Nederlag for høyrepopulist i Slovenia

– Vårt mål er blitt nådd: En seier som vil gjøre det mulig å ta landet tilbake til frihet, sa Golob da resultatet begynte å bli klart.

Mandag morgen var nesten alle stemmene talt opp etter valget dagen før. Golobs parti Frihetsbevegelsen så ut til å få 34,5 prosent.

Jansas parti SDS har 23,5 prosents oppslutning. Dermed vil Golob kunne danne ny regjering, med støtte fra flere mindre venstreorienterte partier.

Janša, som hadde håpet å få en fjerde periode som statsminister, har innrømmet nederlaget, men la til at partiet hans har fått flere seter i parlamentet enn det hadde før valget.

 – Resultatet er som det er. Gratulerer til den relative vinneren, sa Janša i en tale til tilhengerne sine.

Ønsker å stå for noe nytt

Robert Golob har bakgrunn fra næringslivet, og var leder for det statseide energiselskapet Gen-i fram til i fjor. Golob kastet seg inn i politikken for bare få måneder siden, da han overtok det grønne partiet i Slovenia, som i januar skiftet navn til Frihetsbevegelsen.

Golob tar til orde for en hardere satsing på fornybar energi. Andre viktige saker er klimaendringer, helse og velferd, rettsstat og et åpnere samfunn.

Navnet “bevegelse” i stedet for «parti» er ment å markere at de står for noe nytt. Ifølge Golob tilbyr Frihetsbevegelsen en visjon av hvordan landet skal se ut i 2030.

Siden november 2021 har partiet gått fra nesten ingen oppslutning til å bli største partiet.

Beskyldt for å undergrave demokratiet

SDS fikk 25 prosent av stemmene ved valget i 2018, og ble dermed Slovenias største parti. Samtidig var det først i mars 2020 at dette førte til regjeringsmakt, etter at den sittende sentrum-venstre-koalisjonen brøt sammen.

Kritikere mener Janez Janša har undergravd demokratiet i Slovenia i de drøye to årene han har vært statsminister. Han er alliert med Ungarns omstridte statsminister Viktor Orban, og en beundrer av USAs tidligere president Donald Trump.

Janša fikk også hjelp av Orbán under valgkampen i 2018, da SDS ble det største partiet med 25 prosent av stemmene

På samme måte som Orbán har Janša ført en uforsonlig retorikk, som deler Slovenia i venner og fiender. Og i likhet med Trump har han brukt Twitter såpass ivrig og aggressivt at han har fått tilnavnet «Marskalk Tweeto», etter den gamle jugoslaviske lederen Josip Broz Tito. Ikke minst har Janša brukt Twitter til å angripe politiske motstandere og journalister.

Nok en ting som har vakt bekymring, er regjeringspartiets mer eller mindre åpenlyse omfavnelse av høyreekstremister som organisasjonen Foreningen til fremme av tradisjonelle verdier. Sistnevnte er en organisasjon med bånd til identitærbevegelsen, og har fått offisiell status som NGO «i offentlig interesse» og blitt tildelt økonomisk støtte.

Som i Ungarn har SDS-regjeringen forsøkt å få kontroll over påtalemyndigheter, domstoler og politiet. Regjeringen har forsøkt å sette inn sine egne folk i viktige stillinger, og blokkere utnevnelser de foreløpig ikke har hatt kontroll over. En av dem som har fått oppleve dette, er Robert Golob som ble sparket som direktør som del av myndighetenes «kapring» av offentlige stillinger.

Støtter Ukraina

I motsetning til Orban har Janša vært en tydelig støttespiller for Ukraina siden den russiske invasjonen begynte, mens kritikere har beskyldt ham for å bruke Ukraina til å øke sin egen popularitet i håp om å bli gjenvalgt.

Janša har gått inn for umiddelbart EU-medlemskap for Ukraina, og 20. mars besøkte han Kyiv sammen med statsministerne i Polen og Tsjekkia for å vise europeisk solidaritet.

