Bakgrunnsfoto: Wikimedia / Government Open Data License – India
- Annonse -

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Den 15. august i år feirer India 75 år som uavhengig stat. Dette preger i forbausende liten grad statsminister Narendra Modi og hans hindunasjonalistiske regjering. Valgseirene i februar-mars 2022 i fire av fem delstatsvalg styrket BJP-regjeringens sjøltillit ytterligere. Samtidig har en konflikt rundt forbud mot hijab for skolejenter i delstaten Karnataka fått hindunasjonalistene til nok en gang å rette skytset mot den muslimske minoriteten. Internasjonalt vil India inngå en bilateral handelsavtale med Russland utenfor de internasjonale bankenes SWIFT-system.

Mange indere vil i jubileumsåret se tilbake og med stolthet minnes heltehistoriene fra den langvarige frihetskampen mot britene. Ikke minst gjelder det Kongresspartiet (stiftet i 1885), som ledet den kampen. Men hindunasjonalistene, det være seg partiet BJP (Bharat Janata Party – Indias folkeparti, fra 1980) eller den ideologiske læremesteren RSS (Rashtriya Swayamsevak Sangh – Nasjonal organisasjon av frivillige, fra 1924), har ifølge en av Indias fremste historikere Romila Thapar knapt hatt noen rolle i denne delen av Indias historie.

Fra 1920-tallet utviklet RSS sin hindutva-ideologi, som i korthet går ut på å «gjenopprette» det hinduiske India, hvor historie, tradisjon og kultur fra en tusenårig tradisjon kulminerer i et Hindu Rashtra, hindunasjonen. Folk fra andre religioner som ikke vil underlegge seg dette, kan få lov å bo i landet, men vil ikke være en del av nasjonen. Med dette tankegodset ble kampen mot britene sekundær, og BJP har i stor grad arvet RSS nedvurdering av frihetskampens sentrale betydning for hva India er i dag og hvilke ideer og felles historie som samler landet.

BJP-regjeringen vil bruke jubileumsåret til å vise fram seg sjøl og alt hva de hevder å ha fått til: de skinnende tek-palassene, motorveier, flyplasser, prangende bygninger. Kjente bygninger fra britisk kolonitid får en ny make-up eller bygges om, og får navn etter hindureligiøse skikkelser. Selve parlamentet og presidentpalasset i New Delhi bygges om i det prestisjefylte Central Vista Redevelopment Project som koster enormt, men skal stå som et monument over BJPs innsats i minst 200 år.

Hijab i Karnataka

RSS og BJP har i stor grad livnært seg på konfliktsaker, særlig i delstater hvor de står sterkt. Førsteminister i Uttar Pradesh, munken Yogi Adityanath, som nettopp ble gjenvalgt, er en mester i å sette hinduer og muslimer opp mot hverandre. I 2002 startet han en organisasjon som hadde to hovedsaker: ku-aktivisme og kampen mot love jihad. Det har betydd voldelig, dels dødelig, jakt på muslimer som mistenkes for å ha slaktet ei ku, og på gutter som har blitt kjærester med hindujenter.

- Annonse -

I delstaten Karnataka har BJP styrt i bare tre år. Med delstatsregjeringen i ryggen har RSS igangsatt flere prosjekter, og den svært betente hijab-forbudet for jenter i statlige skoler må RSS ta mestedelen av æren for. Siden India ble selvstendig, ja også under britisk kolonistyre, har elever kunnet kle seg som de ønsker, det er et hovedtrekk ved den indiske sekularismen. Det har stort sett dreid seg om hodeplagg, siden skoleuniformer er vanlig i hele landet. Mens vestlig sekularisme betyr at religion har en tilbaketrukket rolle i samfunnet, har indisk sekularisme betydd en grunnlovsfestet likhet for alle til å dyrke sin religion på sin måte.

I januar bestemte ledelsen ved det statlige Junior college (praktisk utdanning etter 10 års skole) i kystbyen Udupi i Karnataka at muslimsk hodeplagg for jenter, i praksis hijab, ikke var tillatt. Karnatakas høyesterett opprettholdt retten til å forby hijab 15. mars, og begrunnet det med at hijab ikke var en «essensiell» del av islamsk religiøs utøvelse. Ulike typer sjal som hindu-jenter ofte går med, særlig på landsbygda, eller turbaner som sikher går med, blir ikke behandlet på samme måte.

