14 organisasjoner krever at regjeringen garanterer plass på høstens internasjonale forhandlinger

I juni sendte 14 norske sivilsamfunnsorganisasjoner brev til statsministeren, utenriksministeren og utviklingsministeren og ba dem garantere rettferdig deltakelse for fattige land og sivilsamfunn under høstens FN- og WTO-toppmøter.

— Vi har i våre internasjonale nettverk opplevd utstrakt bekymring fra flere om hvordan de skal kunne delta i viktige forhandlinger og toppmøter i høst nå som vaksinefordelingen og pandemiens konsekvenser er så skjevt fordelt, sier Attac-leder Hege Skarrud. 

— Vi har allerede fått beskjed fra Utenriksdepartementet at de ikke vet om de kan love oss vår tildelte plass i den norske delegasjonen til WTOs ministermøte. Norske myndigheter er nødt til å presse på for å garantere både norsk og internasjonalt sivilsamfunn deltakelse i både delegasjoner og øvrige rom, samt at alle fattige land må støttes og sikres tilstedeværelse, sier Skarrud.

FNs mattoppmøte er satt til 13.-16.september i New York, med mellomforhandlinger allerede 26.-28. juli. Etter hva Transit Magasin forstår skal mellomforhandlingene skje fysisk i Roma, med ministrene til stede, men det er uvisst om det vil være mulig for alle land å delta, eller om sivilsamfunnsorganisasjoner blir inkludert.

FNs naturforhandlinger er satt til 11.-23.oktober, og klimatoppmøte COP26 i Glasgow starter 31.oktober. WTOs ministermøte starter 30.november. Mellomforhandlingene til FNs klimakonvensjon pågikk fra 31.mai til 17.juni.

Digital ulikhet

— Sivilsamfunnet sitt mandat er å sikre at alles stemmer blir hørt, og at lokal til global utvikling går i en retning av bærekraft, rettferdig ressursforvaltning og demokrati. Om det kun blir de som har tilgang til vaksiner i den rike delen av verden, eller mulighet til å kjøpe seg inn i vaksinekøene som får delta i viktige forhandlinger, vil dette skade demokratiet og muligheten for å sikre rettferdighet og bærekraft, sier Skarrud.

Organisasjonene er bekymret for at ujevn fordeling av vaksiner og krav om vaksinepass vil presse ut fattige land og sivilsamfunn fra muligheten til å delta i møtene. De mener at hybride møter, hvor deler av møtene forgår digitalt, ikke er gode nok. Det digitale gapet i verden er stort, og presset på mange fattige land i å kjempe mot pandemien som herjer der er stort.

— Uten en rettferdig fordeling av vaksiner forsterkes eksisterende skjevheter i rikdom, makt og innflytelse. Sivilsamfunnet, og særlig de mest marginaliserte gruppene, blir ekskludert fra sitt viktige samfunnsoppdrag som overvåker og bidragsyter, sier leder i Spire, Julie Rødje.

Spire er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon.

— Heller ikke når det gjelder mattoppmøte har vi fått avklaring om møtene vil finne sted fysisk eller digitalt. Antall mennesker som sulter i verden øker, og dette henger uløselig sammen med hva som skjer under klima- og naturforhandlingene, samt WTOs ministermøte. Det er avgjørende med felles prosesser og et sterkt sivilsamfunn på samtlige møter, sier Rødje.

I brevet skriver organisasjonene:

«FNs naturavtaleforhandlinger i Kina i oktober, klimaforhandlinger i Glasgow i november, mattoppmøtet i juli og september, og WTOs ministermøte i Genève i november/desember er alle avhengige av at samtlige av verdens land og et bredt sivilsamfunn sikres reell og meningsfull deltakelse. Legitime mål og tiltak som kommer ut av forhandlingene må være utarbeidet i samarbeid med dem som kjenner de negative konsekvensene av de nevnte krisene mest på kroppen. Kun bred deltakelse og demokratiske prosesser vil styre verden i en rettferdig og bærekraftig retning.»

– Legitim bekymring, mener organisasjonene

De siste ukene har mellomforhandlingene til både klima- og naturavtaleforhandlingene i all hovedsak foregått digitalt. Regjeringen gjør seg også klare til å delta i digitale forhandlinger om fiskerisubsidier i WTO midt i fellesferien nå i juli, samt FNs mattoppmøte.

Forum for utvikling og miljø følger både klima- og naturforhandlingene tett, og samarbeider med sivilsamfunn fra hele verden i dette arbeidet og ser med bekymring effekten korona har hatt tilgangen til internasjonale prosesser.

— Flere av våre kollegaer fra asiatiske land som har fulgt naturavtaleforhandlingene har jobbet hele natta i snart to måneder, hjemmefra med familien rundt seg. De er helt utslitte nå, forteller daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Kathrine Sund-Henriksen.

Vanskeligheter rundt tidsforskjeller med delegater og deltakere som sitter i alle verdens kroker skaper altså problemer. Det er likevel ikke bare de som får til å delta som sliter med møteformatet. Kravet fra de 14 organisasjonene viser til det digitale gapet som skaper tilkoblingsproblemer og skyver for mange ut av forumene for deltakelse:

— Både sivilsamfunn og stater har hatt tekniske problemer som har gjort at de ikke får tilgang til møtene, men flere vi snakker med opplever også at myndighetene i landet deres overvåker dem og hindrer dem fra å delta i internasjonale møter, sier Sund-Henriksen.

Dette er de fire kravene fra organisasjonene:

1. Norge må gå foran og jobbe for løsninger som garanterer rettferdig og god medvirkning for fattige land og sivilsamfunnet generelt, men spesielt fra det globale Sør.
2. Den norske regjering må sette opp et fond som støtter sivilsamfunnets deltakelse fra det globale Sør, sett i lys av deres økte utgifter og/eller tapte inntekter i møte med COVID-19 pandemien.
3. Norge må støtte et unntak fra immaterielle rettigheter på COVID-19 vaksine og medisinsk utstyr som foreslått i WTO for å øke tilgang og produksjon.
4. Norge må jobbe for at regjeringene i de landene forhandlingene og møtene foregår legger til rette for trygg deltakelse for sivilt samfunn utenfor de offisielle møtene. Det inkluderer de felles samlingsområdene og fredelige demonstrasjoner som pleier å arrangeres parallelt med slike toppmøter.