Slovenia har til nå tatt imot 18 000 ukrainske flyktninger, og har sagt seg villig til å ta imot 200 000, som er svært mange i et land med bare 2,1 millioner innbyggere. I tillegg har Janša jobbet for et tettere energisamarbeid med nabolandet Kroatia for å bli mindre avhengige av russisk gass. Planen har vært å samarbeide om atomkraft, og å øke gassleveransene fra Kroatia. 

Hets og angrep mot journalister

Siden Janša ble statsminister i april 2020 har Slovenia gått fra 32 til 36 plass på Reportere Uten Grensers rangering av pressefrihet. I en rapport fra juni i år ble Janša og SDS beskyldt for å systematisk underminere uavhengig journalistikk, og samtidig styrke medier som støtter regjeringen.

I et intervju med amerikansk radio etter besøket i Kyiv ble Janša også spurt om han så likheter mellom Vladimir Putins knebling av russiske medier og sine egne angrep mot media.  Janšas svar var å anklage disse mediene for å støtte Putin, og for å tidligere ha støttet  kommunistregimet i Slovenia.

Janša og andre i regjeringen har flere ganger anklaget enkeltjournalister for å være del av en «dypstat» av tidligere kommunister som sprer falske nyheter, eller for å være en del av opposisjonen. Ifølge rapporten har dette ført til økt hets og trusler mot journalister, der særlig kvinnelige journalister har opplevd seksualisert og diskriminerende hets. Flere journalister har gitt uttrykk for frykt for voldelige represalier, og det har også vært bekymring for at dette kan føre til selvsensur. I november i fjor skrev 22 redaktører et åpent brev der de uttrykte bekymring for at diskreditering og demonisering var i ferd med å bli en «ny normal» for kommunikasjon mellom regjeringen og innbyggerne.

Regjeringen har på sin side omtalt dette som nødvendige reaksjoner på «løgnene» fra media.

Ville overta allmenkringkaster og nyhetsbyrå

Regjeringen har også forsøkt å ta kontroll over nyhetsbyrået STA (som tilsvarer norske NTB), og allmenkringkasteren RTV SLO (Radiotelevizija Slovenija). STA ble fratatt finansiering i desember 2020, og ble avhengig av støtte fra presseorganisasjoner i og utenfor Slovenia. Konflikten ble løst tidligere i år, uten at det skal ha ført til en politisering.

I RTV SLO lyktes regjeringen i å sette inn sine egne folk etter en langvarig drakamp, som favoriserte Janša i valgsendinger.  Flere nyhetssendinger har også blitt forkortet eller tatt av programmet.

Samtidig har statsministeren og folk rundt ham blitt beskyldt for å forsøke å bygge opp sitt eget, parallelle medielandskap, ikke minst med hjelp fra ungarske investorer knyttet til Orbáns parti Fidesz. I tillegg til å forsvare statsministeren og hans ungarske allierte, har disse mediene spredt et lignende fiendebilde som i Ungarn, som inkluderer flyktninger og migranter, LHBT-personer, «kjønnsideologi» og milliardæren George Soros.

Angrepene på media var del av bakteppet for en konflikt med EU, der Slovenia hadde formannskapet i juli-desember 2021. Den slovenske regjeringen utsatte også i det lengste å utnevne anklagere til en ny europeisk etat som skulle etterforske bruk av EU-midler.

Store demonstrasjoner

Nesten siden Janša kom til makten har det vært store demonstrasjoner i Ljubljana hver fredag, til tross for forsøk på å begrense møtefriheten med henvisning til koronapandemien. I tillegg til politiske protester har det vært protester mot autoritære koronatiltak som som portforbud og forbud mot å krysse kommunegrensene. Disse har mobilisert deler av befolkningen som vanligvis ikke er politisk engasjert. Både menneskerettsorganisasjoner og kvinneorganisasjoner har også engasjert seg mot regjeringen.

I oktober slo politiet ned på en stor demonstrasjon ved hjelp av vannkanoner og store mengder tåregass som også rammet barn som var på vei fra skolen. 