Ikke uventet har hindunasjonalister stått fram som hijab-jentenes «frihetshjelpere». Jentene selv forteller i stor grad det samme som jenter med hijab i Norge: Det er deres selvstendige valg og at hijaben er en viktig del av deres identitet. De fleste indiske muslimer, uavhengig om de bruker hijab eller ikke, støtter disse jentene entusiastisk. De som har blitt intervjuet i mediene, har måttet tåle en storm av hets i media. Men de har ikke bøyd unna, og dermed blitt helter for mange.

Om fortellingen i framtidens India blir at BJP hjalp undertrykte muslimske jenter ut av tvangsplagget, eller at selvstendige muslimske jenter sto fast på sitt og vant fram, er usikkert. Men i slike saker har RSS millioner av aktivister å mobilisere, og de har forberedt seg godt. For mange RSS-folk har muslimer vært en «femtekolonne» siden 1947. India ble da delt i to, og muslimene fikk sin egen stat i Pakistan (og Bangladesh i 1971). Den dag i dag kan muslimer i India oppleve å bli oppfordret til å «dra hjem til Pakistan».

Russland/Sovjetunionen

Det var ingen overraskelse at India (og Kina) stemte avholdende i FNs sikkerhetsråd 25. februar til resolusjonen som krevde at Russland skulle stanse angrepet mot Ukraina, og trekke troppene ut. Elleve av Sikkerhetsrådets medlemsland stemte for. Russland nedla veto. India og Sovjetunionen/Russland har helt siden 1950-tallet hatt et handelssamarbeid, og inngått diverse freds- og vennskapsavtaler, avløst av strategiske partnerskapsavtaler fra år 2000. Som eneste alliansefrie land stemte India i februar 1980 mot en fordømmelse av Sovjetunionens invasjon i Afghanistan.

Ikke ett tilfelle av aggresjon fra Sovjetunionens eller Russlands side fra invasjonen i Ungarn i 1956 til tilintetgjørelsen av Grozny i Tsjetsjenia og annekteringen av Krim i 2014 er blitt fordømt av India. Indias konsekvente holdning – uavhengig av regjering – skyldes avgjørende bidrag fra Sovjetunionen til landets industrialisering, energisektor og oppbygging av hær, flyvåpen og marine. Den sovjetiske og russiske støtten til India i Kashmir-spørsmålet har også vært  avgjørende. Alle FN-resolusjoner som tok til orde for internasjonal intervensjon (1957, 1962 og 1971) i Kashmir ble stanset av Russlands veto i Sikkerhetsrådet.

Da India opphevet indisk Kashmirs særstatus ved å fjerne §370 i grunnloven i 2019, ymtet Kina frampå om om å behandle Kashmir på nytt i 2020. Russlands FN-ambassadør slo fast at «Kashmir er et indre anliggende som kun angår Indias egen grunnlov. Det er ikke noe tema for Russland». India har en halv million soldater i Kashmirdalen, som vokter på sju av delstaten Jammu&Kashmirs 14 millioner.

Tar India en risk når de går utenom det internasjonale betalingssystemet ved å la fire-fem indiske banker formidle valutatransaksjoner med rubler i betaling for olje og skaffe Russland  basisvarer som mat og klær, som Russland etter hvert vil mangle? President Joe Biden sendte en av sine rådgivere Daleep Singh til New Delhi for å uttrykke USAs misnøye med Indias «shaky» holdning. Men USA vil neppe skyve India over i Russland og Kina-båsen. Risken er ikke stor. Særlig ikke etter Indias klare fordømmelse av krigsforbrytelsene i ukrainske Bucha.


Forfatterne Elisabeth Eide og Terje Skaufjord. Foto: Res Publica

Denne kronikken er skrevet av Terje Skaufjord, forfatter av boka «India på vei mot hindunasjonalisme», sammen med Elisabeth Eide. Skaufjord er pensjonert lektor med historie som hovedfag. Han har siden 1970-tallet skrevet om internasjonale temaer i aviser og tidsskrifter, og hatt et særlig engasjement for afrikanske og asiatiske land.

Eide og Skaufjord har bodd, arbeidet og reist mye i India, men også i Afghanistan og Pakistan. Sammen har de skrevet Pakistan – midt i verden (2010) og Afghanistan – ingen fred å få (2014).

- Annonse -