Hetebølge og smittebølge rammer flyktningene på Malta. Hvor mange som aldri nådde øya vet vi ikke

Mens hetebølgen brer seg over Syd-Europa er Malta inne i sin tredje hetebølge denne sommeren. Den skamløse vinden fra Libya pisker i ansiktet og mennesker kjemper for livet både i stekende hete i øyas lukkede leire og i bølgene der ute på det åpne havet.

For noen dager siden druknet 30 kvinner og åtte barn. Det finnes ikke ett eneste lyspunkt i sikte hverken når det gjelder den uutholdelige varmen eller for menneskene som drukner i natt. Vi har for lengst sluttet å spise fisken fra Middelhavet og jeg har ikke klart å ta et eneste svømmetak i det som hele mitt liv har vært mitt barndoms paradis. 

Ute er det nesten 43 varmegrader. Forsiden av Times of Malta ber mennesker om å kjøle seg ned og å holde seg inne i boliger med aircondition. Men menneskene i de mange overfylte leirene har ingen muligheter til å kjøle seg ned og menneskene på havet har svært få som kommer dem til unnsetning. Både til havs og på lands er det krise for menneskene ingen vil høre om. 

Bare i juli ble 203 mennesker bekreftet omkommet i den sentrale delen av Middelhavet, 370 mennesker forsvant sporløst etter å ha sendt ut nødanrop og 4.338 mennesker ble trukket mot sin vilje tilbake til Libya. To redningsskip har befunnet seg på havet i sommer, til sammen utgjør de 120 meter med trygghet i et hav som er 2,5 millioner kvadratkilometer stort.

Både det norskflaggede skipet Ocean Viking, som opereres av italienske SOS Mediterranee, og tyske Sea-Watch ligger nå i karantene med fullt mannskap på Sicilia. De siste av de 800 gjestene som til sammen ble reddet av de to skipene forrige uke har gått i land, den yngste var tre måneder gammel.

Varmen og relativt stille sjø i juli sørget for stor økning over Middelhavet. Jeg har forsøkt å holde telling, og har kommet til 6.984 mennesker i juli (svært mange også så langt i august), 5.753 av dem ankom Lampedusa. Der ble de først plassert i den lille interneringsleiren ment for 250 mennesker og så overført videre til karanteneskip. De 800 menneskene som ble reddet av Ocean Viking og Sea-Watch fikk etter flere dagers venting, og en rekke medisinske evakueringer, legge til i Trapani og Pozallo på Sicilia.

(ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER BILDEGALLERI)

Hetebølgen gir seg ikke

«The health authorities are urging people to avoid staying outdoors, opening windows or using ovens in the coming days as Malta sizzles in yet another heatwave», står det å lese i dagens Times of Malta. Videre skriver Maltas største avis at hetebølgen ikke kommer til å gi seg og at man må stålsette seg for varmen ut august. De aller fleste flyktningene her har ingen steder å gjøre av seg og har ingen måter å kjøle seg ned på.

Malta, som med sine 316 kvadratkilometer er EUs minste og sydligste land, har tatt imot 6.000 mennesker på to år. Alle leirene er fulle, korona-pandemien er inne i en ny bølge, med delta-varianten som hovedsmitte, og myndighetene kan ikke annet enn roses for sin innsats for vaksine også for mennesker på flukt.

Vaksinestasjoner på hjul har kjørt rundt til alle leirene og vaksiner er tilgjengelig for alle som ønsker. Situasjonen er likevel dramatisk. I tre av leirene bor det enslige mindreårige, voksne mennesker bor i kokende isobokser og kontainere, og Maltas kalksteinsbygninger blir heteovner innvendig.

Takket være norske donasjoner har vi klart å kjøpe vifter til store deler av hovedleirene, men dette er bare midlertidige løsninger for et land som har sin tredje hetebølge på en måned. Selv for maltesere er dette uutholdelig. For jordbruket er det krise. Malta, som er selvforsynt på nesten alt av grønnsaker, opplever at opp til 70% av avlingene tørker bort. Bøndene forteller om oliventrærne som ikke tåler en sommer til som dette. En av jordas mest hardbarkede trær, oliventreet, er i ferd med å ødelegges.

Vi føler at vi får FNs klimarapport rett i fleisen.

ARTIKKELEN FORTSETTER ETTER BILDEGALLERI

Fravær av søk og redning

Hver dag kommer det nødanrop fra båter i havsnød. Bare i dag er to båter meldt savnet med til sammen 100 mennesker, fem mennesker er bekreftet druknet og hvor mange små gummi- og trebåter som aldri blir registrert får vi aldri vite. Slik har det sett ut på Middelhavet i nøyaktig tjue år og slik vil det se ut i all overskuelig fremtid dersom vi ikke finner en snarlig løsning på klimakrisen. Når mennesker ikke kan leve av jorden der de bor flytter de på seg. Dette er menneskehetens natur og historie.

Spørsmålet er bare hvor mange skal egentlig drukne i forsøket på å skape seg en fremtid? 

I ett forlis utenfor Malta druknet 1.100 mennesker i en og samme hendelse. 28 mennesker overlevde og ble reddet inn til øya mens 24 døde kropper ble funnet drivende i vannet. De resterende 1.000 ble liggende på bunnen av havet innestengt i båtens baug og spredt utover havbunnen i over ett år før båten ble løftet opp. I dag har vi vært på kirkegården og lagt blomster på graven til de 24 navnløse som ble begravet her, ved siden av mine besteforeldre, den yngste en gutt på ti år. 

Jeg sitter på tuppen av klippen Munxar Hills på sydspissen av Malta når jeg skriver dette. Som alltid har jeg ryggen mot Sicilia og blikket mot Libya. Foran meg er det bare hav.

Det nærmer seg 43 varmegrader i dag, jeg sitter ved vannkanten i bukta jeg har vokst opp i, men jeg har ikke tatt et eneste avkjølende bad denne sommeren og jeg har sluttet å dykke.

Jeg som var vannpolospiller har sluttet å svømme i Middelhavet og nå har jeg sluttet å spise fisken jeg elsker. Politikernes villede symbolpolitikk langs våre ytre grenser har ødelagt Middelhavet mitt, det tryggeste stedet i verden for meg.

Jeg tilgir dem aldri.