Dette er historien om Malawis barnehelse-revolusjon

Hvordan kunne et lutfattig land i Afrika redusere barnedødeligheten med to tredeler i løpet av bare 20 år?

UTDANNING: Omfattende opplæring og kursing av nye sykepleiere og jordmødre er en viktig del av for historien om Malawis barnehelserevolusjon. Harriet Amon Mpungwe er en av dem som har fått opplæring. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann
Annonse
UTDANNING: Omfattende opplæring og kursing av nye sykepleiere og jordmødre er en viktig del av for historien om Malawis barnehelserevolusjon. Harriet Amon Mpungwe er en av dem som har fått opplæring. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann

Som dukker på utstilling i en gammeldags norsk lekebutikk. På rad og rekke. I hver sin trekasse. I virkeligheten: bittesmå helt ferske verdensborgere, født til å leve i et av verdens aller fattigste land.

Men samtidig utrolig heldige, fordi de er født i dag – og ikke for 20 år siden.

Like ved de nyfødte, premature barna og deres mødre står det en sykepleier og passer på. Få meter fra trekassene finnes det også oksygenapparater, kuvøser og annet utstyr. Oksygenapparatene surrer og går, som en hjelp for små mennesker med svake lunger. 

«High Risk Unit»

Vi er på fødeavdelingens «High Risk Unit», på et sykehus noen kilometer utenfor byen Zomba i Malawi, for å rapportere om framskrittene innen barnehelse i Afrika. Knapt noe afrikansk land har klart det bedre enn jordbrukslandet Malawi. 

– Jeg følte veene komme, så jeg skyndet meg. Heldigvis er ikke landsbyen så langt unna sykehuset, sier moren Dyna Witnes. 

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Hun sitter med et bittelite nydelig spebarn ved brystet. Barnet er bokstavelig talt: «en neve stor». Dette er hennes fjerde barn. «En gutt», smiler hun. «Født noen uker for tidlig.» 

– Jeg skjønte det var «for tidlig»

Landsbybonden Dyna er i slutten av 20-årene og framstår som en trygg og reflektert kvinne. Hun hadde kunnskap og var fullt klar over risikoen. Før hun kom hit til St. Luke’s-sykehuset for å føde barnet sitt, hadde hun allerede gått til flere svangerskapskontroller. 

De andre tre barna har hun født hjemme. Men denne gang dro hun til sykehuset – etter at mannen hennes hadde ordnet transport. 

– Jeg skjønte jo at det var «for tidlig». Derfor pakket jeg tingene og kom meg hit. 

Hun ser fornøyd ut der hun sitter, mens det lille guttebarnet sutter fornøyd på  brystet. Oksygenapparatet, morens kroppsvarme og det helsebringende melkefylte brystet er foreløpig blant de viktigste tiltakene for at Dynas barn skal holde seg frisk og vokse.   

Må være minst 2,5 kilo

Trolig må Dyna og barnet hennes bli på sykehuset i 3-4 uker, under observasjon og i påvente av at barnet legger på seg. 

– Barna må være over 2,5 kilo, før vi anser at det ikke lenger er høy risiko, forklarer den mannlige sykepleieren Noel Chikaonda.

Ved siden av daglig overvåkning og assistanse er oppgavene hans også å gi mødrene nødvendig informasjon om ernæring, infeksjonsfarer og hygiene. 

– For de for-tidlig-fødte er det særlig viktig å passe på å gi barnet nok varme. Mister barnet varme går det utover pusteevnen. Morens egen kroppsvarme er det beste hjelpemiddel, sier han. 

Dødsrisiko: 37 ganger mer enn i Norge

St. Luke’s-sykehuset dekker en befolkning på rundt 90.000 mennesker i landsbyene rundt Zomba og Machinga. Det eies av organisasjonen CHAM. Denne ikke-statlige kristne organisasjonen, som er Kirkens Nødhjelps mangeårige partner, driver over 200 helsefasiliteter rundt om i landet.

I tillegg samarbeider den tett med myndighetene. Hver og en av disse sykehusene, samt de mange helsesentrene og helsepostene, er små brikker i det store puslespillet som er lagt i Malawi de siste årene. 

