Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Christine Amadou.

(Du kan høre podkasten nederst på denne siden.)

Hvordan oppstår – eller nærmere sagt konstrueres – nasjonale helter? Og hvorfor er noen tidløse, mens andre kan fylle historiebøkene i generasjoner før de forsvinner for alltid? Det er en blanding av tilfeldigheter og bevisste handlinger, og ikke minst et resultat av hvem som bruker deres symboleffekt i en bestemt historisk kontekst.

Man skiller gjerne mellom førmoderne og moderne helter. Førmoderne helter finnes særlig i gresk og romersk mytologi. De er mytiske eller historiske figurer, gjerne herskere som dyrkes som guder mens de lever og etter sin død, eller halvguder som fødes av samkvem mellom en gud eller gudinne og et menneske. Dette bekrefter ordet herôs på gresk, som betyr halvgud. Det norske språk har «heroisk» fra gresk, som oversettes med heltemot. Førmoderne helter hever seg per definisjon over dødelige mennesker. De forener grenseløs tapperhet og en varierende grad av dyd. Gresk mytologi udødeliggjorde navn som Akilles, Herakles, Agamemnon, Odyssevs eller Persevs. Romersk historie dyrket på sin side fram navn som Brutus, Romulus eller Julius Cæsar.

Så den moderne helten. Den bærer selvsagt med seg en del av arven fra antikken. Han eller hun anses også på mange måter som overmenneskelig. Samtidig står er den moderne helten mer menneskelig enn den førmoderne. Heltestatusen forutsetter to viktige egenskaper. Den ene handler om rolle versus identitet. Helten utfører ikke bare en heltemodig handling i kraft av å besitte en spesiell posisjon eller en funksjon hvor iherdig innsats uansett kreves. Den har ikke bedre forutsetninger enn folk flest for å gjøre noe ekstraordinært, men gjør det likevel.

Heltens andre egenskap handler om forventning versus handling. Heltens gjerning går langt utover det man kan forvente av ham eller henne. Den ser bort fra egne interesser for å ivareta fellesskapets beste. Der andre bakker ut, gir opp eller begrenser seg til å gjøre det som ventes av dem, nøler ikke helten med å gå så langt som å ofre eget liv hvis det er nødvendig. Helten er dermed én av oss, samtidig som den strekker seg mye lenger enn oss. Derfor kan alle på en eller annen måte identifisere seg med den moderne helten. Den er en bedre utgave av oss og får fram det beste i oss, spesielt når oddsene står imot.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Den moderne helten oppstår med tilblivelsen av den moderne staten når nasjonsbyggingen lener seg på heroiske fortellinger som kan knytte sammen land og nasjon og vekke nasjonalfølelsen. Den er dermed en del av nasjonalromantikken og brukes gjerne i propaganda. Til og med i skolebøker.

Nasjonale helter kan fortelle oss hvorfor land eller nasjoner er eksepsjonelle, hvorfor disse kan ta seg til rette, selv i tvilsomme tilfeller, og hvorfor de kan reise seg igjen, selv etter det verste nederlag. Derfor finnes nasjonale helter både blant de som vinner og de som taper.

Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Otto Sverdrup ble brukt som nasjonale heltefigurer da Norge strebet etter å endelig få full selvstendighet. Ingen av dem var herskere, i ordets direkte forstand. Norge var tross alt en fredelig nasjon som hadde levd i union med andre makter i flere hundre år. På en annen side kan man si at de hersket over naturelementene og gjorde Norge til en polar stormakt på denne tiden. De bidro til å styrke den nasjonale selvfølelsen og nasjonsbyggingen. Frankrike tilhører en annen kulturtradisjon. Landets historie pendler mellom status som en kontinental stormakt til nærmest å bli utslettet fra europakartet ved flere anledninger.

Blant nasjonale helter som skapte nasjonen Frankrike har Jeanne d’Arc en spesiell plass. Hun døde hun for over 600 år siden under Hundreårskrigen, etter å ha hjulpet den franske kongen å snu krigslykken til Frankrikes fordel. For dette ble hun til slutt brent på bålet i Rouen etter å ha blitt dømt bl.a. for kjetteri. I dag betraktes hun som et symbol på fransk nasjonalfølelse og kjærlighet for fedrelandet, særlig på høyresiden.

Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Christine Amadou.

Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.

Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)