Verdien av bærekraftsmålene og årets fredspris

KRONIKK - FNs bærekraftsmål er mer enn en fargerik pin vi ser trofast på jakkene til statsrådene. Det er et veikart til en bærekraftig verden. Årets fredspris til Verdens matvareprogram er et uttrykk for dette.

Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Annonse

Noen vil påstå at bærekraft er et tilnærmet tomt begrep i dag, men la meg snu på det: Bærekraft identifiserer tvert i mot de ekstreme komplekse utfordringene verden står overfor.

FNs Agenda 2030 griper inn i alle nivå av norsk politikk. Den har gitt oss målene som må nås, og indikatorer som Norge måles regelmessig på. Og i dette rapporteringssystemet kan Norge for eksempel melde inn politikk som økonomisk bærekraftig, uten at det nødvendigvis er verken sosialt eller miljømessig bærekraftig. 

FNs 2. bærekraftsmål er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk på verdensbasis. I dag mangler 690 millioner mennesker nødvendig tilgang til mat. Verdens matvareprogram (WFP) er essensiell i kampen mot sult og ekstrem fattigdom. De hjelper årlig om lag 100 millioner mennesker i over 80 land, og er tilstede i en rekke konfliktområder. Disse menneskene er de i dypest krise. 

Dette er ikke det samme som at maten ikke finnes. Vi har mat nok til at ingen skal måtte lide av sult. Det handler om at India har et romprogram, samtidig som over 700 millioner indere lever uten tilgang til toalett. Det handler om at USAs forsvarsbudsjett er større enn de neste ti landene sammenlagt, samtidig som de i gjennomsnitt taper to liv til covid-19 hvert minutt. Virke melder at nordmenn vil handle mat og drikke for 27,7 milliarder kroner i desember i år, en oppgang på rundt 3,1 milliarder kroner fra i fjor. Samtidig fikk Verdens matvareprogram samlet 70 milliarder kroner totalt i hele 2019.

Noen vil sikkert påstå at dette blir søke sammenligninger. Poenget mitt er uansett at det handler om politiske prioriteringer. For at vi og resten av verden skal nå bærekraftsmålene må rike land, deres innbyggere og politikere, snart ta de ubehagelige samtalene om hva er det vi faktisk må ofre i vår hverdag? Og hvem skal i så fall ofre det? Dette er ikke noe nytt jeg sier, men vi kommer ihvertfall ikke noe lenger hvis vi skyver på vanskelige og upopulære politiske avgjørelser fordi noen påstår bærekraft har blitt et begrep blottet for betydning.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Det har vært heftig å ha hjertesaker i år av alle år. Det er ikke fremmed for mange at internasjonalt samarbeid er seigt, ofte langtekkelig og når alle parter skal møtes på midten er det gjerne innbyggerne som taper. Om ikke noe annet, så troen på politikere.

I den apatien er det viktigere enn noen gang at vi støtter opp under organisasjoner som Verdens matvareprogram, at vi ser deres livsviktige arbeid. Dette kan også gjøres ved å holde våre politikere ansvarlige for at de gjerne spenner bein på et bærekraftsmål, for å skryte av sin politikk i et annet.

Denne kronikken er skrevet av Oda Andersen Nyborg, daglig leder, Norges Fredsråd.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her