KRONIKK: Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det nå lønne seg for staten å hente flyktninger fra leirene i Hellas.
I disse dager hører vi mye om regjeringens krisepakke og forsøk på å redde norsk økonomi fra den pågående korona pandemien. Nylig ba Aker-sjefen om statlig krisehjelp for å redde arbeiderne, samtidig som selskapet betaler ut 1,7 milliarder kroner av sin likviditet i utbytte til eiere av selskapet. Også Telenor betaler ut 1,24 milliarder av sin egenkapital til eiere, og svekker dermed likviditeten sin i en økonomisk svært usikker tid hvor mange arbeidere blir stilt i fare.
Samtidig pågår det også en politisk debatt bak lukkede dører om hva vi nå skal gjøre med mennesker på flukt. Jeg ønsker å påpeke til finansminister Jan Tore Sanner, og utenriksminister Ine Eriksen Søreide at vi kan slå flere fluer i en smekk her.
Jeg mener krisehjelpen bør omfatte de aller svakeste i vårt verdenssamfunn, og store selskaper slik som Aker og Telenor kan fordele utbyttet annerledes, til å redde arbeidsfolk fremfor utelukkende eiere.
Samfunnsøkonomisk nytte
Vi har skip som trenger å brukes og hoteller som trenger å fylles. Staten kan redde hotell- og reiselivsbransjen med å hente flyktningene fra Hellas til Norge med skip og innkvartere til påbudt innreisekarantene i hoteller. Husleie-utsettelsen som er gitt av Thon-gruppen vil uansett føre til utsatt gjeld, som påkoster seg renter over tid og vil drive flere til konkurs, bare på et senere tidspunkt. Staten kan heller komme på banen ved å subsidiere lønninger til ellers permitterte arbeidere, samt dekke for husleie og driftskostnader slik at bransjen overlever pandemien.
Etter 14 dagers karantene, har vi en hel masse ledige flyktningmottak som står tomme – over hele landet. Dermed kan flyktningmottak også være en del av distriktspolitikken. De som ønsker det av lokalbefolkningen kan ansettes til å drive mottakene, staten kan tillate korona-midlertidige jobber for arbeidsfolk som nå står permittert, eller frilansere og oppdragstakere av andre slag som står helt uten inntekt og uten arbeid.
Det finnes også mye kompetanse hos flyktningene selv, både de nyankomne og de som allerede er her. Staten kan gi arbeidstillatelse til asylsøkere og ansette de som ønsker det til å drive mottakene sammen med de lokale. Dette vil også hjelpe på språkutfordringene flyktninger møter i arbeidslivet: tiden de bruker på å lære seg norsk, før de kan gå i arbeid i det norske arbeidsmarkedet, vil nå brukes i praksis mens de jobber på sine egne språk.
De flyktningene som allerede bor her kan bidra til å ta vare på de nyankomne. Jeg foreslår å gjeninnføre Nansenpasset*, om ikke annet så midlertidig for koronaperioden, for å benytte oss best mulig av arbeidskapasiteten i landet under denne krisen. Pandemier bruker litt tid på å gå over, samtidig som den varer vil mennesker fortsette å flykte fra krig.
Nansenpasset vil gi folk på flukt endelig en måte å komme i arbeid på. Dette vil føre til at ellers tapt arbeidsstyrke nå kan benyttes- mange er i tillegg helsepersonell, og enda flere har uerstattelige erfaring fra kriser likende den som herjer Europa nå.
Norge som humanitær stormakt
Medier skriver om at «en mindreårig person» mistet livet og «the body of a youth» ble funnet i Moria etter en brann for noen dager siden. Sannheten er at en 6 år gammel jente brant i hjel i en flyktningleir på Lesvos, ferieøya vår. 10 dager tidligere omkom et annet barn, og et tredje ble brakt til sykehus etter en båt kantret utenfor Lesvos.
Hvor mye er et barneliv verdt, og hvor mange har vi råd til å tape? Vi kan ikke fortsette å snu ryggen til og vente på de katastrofale følgene et korona-utbrudd i overfylte, uhygieniske flyktningleirer vil føre med seg. Og katastrofen vil komme, det advarer alle hjelpeorganisasjoner som er tilstede i Moria om.
Norge gir mye penger i bistand, men et verdenssamfunns styrke ligger i hvordan vi behandler våre svakeste; koronaviruset kjenner ikke landegrenser og bryr seg ikke om papirer, å «hjelpe dem der de er» nå er en dødsdom. Vi kan ikke ha nok med oss selv, særlig ikke nå. Vi kan ta bedre vare på dem her, i solidaritet og karantene, enn i teltene deres, som brenner, der de er.