«Folkeavstemning» om Janša

Janez Janša har vært statsminister to ganger tidligere, fra 2004-8 og fra 2012-13, og har lenge vært en splittende figur i slovensk politikk.

Før helga omtalte den slovenske analytikeren Andraž Zorko fra selskapet Valicon valget som nok en «folkeavstemning» for og mot Janša og SDS, som har satt sitt preg på slovensk politikk siden 2008.

Ifølge Zorko er Janšas kjernevelgere folk som av ulike grunner føler seg marginalisert, og som mener det aldri har vært tatt noe skikkelig oppgjør med de tidligere kommunistmyndighetene. Dette ligger også bak angrepene på den påståtte «dypstaten» av tidligere kommunister. Slovenia var en del av det sosialistiske Jugoslavia fra 1945 til 1992. 

 – Særlig like etter krigen skjedde det noen forferdelige ting her, og Slovenia er på mange måter en eneste stor gravplass. Det er en nasjonal tragedie som ikke ble tatt ordentlig tak i etter at Slovenia ble selvstendig i 1992. Mange av kjernevelgerne kan være beslektet med dem som led etter krigen, og partiet bygde seg opp rundt dette hatet, sa Zorko til Transit Magasin.

Zorko trakk samtidig frem ironien i at både Janša og andre nøkkelpersoner i partiet selv er tidligere medlemmer av kommunistpartiet.

 – Det er faktisk de som i dag minner mest om det kommunistpartiet de hater så sterkt, både når det gjelder autoritær politikk, angrep på motstandere og personkult rundt lederen. De siste ti årene har de bygd en helt parallell verden, med sine egne medier og sin egen historieoppfatning, egne kultur- og sportsforeninger og sitt eget journalistforbund i motsetning til det de mener er fullt av tidligere kommunister. Mye ved hjelp av penger fra Ungarn, sa Zorko.

Zorko forklarte også den raske veksten til Frihetsbevegelsen med at Golob er det siste i rekken av av nye ansikter som prøver å fylle tomrommet etter det liberaldemokratiske partiet som styrte fra 1992 til 2004 men som i dag er nærmest utradert.

 – Litt kynisk kan man si at disse velgerne siden 2004 har sett etter stadig nye «frelsere» som kan beseire Janša og lede landet mot en bedre fremtid. Golob er en logisk fortsettelse av dette, men i år er anti-Janša-stemningen mye sterkere enn tidligere både fordi SDS har hatt makten i to år og på grunn av en rekke svært upopulære tiltak.

Zorko mener navnet «Frihetsbevegelsen» passer godt inn i den nåværende politiske situasjonen i Slovenia.

 – «Frihet» var det viktigste slagordet til dem som demonstrerte mot regjeringen i Ljubljana i høst. Trolig har også noen av disse samlet seg rundt Golob, sier Zorko.

«Euforisk lettelse» i Ljubljana

– Akkurat nå er stemningen i Ljubljana preget av euforisk lettelse, sier Christian Moe. Han er en nordmann bosatt i Slovenia.  – Man har blitt kvitt Janša, og det er hovedsaken.

Samtidig har den gamle opposisjonen som bestod av fire partier som var blitt enige om å samarbeide mot regjeringen, blitt svekket. To av dem er ute av parlamentet, og de to som er igjen – det sosialdemokratiske partiet og det demokratiske sosialistpartiet Venstre – har mistet flere representanter. Det er usikkert om Frihetsbevegelsen vil samarbeide med begge to, eller bare med sosialdemokratene.

Andraž Zorko trekker også fram at svært mange av dem som nå kommer inn i parlamentet, er nye representanter.

 – I Slovenia sier vi ofte at når du først er inne i parlamentet og har fått et sete og lønn, vil du da adlyde lederen. Vi har sett lignende situasjoner før, og det er ikke umulig at Frihetsbevegelsen vil bryte sammen i løpet av et års tid. Og da har vi samme scenario som i 2020, sier Zorko.