Niloofar Hamedi, Elaheh Mohammadi og Narges Mohammadi ble alle tildelt Unesco/Guillermo Cano World Press Freedom Prize in absentia tirsdag kveld. 3. mai er Verdens pressefrihetsdag.
– De betalte en høy pris for sin vilje til å rapportere og få fram sannheten. Og vi ønsker å hylle dem for det og sikre at stemmene deres fortsetter å gi gjenlyd verden over til de er i trygghet og frihet, sa juryens leder Zainab Salbi da prisen ble kunngjort i New York.
Juryen påpeker at rapporteringen deres har bidratt til at kvinner gikk i bresjen for masseprotestene i Iran i fjor høst.
Narges Mohammadi er en av Irans mest kjente menneskerettsaktivister. Hun har skrevet for en rekke medier og soner nå en dom på 16 års fengsel.
Elaheh Mohammadi og Narges Mohammadi fikk internasjonal oppmerksomhet da de rapporterte om den unge kvinnen Mahsa Amini, som døde etter å ha blitt pågrepet av iransk moralpoliti for ikke å ha skjult håret godt nok og dermed ha brutt Irans strenge kleskode for kvinner.
Hamedi ble pågrepet rett etter at hun skrev om dødsfallet, mens Mohammadi ble pågrepet etter at hun skrev om begravelsen.
Iranske myndigheter anklager alle tre for å være «utenlandske agenter» og hevder de truer den nasjonale sikkerheten.
Prisen har blitt delt ut årlig siden 1997
UNESCOs pressefrihetspris deles formelt ut den 3. mai hvert år, på Verdens dag for pressefrihet. Prisen kalles også for Guillermo Cano World Press Freedom Prize. Prisen er oppkalt etter den colombianske journalisten ved Guillermo Cano Isaza, som ble drept 17. desember 1986, foran kontoret til avisen der han jobbet, El Espectador, i Bogotá.
Prisen ble opprettet av UNESCOs styre i 1997, og hedrer hvert år en person, organisasjon eller institusjon som har gjort en fremragende innsats for å forsvare eller fremme pressefrihet hvor som helst i verden, og særlig under risiko og fare. Prisen er finansiert av Cano-stiftelsen (Colombia) og Helsingin Sanomat-stiftelsen (Finland).
