John Færseth har nylig i vært i Moldova og rapporterer fra flyktningsituasjonen i landet.
– Først trodde jeg det var en øvelse, og la meg til å sove igjen, sier Katerina fra Mykolajiv.
Klokken fire om morgenen 24. februar ble hun vekket av sirener og eksplosjoner. Nå, noen uker senere, er mange av landsbyene rundt i ruiner. For et par dager ble en tietasjes boligblokk få kvartaler fra der hun bor, ødelagt av en russisk rakett. Mange frykter at husene deres kan bli truffet når som helst.
– Vi har mye angst og uro i oss, sier 72 år gamle Oleg. Han har kommet sammen med datteren Anna og barnebarnet Anatolij. Kjøreturen har vært tøff for Anatolij, som er i sjokk og spiser lite.
Historiene deres er unike og samtidig de samme som for tusenvis av andre ukrainere som har fått livet sitt knust til det ugjenkjennelige de siste seks ukene. Den russiske invasjonen har også hatt store konsekvenser for Moldova, ett av Europas aller fattigste land.
Vanligvis er befolkningen i Moldova rundt 2,6 millioner. Men i løpet av få uker har den økt med flere prosent. Mer enn 400.000 flyktninger har kommet fra Ukraina. Selv om mange reiser videre til Tyskland, Slovakia, Romania og andre europeiske land, befinner 92.000 seg der akkurat nå. De som blir værende, er ofte dem som ikke har venner eller familie i EU-land, eller som ønsker å vende tilbake så fort som mulig.
Bilene står fortsatt i kø ved grensepasseringen i Palanca, et par timers kjøretur fra Chisinau, selv om de er langt unna de kilometerlange køene man kunne se for noen uker siden. På en improvisert bussholdeplass en kilometer borte deler hjelpeorganisasjoner ut varm mat, såpe og annet flyktningene trenger. Organisasjonen Telekommunikasjon uten grenser står for internett, slik at de kan kontakte familie og venner. To ganger om dagen tar busser med seg flyktningene videre til Chisinau.
Dirk Schneider har kjørt hele veien fra Karlsruhe med nødhjelp. Nå ser han etter flyktninger som vil være med tilbake i minibussen. Han får snart med seg Maria og datteren Lisa, som har kjørt hele veien fra Dnipro. Mannen måtte forlate dem på grensen. De er på vei til Slovakia, der de har venner.
De som drar tilbake
Køen av biler og mennesker som skal motsatt vei, tilbake til Ukraina, er nesten like lang denne dagen. De siste par ukene har nemlig minst 30000 flyktninger vendt tilbake, til tross for advarsler. De fleste er fra Odesa-regionen, der ting har vært forholdsvis rolig. Mange vil hjem til familiemedlemmer som fortsatt er i Ukraina, eller har barn som vil tilbake til skole og venner.
Trolig er det også en del som tar kortere turer over grensen, for å få tilgang til bankkontoer i Ukraina eller kjøpe mat og drivstoff i Moldova før de vender tilbake til Ukraina.
For Olga, som tar farvel med familiemedlemmer som hun har bodd hos siden 26. februar, er det av nødvendighet.
– Jeg er veldig redd, men jeg må tilbake for å jobbe på markedet. Jeg kan uansett dra tilbake til Moldova hvis det blir nødvendig, sier hun med tårer i øynene før hun går til fots mot grensepasseringen.
Kan ikke reise tilbake til Kherson
Halvveis mellom Palanca og Chisinau har et barnehjem blitt omgjort til midlertidig flyktningmottak. 54 år gamle Larisa har vært her i en måned. Hun kaller seg internasjonal. Som liten jente tok moren henne med til Usbekistan, der hun har bodd det meste av livet. Moren, som hadde røtter i Ukraina, flyttet tilbake til Kherson-regionen i 2003. Larisa kom etter for et par år siden, for å ta seg av den nå 85 år gamle moren som var syk og ikke klarte seg alene lenger.
Nå er landsbyen Posad Pokrovskoje nesten helt ødelagt. For en måned siden gikk ukrainske soldater fra hus til hus, og bad alle som ønsket det om å bli med. Etter å ha hvilt ut i en barnehage i Mykolajiv, fikk Larisa og moren hjelp av frivillige til å komme seg til jernbanestasjonen i Odesa. Der måtte de finne ut hva de skulle gjøre videre.
