Ukas lederartikkel er skrevet av Kristina Quintano, fast middelhavskorrespondent og kulturkommentator for Transit Magasin.
Det er 8.mars og tankene går til alle de millioner av kvinner verden over som ikke har det privilegiet at de kan gå i tog for sine egne rettigheter:
Alle de kvinnene som har mer enn nok med å gå en mil hver dag for å hente vann.
Alle de kvinnene som på grunn av humanitære overgrep og menneskerettighetsbrudd ikke kan gå under noen parole.
Jeg går for Afghanistans kvinner som ikke har lov til å gå på universitetet.
Jeg går for Syrias kvinner som er blant de i verden som opplever størst brudd på menneskerettigheter.
Jeg går for Irans kvinner som ikke har lov til å danse og synge.
Jeg går for Palestinas kvinner som ikke har lov til å skrive dikt om motstand.
Jeg går for Eritreas kvinner som blir tvunget inn i livsvarig militærtjeneste.
Jeg går for Bangladesh kvinner som ikke har lov til å publisere skeiv litteratur.
Jeg går for Somalias kvinner som risikerer dødsstraff om de selv er skeive.
Jeg går for Den Sentral-Afrikanske republikks kvinner der 61% av kvinnene mellom 14 og 20 år er gift før de er 18.
Jeg går for Djiboutis kvinner som opplever grov kjønnslemlestelse ned i ung alder.
Jeg går for Sør-Sudans kvinner som er blant de i verden med størst fare for å dø av svangerskap og fødsel.
Jeg går for Burundis kvinner som forsøker å gi barna sine mat i ett av verdens fattigste land.
Jeg går for Ukrainas kvinner som er på topp i verden når det gjelder trafficking og sex handel.
Jeg går for Libyas kvinner som blir solgt på slavemarkeder og blir massevoldtatt ti ganger før lunsj.
Jeg går for de kvinner som er på flukt og for dem som ikke engang våger å flykte.
Jeg går for de som drukner i natt fordi vi nekter å la dem gå over våre grenser.
Jeg går for de syriske kvinnene på bildet som har bodd ti år i telt i Libanon og som ved nyttår mistet all internasjonal bistand fordi noen andres krig ble prioritert.
FN anslår at vi ikke kan nå full likestilling før om tre hundre år. Det er mange skritt igjen, det er bare å fortsette å gå.
Så samtidig som vi kjemper for våre rettigheter her i Norge må vi ikke et eneste øyeblikk glemme å gå for de som ikke har noe sted å gå!
Som kvinner må vi heve stemmen hver dag og kraftfullt rope at ingen er fri før alle er fri, og vi må gå samover!
Kvinne, liv, frihet,
Gratulerer med dagen!
LES OGSÅ:
