30. nov 22

Diplomatisk boikott har effekt: Søkelys på sportsvasking under vinter-OL i Beijing

Åpent brev til Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt og Anette Trettebergstuen.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

En diplomatisk boikott av vinter-OL bør være vår regjerings soleklare førstevalg for å markere et standpunkt mot regimet i Beijing. Det er viktig at små land ikke gir etter for angsten for Beijing. Litauen viste vei da de nylig ble det første landet som erklærte at de ikke ville sende representanter for sine myndigheter til vinter-OL.

Norge står i en særstilling, med få innbyggere men likevel en supermakt i vinteridrett. Vår eksponering under OL bør få regjeringen til å basere sin beslutning på norske verdier, ikke dagdrømmer om å kunne påvirke utviklingen i Xi Jinpings Kina gjennom bilaterale samtaler.

Brutal undertrykkelse fra Beijing

Det brutale diktaturet i øst gjennomfører en tiltagende undertrykkelse av alle grupper som ikke innordner seg Beijings krav om total lojalitet til diktatoren og hans direktiver. Store etniske grupper som uighurer, tibetanere og mongoler er ofre for regimets forsøk på å utrydde deres kultur.

I Hongkong er det forkjempere for en fri og demokratisk politisk kultur som nå fengsles fordi de insisterer på å beholde sine rettigheter. Og blant de etniske kineserne i Kinas kjerneområde trakasseres kristne og andre religiøse grupper, menneskerettighetsforkjempere, menneskerettighetsadvokater, feminister, forfattere, journalister.

De er alle blitt ofre for et regime som frykter idéer og som har en aversjon mot enhver form for kritikk. På toppen av dette kommer de stadig tydeligere ambisjonene om å frata 24 millioner mennesker på Taiwan deres frihet og demokrati med en militær invasjon.

Diplomatisk boikott

6. desember fulgte USA i Litauens fotspor, og annonserte at også deres regjering vil utebli. Reaksjonene fra Beijing illustrerer at en diplomatisk boikott virker. Kinesiske myndigheter evner ikke å tøyle sitt sinne. På den ene siden påstår de at beskjeden fra Det hvite hus er betydningsløs, “de var uansett ikke invitert”. Så følger de opp med trusler om at ikke-deltakelsen av ikke-inviterte vil utløse represalier.

Nyttesløse samtaler

Et naturlig oppfølgingsspørsmål er selvfølgelig om det er formålstjenlig å utløse et slikt raseri. Alternativet er å påvirke gjennom dialog og samarbeid. Dette har vi lang erfaring med nå, for dette har vært strategien gjennom flere tiår etter at Nixon-administrasjonen innledet “pingpong-diplomatiet” på 1970-tallet.

Etter det har Kina blitt tatt inn i varmen i WTO, for så å misbruke sitt medlemskap der. Sommer-OL i Beijing, som ble tildelt mot et løfte om forbedring i menneskerettighetssituasjon, førte til det motsatte. Ovenfor fortalte vi om hvordan utviklingen i Kina nå ser sitt bratteste stup noensinne.

Nøkkelen er ansvarliggjøring

Det er helt uforståelig at noen fortsatt kan tro at Kina under Xi Jinpings jernhånd vil la seg påvirke av innspill utenfra. Vår mulighet til å påvirke utviklingen i Kina, vår mulighet til å støtte menneskerettighetene, går gjennom å ansvarliggjøre kinesiske myndigheter for deres overgrep. Derfor viser Beijings sinne at diplomatisk boikott, som er et godt eksempel på ansvarliggjøring, har en effekt samtaler i lukkede rom aldri vil kunne oppnå. Diplomatisk boikott er dermed vårt beste virkemiddel i møtet med kinesiske myndigheters forsøk på sportsvasking gjennom presitisjearrangementet.  

Det er ingen grunn til å tro at en diplomatisk boikott er en mirakelkur for menneskerettighetssituasjonen i Kina. Men gjennom ansvarliggjøring kan omverden gi det tydeligste signalet noensinne til Beijing, om at utviklingen er på ville veier. En dag vil Xi Jinping ikke lenger være ved makten.