– Siden moren min er såpass gammel, kunne vi ikke dra veldig langt. Så vi dro hit, hvor det er trygt og samtidig ikke så langt borte. Helt til siste øyeblikk kunne jeg ikke tro at noe sånt kunne skje i et europeisk land der folk er velutdannede og godt informert. Særlig ikke like ved der jeg selv bodde. De bomber hele tiden, alle landsbyene rundt er helt ødelagt nå. Det er helt forferdelig, sier Larisa.
Larisa er svært bekymret for hva som vil skje med dem.
– Jeg kan ikke ta med moren min tilbake nå. Russerne slipper ikke folk inn eller ut. Og all infrastrukturen i landsbyen er ødelagt – det finnes hverken gass, vann, apotek eller elektrisitet der. Hun er veldig gammel, og kan ikke klare seg der selv. Stesøsteren min er fortsatt i Kherson, men kan ikke komme seg ut siden byen er blokkert. Så den eneste muligheten er å ta moren min med meg tilbake til Tasjkent, men vi mangler både penger og pass til moren min, sier hun.
— Stolt over regjeringen akkurat nå
I Chisinau er rundt 500 ukrainere innlosjert i konferansesenteret Moldexpo, som har stått tomt siden koronapandemien begynte i 2020.
Moldexpo ble gjort om til et midlertidig sykehus tidlig i koronapandemien, da ingen visste hvor mange som ville bli syke. Derfor fantes det allerede adskilte rom med senger, toaletter og bad til et stort antall mennesker.
Så mange har meldt seg frivillig til å hjelpe til, at man har måttet avvise mange. Folk kommer også med klær, hygieniske artikler, bleier og annet til flyktningene, som i mange tilfeller ankom i vinterklær. Selv pensjonister som bare får utbetalt 2.000 lei (1.000 kroner) i måneden, har tatt inn flyktninger og gitt dem husrom og mat.
Det er vanskelig å finne noen som er uenige i at både samfunnet og myndighetene har håndtert situasjonen eksemplarisk. Så eksemplarisk at menneskerettsadvokaten Mihail Gorincioi som har besøkt grensen ved Palanca flere ganger, er overrasket.
– Jeg er stolt over regjeringen vår akkurat nå, selv om internasjonale organisasjoner også er inne og hjelper. Politi og grensevakter er også greie og hjelpsomme, og klare til å hjelpe mødre med barn med bagasjen.
Også FNs organisasjon for flyktninger (UNHCR) roser Moldova:
– Myndighetene har holdt grensene åpne, og tatt ansvar for registrering, mottakelse, innkvartering og beskyttelse av flyktningene. Den solidariteten myndighetene, lokalsamfunn, organisasjoner og mange andre har vist er enorm, og UNHCR er takknemlige mot alle som har holdt grensene og hjertene åpne for folk i nød, skriver en talsperson for UNHCR i en e-post til Transit magasin.
Myndighetene har gjort unntak fra vanlige regler, både når det gjelder ukrainske borgere som kan krysse grensen uten andre dokumenter enn fødselsattest, og utenlandske statsborgere.
– I starten var det et stort problem med studenter fra Asia og Afrika, som manglet moldovsk visum. Den eneste måten de kunne komme inn i landet på, var ved å søke om asyl. Og de fleste ville bare komme seg videre til Iaşi i Romania og ta fly hjem derfra, siden det er dyrt å fly fra Moldova når luftrommet over Ukraina er stengt. Men etter noen dager bestemte myndighetene seg for å midlertidig droppe alle restriksjoner, slik at det ikke er noen forskjell mellom ukrainere og andre nasjonaliteter.
Stanislav Pavlovschi er tidligere politiker, menneskerettsaktivist og justisminister. Han berømmer også innsatsen til myndighetene, men trekker også frem vanlige moldovere.
– Folk føler ikke at det er noe problem, det er ingen flyktninger som tigger i gatene. Selv om landet er fattig og har få ressurser, deler vi det vi har. Folk dro til grensen, og hjalp med transport og med å finne hoteller og bolig.
