikk som ivaretar jenters rettigheter og sikre dem bedre beskyttelse. 

Vi oppfordrer de folkevalgte denne høsten til å gjøre et internasjonal krafttak for å sikre jenters seksuelle og reproduktive rettigheter og mulighet til å bli økonomisk uavhengige.

Denne kronikken er skrevet av Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.


Kilder:   

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)