Om vi henter enslige barn, så står ikke de i noe særlig fare for koronaviruset og dermed trengs bare karantene og solidaritet. Solidariteten i folket er 100 % tilstede, for bevis på det er det bare å se til Facebook-gruppene «Nasjonal Dugnad!» og «Oslo hjelper Oslo», med de mange andre byenes folkelige hjelpetiltak. Instagram-kampanjen #evakuerbarnaframorianå har i skrivende stund og på under to dager samlet 425 selfie-deltakere fra landet rundt.
På korona-torsdagen, den 12. mars, lå det et forslag i Stortinget, fremmet av SVs Karin Andersen, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om å evakuere 1.500 barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge, og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen.
Flere norske kommuner deriblant Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim har støttet forslaget og dette er den felleseuropeiske løsningen vi alle har ventet på. Jeg appellerer til Regjeringen om å vedta dette forslaget, og å evakuere barna fra Moria nå. Ved å vedta forslaget vil vi kunne opprettholde Norges posisjon i verden som en humanitær stormakt og vise at vi lever opp til Nansens arv, samtidig som vi bidrar til løsninger for en mindre svekket økonomi som følge av pandemien.
Evakuer barna fra Moria nå, fra et nasjonalt samfunnsøkonomisk perspektiv i tillegg til det etiske. Noen ganger er samfunnsøkonomien og etikken i konflikt, men vi gjør det selv om det koster. Andre ganger er disse faktisk sammenfallende og en gir en win-win situasjon, med gevinst på begge sider.
Med solidarisk hilsen,
Ena Babic, siviløkonom fra BI – med felterfaring som logistiker for Leger uten grenser
* Nansenpass var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis utstedt av Folkeforbundet til statsløse flyktninger. Nansenpasset ble innført i 1922 etter initiativ av Fridtjof Nansen og var i 1942 godkjent av 52 land. Nansenpasset var det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger. Totalt 450 000 pass ble utstedt og på bakgrunn av innsatsen for statsløse flyktninger ble Nansenkontoret tildelt Nobels fredspris i 1938. Nansenpasset kom til i forbindelse med flyktningstrømmen etter første verdenskrig og ut av Russland i forbindelse med den russiske revolusjonen.
Hei, jeg har noen spørmål til denne kronikken. 1 Hvor er regnestykket for att denne påstanden er korrekt? 2 Kronikken er kategorisert som «Meninger» når man bruker den betegnelsen, trenger den da ikke være faktisk korrekt? 3 Er denne økonomiske meningen vurdert av andre fagfolk?
Dette er det rareste jeg noen gang har lest. For å redde hotell- og reiselivsnæringen skal vi frakte tusenvis av migranter til Norge som skal innkvartes på hoteller, betalt med offentlige midler og dette skal liksom være samfunnsøkonomisk? Babic har tydeligvis aldri fått med seg Brochmannrapporten som klart sier at denne type migrasjon aldri har vært samfunnsøkonomisk, selv i oppgangstider, og nå i disse vanskelige Coronatider hvor hele verden står på kanten av resesjon som vil få 30-årene til å se ut som en tur i parken så skal vi øke underskuddet ENDA MER? Det er jo fullstendig galskap!
I alle dager… hvordan i all verden klarer Babic å resonnere at dette er lønnsomt. Absolutt alle utgifter, fra første krone i dette forslaget må dekkes av skattemidler. Altså en ren offentlig utgift. Og dette fra budsjetter som allerede er sprukket for flere år fremover. Ønsker Babic å sende Norge tilbake til den økonomiske steinalderen? Hvor mange flyktninger får vi råd til å hjelpe da tror du, Babic?
Har Babic tenkt på de praktiske poroblemer ved å hente 1500 mennesker til Norge. De må testes og gå i 14 dagers karantene- 1 for seg selv. Da de nokikke kan lage mat selv må det da lages 4500 måltider pr. dag-frokost-lunsj og middag.- dette må da bringes ut og hentes igjen for å unngå at uspist mat råtner. Det er vk
anskje muslimer blant disse-og det kreves da ekstra forpleining. Hvordan har basbic tenkt å løse dette?
Som siviløkonom kan nok babic regne ut hvor mange måltider det blir i karantene tiden og hva det vil koste i tillegg til andreutgifter
[…] Les Ena Babics kronikk: – Å hente flyktninger fra Hellas nå er samfunnsøkonomisk lønnsomt […]