Samtidig har enkelte forsøkt å sko seg økonomisk. De første dagene tok enkelte taxiselskaper 500 euro for å kjøre en familie til Chisinau. Dette utløste sterke reaksjoner, og tok raskt slutt. Men månedsleien for leiligheter i Chisinau har gått voldsomt opp, og har blitt for dyr for mange flyktninger. Det er også bekymring for at noen kan benytte seg av situasjonen til å drive menneskesmugling og menneskehandel.
Bjørnen i rommet
– Presidenten og regjeringen begynte kanskje to måneder før å forberede seg på en eventuell krise. De var selvsagt ikke informert om at invasjonen ville komme, men de prøvde å være klare for et eller flere mulige scenarioer. Vi hadde begrensede ressurser, men var forberedt, sier parlamentsmedlemmet Oazu Nantoi fra regjeringskoalisjonen ACUM.
Det har vært lite protester fra opposisjonen mot regjeringens politikk. Samtidig er det dem som mener ting kunne gått annerledes om de hadde sittet ved makten.
— Jeg vil helst ikke tenke på hvordan det ville ha gått hvis den forrige regjeringen fortsatt hadde hatt makten nå. De ville trolig reagert med å stenge grensen, sier en kilde som ønsker å være anonym.
Konflikten i Ukraina preger nemlig Moldova på mer enn en måte. Selv om landet ble uavhengig da Sovjetunionen kollapset i 1991, er Russland fortsatt den allestedsnærværende elefanten – eller bjørnen – i rommet.
Siden 1991 har Moldova vært svært polarisert, og den politiske pendelen har svingt mellom prorussiske og proeuropeiske krefter.
I 2020 ble den reformvennlige kandidaten Maia Sandu fra Partiet for handling og solidaritet valgt til president. Siden 2021 har partiet også hatt flertall i parlamentet. Partiet ønsker å rydde opp i den omfattende korrupsjonen og ta Moldova nærmere Europa.
I øst, mot grensen til Ukraina, ligger opprørsrepublikken Transnistria. I år er det tretti år siden Transnistria ble opprettet som den første slike republikken i Russlands naboland. Den er base for russiske styrker, og fungerer som en permanent blokkering av moldovsk medlemskap i EU og NATO. Da invasjonen begynte, fryktet mange at Transnistria kunne bli annektert av Russland hvis russiske styrker tok Odesaregionen, eller at Odesaregionen kunne bli angrepet av styrker fra Transnistria.
Moldova er også avhengig av gass fra det statlige russiske selskapet Gazprom, og mye av elektrisiteten kommer fra et gasskraftverk i Transnistria. Dette begrenser handlingsrommet til regjeringen i Moldova, som ikke har innført sanksjoner mot Russland bortsett fra å ikke tillate at Russland bruker bankvesenet til å omgå sanksjoner i andre land.
Prisen på gass har steget kraftig siden starten på krigen. Det samme har prisene på mat og medisiner. Mange er også redde for at det skal bli vanskelig for alle moldoverne som jobber i Russland å sende penger hjem.
Konsensus i samfunnet – men ikke i politikken
Oazu Nantoi mener at mens folk og samfunn er forent om å hjelpe flyktningene, venter russiskvennlige krefter og ser hvordan det går i Ukraina.
Det Kreml-vennlige sosialistpartiet til tidligere president Igor Dodon er fortsatt det største opposisjonspartiet. Det har forholdt seg rolig siden begynnelsen på den russiske invasjonen, bortsett fra et par demonstrative handlinger som da de insisterte på at ett minutts stillhet for ofrene for massakren i Butsja, i stedet skulle være til minne om alle som har blitt drept på begge sider siden 2014.
– De første dagene ventet de trolig på at Ukraina skulle kollapse, og at russiske tropper skulle komme hit. Jeg er overbevist om at hvis Russland hypotetisk skulle vinne i Ukraina, vil de bli svært aktive og prorussiske igjen.
Sprer konspirasjonsteorier og feilinformasjon
Lilia Zaharia fra presseorganisasjonen Association of Independent Media forteller at politikere fra det prorussiske sosialistpartiet fortsatt eier fire TV-kanaler, som alle formidler Kremls versjon av krigen.