I 1998 var det nærmere 190 dødsfall for hvert tusende barn under 5 år i Malawi, ifølge Unicef (se graf). Et ekstremt og dramatisk høyt tall. I Norge var det til sammenligning 5,1 per 1000 samme år – og i dag: 2,6 per 1000.

Ikke bare har det fattige Malawi hatt rask framgang i å redusere barnedødelighet. Det fattige landet gjør det også langt bedre enn gjennomsnittet for afrikanske land. Grafikk: Bistandsaktuelt

Bak tallene skjuler det seg et hav av menneskelig sorg og savn – for hver og en av familiene som ble rammet. 

1999: en plan for endring

Men noen la en plan. For endring. For en storstilt helsedugnad og redningsaksjon. I 1999 kom den på plass. Malawiske helsemyndigheter ville jobbe i tett dialog og partnerskap med bilaterale og multilaterale givere, slik moderne bistand ofte utøves i våre dager. (De bilaterale: de tradisjonelle giverlandene, som blant annet Norge. De multilaterale: FN, utviklingsbanker og – med årene også – ulike globale fond. Red.anm.) 

Malawi satt selv i førersetet og koordinerte innsatsen. 

– Malawiske helseledere, både embetsverket og politikerne, var framsynte. Det er begått feil selvsagt, men generelt vil jeg si at vi har hatt gode, engasjerte ministre, sier den tidligere helsebyråkraten Patricia Araru, som har sittet sentralt plassert i helsedepartementet. 

Hun ledet giverkoordineringen på malawisk side i de fleste årene fra og med 2004, helt fram til flere givere trakk seg ut i 2013. Det skjedde etter at en korrupsjonsskandale rammet andre deler av statsapparatet. Etter dette fikk samarbeidet en litt annen innretning med mindre formell koordinering og mer vekt på sektorinnsatser og giverkontroll, men virkemidlene er i hovedsak de samme. 

Fikk hjelp av «klok kone»

Rundt årtusenskiftet var det gratis å føde ved offentlige sykehus i Malawi. På de private sykehusene var det derimot egenandeler. I et land der folk flest knapt har råd til å betale en bussbillett hindret slike egenandeler at mødre dro til sykehusene og fødte under tilsyn av faglært helsepersonell.

I stedet fødte kvinner hjemme i landsbyen, med hjelp fra en «traditional birth attendant» (ufaglært, men erfaren kvinne, red.anm.). Det går som oftest bra, men når det oppstår komplikasjoner under en fødsel innebærer det stor risiko. 

– Partnerskapet mellom myndighetene og de private sykehusene er noe av det viktigste vi fikk på plass de første årene. Det har hatt enorm betydning. Avtalen gikk ut på at de private sykehusene skulle ha et tilbud om gratis helsetjenester for mødre og barn, mot at staten dekket utgiftene, sier Patricia Araru. 

Den tidligere helsebyråkraten er en av mange som vektlegger betydningen av at helsetjenester for mor og barn i fattige land er og har vært gratis i Malawi. I mange andre land har egenandeler hindret framskritt.

Vaksiner, betalt av internasjonale givere, er en viktig del av historien om framskrittet. 80 prosent av helsebudsjettet i Malawi er finansiert av bistand. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann

Doblet budsjettet

Christian Health Association of Malawi, en non-profit-organisasjon som driver om lag en tredel av sykehusene i Malawi, var den sentrale aktøren i privat sektor. Særlig på landsbygda og ute i distriktene har denne organisasjonen vært helt sentral. 

Avtalen mellom CHAM og staten omfattet langt mer enn bare nyfødthelse: Svangerskapskontroller, vaksiner, hiv-aids, utdeling av malarianett og behandling av ulike typer infeksjoner skulle være gratis for mor og barn, i tillegg til en rekke andre tjenester. 

– Myndighetenes avtale med CHAM og de andre de private helseaktørene, finansiert av blant annet norsk bistand, hadde enorm effekt. Den betydde i praksis at helsebudsjettene i distriktene ble mer enn fordoblet, sier Araru.

