Av: NTB-AFP
Rutte har kalt omtalte mandagens tale som et «meningsfylt øyeblikk». Samme dag besøker nederlandske ministre landets karibiske øyer og den tidligere kolonien Surinam.
Det er ikke klart om Rutte faktisk kommer til å be om unnskyldning allerede mandag. Sist uke sa han at han ikke ville røpe innholdet i talen på forhånd. Lokale medier sier det er svært sannsynlig at han vil gjøre det.
Bryt lenkene
Da finansminister Sigrid Kaag var på offisielt besøk i Surinam forrige uke, sa hun at en prosess vil lede fram til «et annet utrolig viktig øyeblikk 1. juli neste år».
Den dagen skal etterkommere etter det nederlandske slaveriet i Surinam feire at det er 150 år siden praksisen opphørte. Den årlige feiringen er kjent lokalt som «Keti Koti» (Bryt lenkene).
Om Rutte skulle si unnskyld allerede nå, er det en del som vil være misfornøyd. Både berørte land og grupper mener det vil være et resultat av hastverk. ved å unnlate å ta de berørte skikkelig med i prosessen, vil den ha en bismak av vedvarende kolonialisme, mener kritikerne.
Storhetstid bygget på slaveri
Nederlands «gylne tidsalder» på 1500- og 1600-tallet ble i stor grad finansiert av en slavehandel der 600.000 afrikanere ble sendt til landets kolonier, først og fremst i Karibia og Sør-Amerika.
Da det nederlandske imperiet var på sitt største, inkluderte koloniene Surinam, den karibiske øya Curaçao, Sør-Afrika og Indonesia.
De siste årene har Nederland begynt å bearbeide det faktum at historiske byer og museer som i dag er fylt med mesterverk av Vermeer og Rembrandt, i stor grad er bygget på penger tjent på slavehandel og slavers arbeid. Flere byer har allerede sagt unnskyld, blant annet Amsterdam, Haag og Utrecht.
Rutte har tidligere strittet imot og blant annet sagt at slaveriet ligger for langt bak i tid, og at et «unnskyld» kan føre til ny spenning i et land der ytre høyre står sterkt.
– Vil ikke godta
Men kursendringen blir altså ikke godt tatt imot av alle.
– La meg gjøre det helt klart at vi kommer ikke til å godta en beklagelse med mindre vår rådgivende komité har diskutert det og vi som land har diskutert det, sier statsminister Silveria Jacobs på Sint Maarten. Den karibiske øya er delt mellom Nederland og Frankrike.
Mandag kommer ministre fra Nederland til Surinam, Bonaire, Sint Maarten, Aruba, Curaçao, Saba og Sint Eustatius «for å diskutere regjeringens response og hva den betyr» etter statsminister Ruttes tale.
Slaveriet ble formelt avskaffet i Surinam i 1963, men i praksis tok det ikke slutt før etter en «overgangsperiode» på ti år.
Grupper som ivaretar minnet om slaveriet sier en unnskyldning bør komme på 150-årsdagen neste år, ikke på det de beskrive som «den vilkårlige datoen» 19. desember i år.
(©NTB)