Publikum er særlig den russiskspråklige befolkningen, som utgjør rundt 16 prosent. Det inkluderer den gagausiske minoriteten, som er tyrkisktalende og ortodoks-kristne og ofte snakker bedre russisk enn rumensk. Mange russiskspråklige støtter Moskvas versjon av krigen, selv om de er sympatiske til flyktningene.
Også enkelte prester fra den ortodokse kirken, som er underlagt patriarken i Moskva, har forsvart invasjonen og spredt konspirasjonsteorier om biovåpen-laboratorier i Ukraina.
– Det er en stor kløft mellom rumensktalende, som har flere alternativer å velge mellom, og de russisktalende som bare får informasjon fra Kreml, sier Lilia Zacharia.
Siden krigen begynte, har det vært økt aktivitet på appen Telegram og andre sosiale medier. Selv parlamentsmedlemmer fra Sosialistpartiet har spredt falske nyheter om flyktningene.
– De forsøker å rettferdiggjøre Russlands begrunnelser for krigen, og kaller ukrainske flyktninger nazister og fascister.
De siste to månedene har det også dukket opp flere Kreml-vennlige nettsteder, som Lilia Zaharia mener er tilknyttet dette partiet.
– Det er særlig to fortellinger som har blitt spredt. Det ene er at antallet koronatilfeller har økt, noe som ikke stemmer ifølge tall fra helsedepartementet. Det andre er at flyktningene har ført med seg økt kriminalitet, bryter seg inn i leiligheter og stjeler fra butikker. Men tall fra innenriksdepartementet viser at dette heller ikke stemmer.
Samtidig mener Lilia Zacharia at desinformasjonen har hatt begrenset effekt når det gjelder flyktningene.
– Heldigvis for landet vårt bor mange av flyktningene hjemme hos folk. Dette har gjort at de fleste forstår hva krigen dreier seg om, mener hun.
Fakta: Moldova og Transnistria
- Moldova har i dag anslagsvis 2,6 millioner innbyggere, samtidig som flere hundre tusen moldovere bor og arbeider i utlandet.
- Det meste av dagens Moldova tilhørte historisk fyrstedømmet Moldova, som etter hvert ble en vassalstat under det ottomanske imperiet. I 1812 ble den østlige delen av fyrstedømmet innlemmet i Russland, under navnet Bessarabia. Fra 1918 til 1940 var Bessarabia en del av Romania, før området ble innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
- Moldova blir regnet som Europas fattigste land sammen med Ukraina, og også som ett av de mest korrupte.
- Rundt tre fjerdedeler av befolkningen er etniske moldovere, mens rundt 14 prosent er ukrainere eller russere. Det er også en rekke andre etniske grupper i landet, den største av disse er gagauserne i sør.
- Rundt 78 % er etniske moldovere, og rundt 14 % ukrainere og russere.
- Landets offisielle språk er rumensk, og rundt 78% har rumensk som førstespråk. Noen definerer de moldovske dialektene av rumensk som et eget språk, noe som i seg selv er et politisk spørsmål som det er knyttet en del kontrovers til.
- Utbryterrepublikken Transnistria (også kalt Trans-Dniestr, på russisk Pridnestrovie) ligger mellom Ukraina i øst og elva Dnestr i vest, med unntak av et lite område vest for elva. Republikken er ikke internasjonalt anerkjent, og både FN og moldovske myndigheter ser på den som en del av Moldova. Republikken er i praksis uavhengig, med Tiraspol som hovedstad og Vadim Krasnoselskij som president.
- I 2018 hadde Transnistria rundt 469.000 innbyggere, men også der er utvandringen betydelig.
- Transnistria erklærte seg selvstendig fra Moldova 2. september 1990. I kjølvannet fulgte Transnistria-krigen, der sovjetisk-russiske styrker involverte seg på Transnistrias side. En våpenkvile ble inngått 21. juli 1992, og underskrevet av Russlands president Boris Jeltsin og Moldovas president Mircea Snegur.
- I mars 2014, rett etter at Russland hadde annektert Krim, fikk moldovere visumfrihet til EU.
- 27. juni 2014 signerte Moldova og EU en assosiasjonsavtale og en omfattende frihandelsavtale, fremskyndet av Ukraina-krisen.