Tyskland og Storbritannia var også med å finansiere den omfattende satsingen på å utvide tilbudet av gratis tjenester.

Hva skyldtes suksessen?

På et kontor i byen Zomba treffer vi en annen dyktig embetskvinne, landets statistikk-direktør Mercy Kanyuka. I mars 2016 publiserte hun, i spissen for et kobbel med internasjonale forskere, en stor artikkel om Malawis arbeid for å redusere barnedødelighet. Det var i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. 

På det tidspunkt var det allerede registrert en nedgang i barnedødsraten, fra sjokkerende 189/1000 i 1998 til 62/1000 i 2015. Tallet var med andre ord redusert med over to tredeler – allerede da. 

Hva var årsaken til suksessen? Landet var kjent for trange budsjetter, svak administrasjon, lavt utdanningsnivå og en beskjeden stab av leger og sykepleiere – hvordan hadde dette lutfattige jordbrukslandet klart å oppnå så store resultater?

280 000 barneliv reddet

Artikkelen baserte seg på titusener av intervjuer med folk rundt om i landet og ga en omfattende analyse av resultater, årsaker og virkemidler: Om lag 280 000 barneliv var spart som følge av innsatsen i perioden 2000-2013, anslo forskerne.

De benyttet seg av det nye analyseverktøyet Lives Saved Tool (LiST) – og sammenlignet med situasjonen for barnedød før tiltakene ble iverksatt. Dette er hva de fant:

23 prosent av «sparte barneliv» skyldtes bedre og mer omfattende behandling for diaré, lungebetennelse og malaria, ifølge forskerne.

20 prosent utdeling og mer omfattende bruk av insektmiddel-behandlede malaria-nett.

17 prosent bedre vaksinedekning.

11 prosent bedre ernæring/redusert underernæring.

9 prosent redusert «stunting» (veksthemning og kognitive skader etter underernæring)

7 prosent økning i antall/andel fødsler på helseinstitusjoner og sykehus

7 prosent hiv-behandling og –forebyggende tiltak overfor mor og barn.

Malawi har hatt store framskritt, men fortsatt er risikoen for at et barn skal dø rundt 20 ganger høyere enn i Norge (2,6 per 1000). Grafikk: Bistandsaktuelt

Presenterer «verdensnyhet»

Kanyuka er stolt over forskningsarbeidet hun og kollegene ledet, og som førte til at malawisk forskning – i tett samarbeid med Johns Hopkins University – for første gang ble publisert i The Lancet. Dessuten kan hun fornøyd konstatere:

– Den positive utviklingen i å redusere barnedødelighet fortsetter. Der og da, på et byråkratkontor i småbyen Zomba, presenterer hun attpåtil «en verdensnyhet», eksklusivt til Bistandsaktuelt:

– Vi er akkurat ferdig med å analysere 2018-tallene, fra en stor befolkningsanalyse. Tallene herfra tilsier at barnedødeligheten, for barn under 5 år, nå er på 44 pr 1000, fastslår hun. 

Det betyr i så fall at det fattige landet ligger godt under gjennomsnittet for Afrika og raskt begynner å nærme seg gjennomsnittet i verden. Sistnevnte er på rundt 38/1000, ifølge Unicef.

Malawis statistikksjef Mercy Kanyuka ledet et omfattende forskningsarbeid om barnedødelighet. Forskerne anslo at 280 000 liv var spart i perioden 2000-2013. Tiltak mot diaré, lungebetennelse og malaria, samt vaksiner, var svært viktige. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann

Vinner mot barnemorderen

Ved St. Lukes-sykehuset har vi et par dager før vært vitne til et av de viktigste tiltakene som landets statistikksjef har vist til; malaria-forebygging, -testing og -behandling. Ute i korridoren på et av de lave sykehusbyggene står lab-assistent Umali Amima og tar imot malariaprøver fra mødre som er bekymret for sine spebarn. På vår forespørsel teller han opp antallet prøver sist uke. 