I tillegg vil vi mene at en diplomatisk boikott bør være en selvsagt reaksjon på bakgrunn av avgrunnen mellom våre verdier og den altomfattende undertrykkelsen av frihetssøkende mennesker i Kina.

Det er vårt håp at beslutningene fra Litauen og Biden-administrasjonen vil få en snøballeffekt. Og en slik utvikling er under oppseiling nå: I skrivende stund har New Zealand, Australia, Storbritannia (med støtte fra Skottlands parlament), Canada og Kosovo også erklært at de vil avstå fra å sende offisielle representasjoner til vinter-OL. 

Frie demokratier bør stå sammen

IPAC, en internasjonal samarbeidsorganisasjon med parlamentarikere fra demokratiske land som arbeider for å fremme menneskerettigheter i Kina, forsøker å få den frie verden til å tale med én stemme overfor det brutale diktaturet. Organisasjonen har derfor tatt initiativ til en bred diplomatisk boikott av vinter-OL. Guri Melby (V), som er med i IPACs ledergruppe, forsøker å sette Norge på rett kjøl.

Fra Stortingets spørretime

Melby har ved flere anledninger stilt spørsmål om saken til kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap). Melby stilte først et skriftlig spørsmål som ble besvart 24. november. Melby tok opp saken på nytt i spørretimen uka etterpå.

Svarene fra Trettebergstuen er nedslående. Hun viser til at Norges politikk overfor Kina er dialog, ikke konfrontasjon. Hun er med andre ord på vei til å grave seg ned i den samme virkelighetsfornektelsen som Melby heldigvis har tatt steget opp fra. Spørsmålet som i sin tid burde blitt stilt til Solberg-regjeringen, og som nå må stilles til Støre-regjeringen, er: Hvilke forkjempere for menneskerettigheter i Kina har fått det bedre etter at de diplomatiske forbindelsene ble normalisert for fem år siden? Nevn én person, én organisasjon! Det triste svaret er at alle har fått det verre.

Så viser Trettebergstuen til at formålet med regjeringens representasjon er å støtte norske utøvere under OL. Det kan ikke være noen som helst tvil om at en slik støtte kan komme i og fra Norge, både før, under og etter arrangementet. Utøvernes prestasjoner blir like gode uten medlemmer fra regjering og kongehus på tribunen i Beijing.

Den eneste viktige eventualiteten som kan rettferdiggjøre en slik tilstedeværelse, er om regjeringen anser det for å være en risiko for at utøvere i sitt engasjement for menneskerettigheter kan bli anholdt i Kina for å undergrave diktaturet  Men i en slik situasjon må selvsagt Norge aldri finne på å sende våre utøvere i østerled i februar.

Regjeringen kan fortsatt snu!

7. desember sendte Melby et åpent brev til statsministeren der hun gjentok sin oppfordring om en norsk diplomatisk boikott. Vårt håp er at regjeringen ved statsministeren lytter til vår uro: frammøte i Beijing vil bli misbrukt i propagandaøyemed. Ikke en eneste fra det offisielle Norge bør være med og kaste glans over disse lekene, som selv Idrettspresident Berit Kjøll har uttalt aldri skulle vært tildelt Kina.

Det er viktig vi kan stå med rak rygg når vi om en tid ser tilbake på OL i Beijing. Vi må respektere dilemmaet som utøverne står i. Det er IOC som må bære ansvaret for den elendige beslutningen det var nok en gang å legge lekene til et brutalt diktatur. I ettertid kan dette bli stående som det mørkeste kapittelet i OL-historien siden Berlin i 1936. Det offisielle Norge bør si nei.

Denne kronikken er skrevet av Merethe Lind Jodalen, daglig leder i Den norske Tibet-komité og Arne Melsom, nestleder i Hongkongkomiteen i Norge.

LES OGSÅ

FØLG

1,432FansLik
499FølgereFølg
805FølgereFølg
- Annonse -

SISTE NYTT