- Vi er maktesløse, og har ikke fått noe godt svar på hvorfor vi mister statsstøtten, sier Barth Niava, CAKs grunnlegger og daglig leder. Han ber om at alle gode krefter nå trår til - og krever fra lokale og nasjonale myndigheter om en støtte som monner.
- Annonse -

Denne kronikken er skrevet av Barth Niava, CAKs grunnlegger og daglig leder.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Vil du skrive? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Afrikansk kulturinstitutt (CAK) står i fare for umiddelbart å måtte nedlegge virksomheten etter 45 år med folkeopplysning og internasjonalt kulturarbeid i Norge.

Etter at CAK ble opprettet i Oslo på slutten av 1970-tallet, har instituttet utviklet en mangfoldig kulturell virksomhet med musikk og dans, møter og debatter, leker og litteratur, gastronomi og barnebursdager på basis av en rik tradisjonell afrikansk kultur som er lite kjent her til lands. 

Virksomheten har tatt sikte på å gi informasjon og innlevelse gjennom et høyst variert miniatyr-Afrika og dermed bidra til mer aktiv internasjonal forståelse og samarbeid i den norske befolkningen.

Instituttet har også hatt nær kontakt med internasjonale miljø og UNESCOs historie- og kulturseksjon.

Kulturrådet stenger døra

Årsaken til at CAKs virksomhet må opphøre, er at Kulturrådet, som har vært CAKs viktigste støtte gjennom mange år, har besluttet å holde tilbake deler av tilskuddet for 2021 og har avslått helt å gi støtte for 2022. 

- Annonse -

Kulturrådet begrunner sin avgjørelse med at CAKs virksomhet ikke oppfyller kravene til tilskudd. Det hevdes at CAKs organisasjon ikke er tilstrekkelig faglig og administrativ profesjonell, uavhengig av enkeltpersoner, og ikke har tilfredsstillende rutiner for god økonomistyring.

CAK har påklaget Kulturrådets avgjørelse og gitt en fyllestgjørende redegjørelse for instituttets økonomi. Her blir det påpekt at Kulturrådet fullstendig har oversett de store konsekvensene korona-krisen har hatt for stiftelsens virksomhet de siste årene i tillegg til at Rådet i alt vesentlig ser bort fra de tusenvis av timene frivillige har bidratt med, for å drive virksomheten. 

Frivillige har gjennom sin medvirkning og innsats, eierskap og engasjement i CAK vært en sentral drivkraft i instituttets unike mangfoldige arbeid. Og CAK har bidratt til å skape en betydelig norsk-afrikansk kulturkapital som både befolkningen her i landet har hatt utbytte av, og som har vært et verdifullt bidrag til det internasjonale kultursamarbeidet. 

Samtidig har dette praktisk tall vært gratis for norske myndigheter.

Uten begrunnelse

CAKs klage ble behandlet i Norsk kulturråd i mars i år, og CAK fikk utbetalt det resterende tilskuddet for 2021, men avslaget på støtte til virksomheten i 2022 ble opprettholdt. Klagen ble så oversendt til Kulturdepartementet for endelig avgjørelse

Kulturdepartementets behandling av klagen tok fire måneder og konkluderte som følger: 

Klagen tas ikke til følge, Kulturrådets vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum. Vi beklager lang saksbehandlingstid.

CAK har med andre ord ikke fått noen meningsfull forklaring på hvorfor vi kuttes fra budsjettet!

Afrikansk lekestue har nettopp startet opp igjen hos CAK etter pandemien. Tilbudet står i fare for å bli nedlagt med resten av Afrikansk kulturinstitutt. Foto: CAK

Dobbel krise

CAK har drevet en vellykt og ekspanderende kulturell virksomhet i Norge og internasjonalt i over førti år. Men i det senere har to faktorer i hovedsak bidratt til å svekke stiftelsens økonomi:

1.Kulturrådets utfasings-vedtak. Det gode samarbeidet mellom CAK og Kulturrådet varte i mange år. Men så plutselig i 2016 vedtok Kulturrådet å redusere statsstøtten til CAKs drift fra kr. 2.500.000,- (i 2016) til kr. 1.940.000,- (i 2017), og så videre ned til 776 000,- (i 2018) — med total utfasing av statsstøtten ii 2019. 

Dette vedtaket skjedde uten at det ble gitt noen form for begrunnelse til CAK!

Men en rekke kulturinteresserte personer engasjerte seg høsten 2017 og skrev et opprop i saken til Kulturdepartementet og Stortingets kulturkomite. Oppropet fikk bred støtte fra mange med norsk og internasjonal kulturbakgrunn, og oppropet medførte at Kulturrådet midlertidig stanset utfasingen av støtten til av CAK. 

2. Korona-krisen rammer. Korona-krisen innebar vanskelige begrensninger av den sosiale og kulturelle virksomheten og medførte at den kunstneriske aktiviteten i CAK ble sterkt redusert i 2020 i forhold til 2019, og inntektene ble følgelig langt mindre enn tidligere. CAK måtte i tillegg betale full husleie til huseieren på tross av krisen. 