– Totalt 293, hvorav 198 var negative. Da står vi igjen med 95 med malaria, fastslår han.

Lab-assistenten er likevel ikke bekymret: Pasientene vil få medisiner. I et land der malaria har vært «den store barnemorderen» har testing og medisinering vist seg som svært effektive tiltak, i parløp med forebygging i form av informasjon, utdeling av malarianett og spraying av hus forut for regntida. 

Og fra og med 2019 er nye tiltak på gang. I disse dager er Malawi først i verden med å teste ut en ny malariavaksine, melder Verdens helseorganisasjon. 

Malaria-tid, men hvor er pasientene?

På de større offentlige sykehusene i Malawi merkes framskrittet i malariabekjempelse godt.

– Tidligere kunne jeg gå forbi barneavdelingen i den fuktige tida på året og avdelingen var smekkfull av barn. Nå for tida står den nesten tom, forteller nevrokirurgen Patrick Kamalo som arbeider ved Queen Elisabeth-sykehuset i Blantyre. Msandeni Chiume-Kayuni, leder av barneavdelingen ved landets andre sentralsykehus, Kamuzu Central Hospital i hovedstaden Lilongwe, forteller en lignende historie. 

– I fjor begynte vi nesten å le da vi så situasjonen her. Vi hadde satt opp vaktlister og forberedt personellet vårt på den vanlige invasjonen av syke barn idet «moskito-sesongen» begynte. Vi hadde til og med fått på plass et spansk helseteam for å hjelpe oss. Men det kom jo nesten ingen pasienter! sier hun. 

Den kvinnelige avdelingsoverlegen viser til forebygging av malaria på lokalt nivå i Malawi, ute på helsesentre og i hver enkelt landsby. Den har etter hvert gitt svært gode resultater. En tilsvarende utvikling ser hun også for underernæring. 

– Vi pleide å ha avdelingen full av barn i den tida på året da det er minst mat (desember – mars. red.anm.). Men nå er det betydelig færre. Barna får hjelp lokalt, på et tidlig stadium. De få tilfellene som kommer hit er de alvorligste, som oftest sykdomsrelatert underernæring, sier hun. 

Chiume-Kayuni kan også fortelle om framskritt og forbedringer ved selve sykehuset.

– I går fikk vi et helt nytt laboratorium. Nylig har vi også startet opp en egen forskningsseksjon. Våre nye planer er å etablere et godt apotek og en egen røntgenavdeling, sier hun. 

Norskstøttet høyskole

I landets helsedepartement møter vi en entusiastisk departementsråd, Dan Namarika. Den unge legen tilhører den første generasjonen av malawiske leger utdannet (i 1999) ved landets egen medisinske høyskole, det norskstøttede College of Medicine i Blantyre.

Satsingen på å bygge egen helsefaglig kompetanse er også en del av forklaringen, mener ulike eksperter vi snakker med i landet. Namarika beskriver barnehelserevolusjonen i Malawi som et stort lagarbeid, der landets helsedepartement samarbeider med en rekke utviklingspartnere, som bilaterale partnere (Storbritannia, Norge, Tyskland, USA, m.fl.), FN-organisasjoner, utviklingsbanker, globale fond, bistandsorganisasjoner, nasjonale og lokale organisasjoner.

– Vi er i fortløpende samtaler og diskusjoner med en rekke aktører, blant annet om arbeids- og rollefordeling. Det er opprettet en rekke faglige arbeidsgrupper, med deltakelse fra fagfolk på helse og utviklingsaktører, der ulike sider ved helsepolitikken diskuteres. Om vi noen ganger er trege til å sette tiltakene ut i livet, er det også fordi vi er inkluderende og vil lytte til alle, sier Namarika. 

–  Vi har tatt modige valg

– Dere har oppnådd enorme resultater innen barnehelse. Hva anser du som det aller viktigste tiltaket? 

– Vi har fått veldig god støtte fra mange partnere, men Malawi har også gjort en del modige beslutninger selv, for eksempel på personellsiden. Vi har måttet delegere mye ansvar nedover til personell på lavere nivå, i en situasjon der vi har manglet nok folk på høyere nivåer.

