Englene i Nice gråter – igjen

KRONIKK: 5. september starter rettssaken mot terroristen som angrep Nice i 2016. Nå gjør innbyggerne seg klare for en rettssak som ventes å vare i tre måneder.

Denne kronikken er skrevet av Vibeke Knoop Rachline og Franck Orban.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Rettssaken mot gjerningspersonene bak attentatet i Nice 14. juli 2016 starter 5. september 2022 i Paris i samme rettssal som for rettssaken for angrepene i Paris i november 2015. Angrepet i Nice kastet en skygge over et område som er verdenskjent for sitt navn: «Englenes vik». Nå gjør innbyggerne seg klare for en rettssak som ventes å vare i tre måneder.

865 personer er fornærmede i saken – med i alt 40 ulike nasjonaliteter. De gruer seg til å gjenoppleve et traume som rystet alle som befant seg på strandpromenaden på nasjonaldagen for seks år siden. Med et håp om at uavklarte spørsmål vil få svar.

Klar varsko

Angrepet i Nice føyde seg i en rekke terrorangrep mot Frankrike i 2015-2016. Det startet med angrepene mot Charlie Hebdo, Montrouge og Hyper Cacher i Paris 7-9. januar 1995, der 17 personer ble drept. Så ble Hervé Cornara drept og halshogget i Chassieu i Auvergne-Rhône-Alpes regionen 26. juni 2015. Gjerningsmannen prøvde i tillegg å sprenge en fabrikk som lagde gassflasker. Han ble pågrepet.

13. november 2015 skapte seks simultane angrep i sentrum av Paris en krigstilstand hovedstaden ikke hadde sett siden 2. verdenskrig. 9 jihadister drepte 130 personer og såret 350. Rettssaken mot det eneste overlevende medlemmet av kommandoen, Salah Abdelslam, og et titalls støttespillere, ble avsluttet 29. juni og endte med lange straffer.

13. juni 2016 ble et politipar myrdet hjemme i Magnanville i Île-de-France. Gjerningsmannen ble drept. 12 dagen etter attentatet i Nice ble en prest drept og halshogget i Saint-Etienne-du-Rouvray i Normandie. De to gjerningsmennene ble drept.

Disse angrepene viste to ting. Den ene var at hele Frankrike var truet, og ikke bare Paris. Det andre var at terroristenes modus operandi varierte fra å være planlagt fra Syria og utført av veltrente terrorister til å bære preg av enklere angrep utført av individer med mer eller mindre formell kobling til terrorgrupper som IS eller Al Qaida.

Denne kronikken er skrevet av Vibeke Knoop Rachline og Franck Orban.

Tragedie på nasjonaldagen

Varskoene var klare. Men ble de hørt? Attentatet i Nice i 2016 kom som et lynnedslag fra klar himmel. En grunn til det kan være at franskmenn levde i konstant frykt for angrep under EM i fotball, som landet arrangerte i tidsrommet 10. juni- 10. juli. Oppmerksomheten var spesielt rettet mot sikkerheten inn på stadion og i såkalte «fansoner» hvor folkemassen samlet seg for å se på kamper. Konkurransen forløp heldigvis uten at noen angrep fant sted.

Nasjonale og lokale myndigheter pustet lettet ut – for tidlig. En uke etter at Frankrike erklærte en internasjonal allianse mot IS i september 2014 oppfordret deres talsmann Abu Muhammad Al-Adnani alle muslimer til å forsvare IS ved å drepe ikke-muslimer i vestlige land med alle midler. Det inkluderte bruken av bil for å meie ned sivile, eller en enkel kjøkkenkniv.

Oppfordringen ble hørt av Mohamed Lahouaiej-Bouhlel. Han brukte kun 139 sekunder for å drepe 86 individer og skade 450. Hans 20 tonn tunge lastebil pløyde gjennom folkemengden som var samlet på strandpromenaden i Nice for å se på fyrverkeriet som ble avfyrt fra havet i anledning Frankrikes nasjonaldag. Denne måten å bruke bil på til terror var hittil ganske ukjent i Europa, men ikke i Midtøsten.

Lyn-radikalisering?

Den 31 år gamle fransktunisieren bosatt i Nice ble raskt nøytralisert av politiet. Før han ble drept klarte han å avfyre flere skudd mot politiet. Han hadde også en udetonert granat på seg. Hans personlighet vekker interesse. Han var ikke fulgt opp pga. antatt radikalisering og stod ikke i det såkalte «S»-registeret for radikaliserte. Derfor kunne han gå lett under radaren.

Hans motiv for angrepet var uklart. Lahouaiej-Bouhlels liv var preget av kriminalitet, konebanking, vektløftning, alkohol-og narkotika misbruk, hyperaktivt sexliv og lav eller ingen interesse for religion. En psykiatrisk kartlegging utført noen år før angrepet viste klare tegn på personlighetsforstyrrelse. Hans radikalisering skal ha skjedd i rekordfart.

Rundt 1. juli oppsøkte han jihadi-propaganda på nettet og begynte å planlegge angrepet. Han bestilte en 19-tonn fryselastebil den 4. juli og hentet den den 11. I forkant av angrepet var han gjentatte ganger på rekognosering på strandpromenaden, hvor han tok selfies av seg selv. Det er altså ingen tvil om at attentatet var planlagt fra hans side, men det som sjokkerer er det usedvanlige korte tidsrom mellom «omvendingen» og angrepet.

Ubesvarte spørsmål og hån i sosiale medier

Igjen står vi foran en rettssak hvor gjerningsmannen er død. Syv menn og én kvinne sitter likevel på tiltalebenken, hvorav fire er tiltalt for medvirkning til terror. Domsavsigelsen ventes 16. desember og vil trolig ha et annen alvorlighetsgrad enn det som var tilfellet for rettssaken i Paris.

De fornærmede håper å få svar på flere spørsmål. Et av dem er om Lahouaiej-Bouhlel utførte terrorhandlingen alene eller ikke. I likhet med Behring Breivik i Norge i 2011 forsøkte han å spre tvil om at han hadde medsammensvorne. Et annet spørsmål er om angrepet 14. juli var det eneste, eller om han hadde planlagt ett angrep til i august. Spørsmålet om hvor lenge han vurderte å slå til er også relevant, siden man fant stoff om feiringen av 14. juli 2015 på promenaden i Nice både på hans mobiltelefon og datamaskin. Til slutt antyder oversikten over websider Lahouaiej-Bouhlels var innom på sin mobiltelefon og PC at han var mer fascinert av ekstrem vold enn av religion eller ideologi. Etterforskningen fant ingen form for tilslutning til IS eller Al Qaida fra ham.

Var han terrorist eller bare pervers-narsissistisk? Kun noen dager før rettssaken begynner startet noen en motbydelig kampanje på Twitter, der det er ofrene som henges ut, blant annet for fascisme. Det er ikke første gang terrorofre blir gjenstand for slike kampanjer. Av en eller annen sykelig grunn tiltrekker de fascinasjon, skyld og misunnelse.

For å snakke om avrundingen av rettssaken i Paris 29. juni og drøfte potensielle likheter og ulikheter mellom angrepet i november 2015 i Paris og angrepet i Nice i juli 2016, har Frankrike forklart invitert Vibeke Knoop Rachline, frilansjournalist og forfatter.

HØR UKAS EPISODE AV FRANKRIKE FORKLART:

Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Følg med på vår Facebook-side og på vår webside: https://www.hiof.no/lusp/slik/forskning/grupper/areas/podcast-frankrike-forklart/

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.