I retningslinjene fra Kulturrådets gis det uttrykk for vilje til stor fleksibilitet når det gjelder tilskudd etc. under pandemien, men dette har altså ikke kommet CAK til gode.

Norske myndigheters ansvar

I tillegg til Kulturrådet har byrådet i Oslo vært en aktiv medspiller. Men tildelingen av driftstilskudd på budsjettet til Oslo byråd for 2022 på kr. 250 000,- sammen med de kr.1.600.000,- innvilget i 2021 fra Kulturrådet (som utgjør ca. 70% reduksjon i forhold til 2016) oppfyller på ingen måte forpliktelsene i forhold til den type institusjon som CAK representerer, og de behovene en institusjon som CAK har, for å kunne drive sin virksomhet etter dagens standard.

Den vanskelige økonomiske situasjonen har strukket seg over flere år og har vært en vesentlig belastning for å kunne drive CAK på en anstendig måte i forhold til målsettingen. CAK har blant annet manglet midler til å sikre en anstendig lønn for potensielle søkere til å utføre administrative og faglige oppgaver. 

Institusjonen er praktisk talt tvunget inn i en tilstand som gjeldsoffer, noe som gjør CAK lite attraktivt som arbeidsplass, og medfører at den rutinemessige virksomheten blir et uendelig kappløp, for ikke å snakke om at det blir vanskelig å utforme og gjennomføre kreative kulturelle prosjekter.

CAK er en aktør innenfor kulturformidlings-feltet som ikke er profittbasert, men har sin berettigelse gjennom helt andre virkemidler. CAK skal formidle, overlevere, minne, huske, opplære, opplyse, synliggjøre og kontekstualisere deler av Afrikas immaterielle kultur. 

Det er derfor uforståelig at Kulturrådet faktisk våger å stanse støtten til en organisasjon med et slikt formål, og som i 1989 ble gjort til et «nasjonalt ansvar» av Stortinget. CAK har også mottatt flere priser for sin aktivitet.

CAKs historie er rikholdig og prisbelønnet.

CAK forvalter kulturarv

CAK bidrar til at Norge oppfyller sine forpliktelser i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003). Konvensjonen framhever at det internasjonale samfunnet, sammen med statene som er parter i konvensjonen, må bidra til å verne kulturarven i en ånd av samarbeid og gjensidig støtte. 

Dette er selve grunnlaget for CAKs virksomhet, men det kan virke som Kulturrådet ikke riktig forstår eller er på linje med dette. Begrepene rådet benytter seg av for å beskrive og evaluere CAKs virksomhet, suksess og måloppnåelse befinner seg innenfor et nøye forhåndsdefinert område av det norske kulturfeltet og er i alt vesentlig markedsøkonomiske og profittbaserte i henhold til prinsipper knyttet til konseptet kulturell og kreativ næring, noe som ikke er i samsvar med i CAKs prinsipielle og praktiske retningslinjer.

På bakgrunn av forholdene her i landet de senere årene og spesielt de store konsekvensene korona-pandemien har hatt for CAK, fremstår Kulturrådets avslag om støtte som grovt urimelig. 

Avslaget står i sterk kontrast til rådets egne retningslinjer i forbindelse med pandemien: «Kulturrådet vil utvise romslighet fram til en gjenåpning av sektoren har kommet så langt at det igjen er rimelig å stille krav til normal gjennomføring.»

Avslaget er også i strid med tidligere kulturminister Abid Rajas uttalelser; 14.03.2020 til NTB: «Frivillige organisasjoner vil beholde statlige tilskudd som de allerede har mottatt eller det er vedtatt de skal motta, uavhengig av om arrangementene kan gjennomføres eller ikke. Beslutningen gjelder for tilskudd under alle departementer.» 

Kulturrådets kritikk av CAKs virksomhet er heller ikke i samsvar med oppfatningen i berørte kulturelle miljø som partner-ambassadene til CAK i Oslo:

«With no other actor able to replace CAK, its disappearance due to a sudden cut of subsidies would induce a terrible loss for the Oslo cultural scene, as well as for both the Norwegian public and diasporas in Norway.»


Sitat fra brevet som The Group of Francophone Ambassadors in Oslo (GAF) og The Group of African Ambassadors in Oslo sendte til Utenriksdepartement i april 2022.

De Afrika-tilknyttete ambassadene og CAK har samarbeidet i en årrekke, blant annet i forbindelse med UNESCOs Internasjonale tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse. Nå står det norske samfunnet i fare for å runde av dette tiåret med nedleggelse av en sentral bærer av afrikansk kulturhistorie.

Nedleggelse av CAK vil være et følbart tap for folk i Norge som er interessert i verden rundt seg, og vil utgjøre en skamplett på norsk kulturpolitikk og internasjonalt samarbeid, spesielt i en tid der grenseoverskridende kontakt og kulturkunnskap er viktigere enn noen gang. 

Positive krefter må nå trå til og kreve støtte som monner fra lokale og nasjonale myndigheter.

Denne kronikken er skrevet av Barth Niava, CAKs grunnlegger og daglig leder.

Brevet fra de frankofone ambassader kan du lese i sin helhet nedenfor.

- Annonse -