Desentralisering av makt og ansvar er en del av suksessoppskriften. 11 000 helsekontrollassistenter har fått lynkurs i medisin. Nå er de Malawis «fastleger» ute i landsbyene. Her gir Benjamin Nyasulu vaksine til Estime Greshamis barn. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann

Departementsråden viser til at Malawis clinical officers og medical assistants på sykehus og helsesentre har fått delegert sentrale oppgaver i helsearbeid for mødre og barn. Men det stopper ikke der. Den taleføre helsebyråkraten vil at vi skal se enda lenger nedover i rekkene. 

– Vaksinealliansen GAVI har vært viktig for å øke vaksinedekningen i landet, men husk at dette arbeidet bare har kunnet lykkes som følge av et system med lokale helsesentra og helseposter bemannet av malawisk personell, sier Namarika.

Hyllingstale for grasrota

Toppbyråkraten fortsetter med den reneste hyllingstale til disse helsearbeiderne; soldatene som står vakt på de mest fjerntliggende frontavsnittene i den malawiske barnehelserevolusjonen, Malawis om lag 11 000 health surveillance officers (en type hjelpepleiere på grasrotnivå, red.anm.). 

Dette er de som bemanner landets mange helsesentre og helseposter ute i landsbyene. Oppgavene er knyttet til sanitære forhold, helseopplysning og å stille diagnoser for enkle sykdommer. Barn mellom 2 måneder og 5 år og gravide mødre er særlig prioriterte pasientgrupper. 

– Alle health surveillance officers er på vår lønningsliste. De mottar lønn hver måned. Helsedepartementet har lært dem opp i grunnleggende helsearbeid, for eksempel å gjenkjenne symptomer på sykdom og å sette vaksiner. De er selve hjørnesteinene i Malawis helsevesen, og er tilgjengelige der folk bor, 24 timer i døgnet, sier Namarika.


Frontsoldater i den malawiske helserevolusjonen

I landsbyene kalles de ofte «doktorer». I virkeligheten er et lynkurs på noen få uker den helsefaglige ballasten. Likevel hylles de som helserevolusjonens aller viktigste frontsoldater. Av: Raphael Mweninguwe og Gunnar Zachrisen (tekst) og Ken Opprann (foto), i Malawi

Helseinformasjon til gravide er en sentral oppgave for Malawis helsekontrollassistenter. Her er Lyton Chirwa (til v.) og Benjamin Nyasulu på hjemmebesøk hos gravide Loveness Peter. Foto: Bistandsaktuelt / Ken Opprann

– Vaksiner er nøkkelen, fastslår den malawiske helsearbeideren Lyton Chirwa, som vi møter ved Chiwamba helsesenter.

Han er en av 11 helsekontrollarbeidere tilknyttet dette helsesenteret. Health surveillance assistant, lyder den offisielle tittelen han bærer og som gir ham rett til lønn og pensjon fra staten. Chirwa inngår i et team med ansvar for åtte landsbyer, med en befolkning på drøyt 8000 mennesker. 

Mange av folkene i landsbyene kaller ham «doktor», men den faglige ballasten i medisin er et 3 måneders kurs gitt av helsedepartementet.For mange malawiere er folk som ham det eneste de har av helsefaglig kompetanse i sitt nærmiljø. 

Sjekkliste for symptomer

Hjemmebesøk til små og store pasienter inngår i hverdagen hans, enten det er for å drive helseopplysning eller det er for å foreta en konsultasjon. Med seg i bagasjen har han myndighetenes sjekklister over symptomer på ulike sykdommer. Symptomsjekken hjelper ham å skille mellom de som vil bli friske av seg selv, de som skal få en pille og de som må sendes videre til helsesenter eller sykehus.

Diareer, enkle infeksjoner og malaria er blant sykdommene som i stor grad behandles «på stedet». Ifølge departementsråden i helsedepartementet, Dr. Dan Namarika, er Chirwa og hans kolleger blant de aller viktigste brikkene i det store puslespillet. 

Tilsammen finnes det over 11.000 i samme rolle som ham. Og hver og en av dem har ansvar for i gjennomsnitt 1.000-1.500 personer.Et enkelt stykke multiplikasjon skulle dermed tilsi at mellom 11 og 16,5 millioner mennesker har en helsekontrollassistent å gå til, i et land med rundt 18 millioner innbyggere, hvorav 80 prosent bor på landsbygda. 

– Det er jo de som gjør jobben

– Det er jo lett å peke på de store globale fondene som de viktigste i å redde barns liv. Men hva hadde de vært uten fotfolket i helsevesenet, våre helsearbeidere på helsepostene og helsesentrene? Det er jo de som utfører vaksinasjonene, sier Namarika. 

Han viser til at nærmere 80 prosent av Malawis befolkning bor på landsbygda, og de fleste er fattige bønder.

– De færreste har råd til å ta bussen inn til nærmeste by. Dette er blant grunnene til at primærhelsetilbudet ute i landsbyene er så viktig, understreker han.


FAKTA: Malawi

Befolkning: Cirka 18 millioner

Styresett: Tidligere ettparti-stat, demokrati med flere partier siden 1994.

BNI per innbygger: 270 dollar (Norge: 93 820 dlr.)

Andel fattige: 72 prosent (inntekt under 1,25 dlr. per dag)

Utviklingsnivå: Nr. 174 av 189 land (på FNs HDI-indeks)


…men utfordringene står i kø

Framskrittene innen barnehelse har vært mange, men fortsatt er risikoen for at et barn skal dø 20 ganger større i Malawi enn i Norge. Hvorfor? Og hva kan gjøres? Av Gunnar Zachrisen, i Malawi

Et 30-talls intervjuer med ulike lokale og internasjonale helseaktører i Malawi frambringer mange meninger om problemer som fortsatt gjenstår. 

Her er noen av barnehelse-utfordringene landet fortsatt står overfor:

– Mens barnedødeligheten (under 5 år) generelt har gått jevnt nedover, har det vist seg vanskeligere å redusere dødeligheten blant nyfødte (under 1 mnd.)

– Rundt 45 prosent av helsestillingene er ubesatt, blant annet på grunn av trange budsjetter. Det er for få faglærte helsearbeidere. Mangelen på spesialister er presserende på flere områder, blant annet innen kirurgi.

– 80 prosent av midlene i helsesektoren kommer fra internasjonal bistand. Bistandsavhengigheten gjør sektoren økonomisk sårbar. Det er likevel et potensial for å utnytte ressursene mer effektivt.

– Små budsjetter hindrer innkjøp og investeringer, for eksempel er det mangel på oksygenapparater, lamper til operasjonsstuer og laboratorieutstyr.

– Lave sykepleierlønninger bidrar til hjerneflukt til privat sektor, i noen grad også til utlandet.

– Helsearbeidere på sykehusene opplever høyt stressnivå på grunn av fulle avdelinger og lav bemanning.

– Fattigdom og kostnadene ved transport og opphold hindrer pasienter og deres pårørende i å oppsøke helsetilbudene som finnes.

– Befolkningsveksten er sterk og legger et press på hele helsesektoren.

– Graviditeter blant tenåringsjenter er vanlig. Hele 29 prosent av malawiske jenter mellom 15 og 19 år har allerede fått barn. Unge mødre bidrar til premature fødsler som gir høy risiko.

– Det forekommer tyverier, korrupsjon og gatesalg av medisiner.

– Manglende, nedslitte eller uhensiktsmessige lokaler.

– Manglende fødselsregistrering hindrer pasientoppfølging og planlegging på makronivå.

– Utrygg vannforsyning, dårlige sanitærforhold.

– Manglende og ustabil strømforsyning ødelegger for vaksiner o.a. som trenger kjøling.

– Lavt kunnskapsnivå og gammel overtro hindrer effektive informasjonstiltak.


Takk til Bistandsaktuelt som ønsker å videreformidle Malawis sterke historie til Transit magasins lesere. Denne reportasjen ble først publisert på Bistandsaktuelt.no.

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar