SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen, forskere ved Universitetet i Oslo, skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.
Den 31. oktober kunne indisk presse melde at regjeringen i delstaten Telangana trekker tilbake sitt samtykke til at Indias Central Bureau of Investigation (CBI) fritt kan operere og drive etterforskning i delstaten. Beslutningen fremstår muligens byråkratisk og administrativ, men i praksis er den symptomatisk for et stadig mer anspent forhold mellom Indias sentralregjering ledet av Narendra Modi og BJP, og de delstatene hvor andre partier sitter med makten.
CBI er Indias fremste etterforskningsinstans. Organet ble opprinnelig grunnlagt for å undersøke anklager om korrupsjon og bestikkelse i regjering og offentlig sektor, men har siden fått utvidet sitt mandat til også å etterforske alle typer kriminalitet, inklusiv økonomisk kriminalitet, drap, kidnapping, organisert og internasjonal kriminalitet, narkotikakriminalitet, samt saker som angår nasjonens sikkerhet. Når CBI kommer på banen handler det altså hovedsaklig om alvorlige saker, av og til om saker av nasjonal betydning.
Likevel kan CBI ikke operere fritt i Indias mange delstater uten samtykke fra de ulike delstatsregjeringene. For å unngå en situasjon hvor CBI må banke på døren og spørre om lov hver eneste gang man vil sette i gang en undersøkelse, har praksis vært at delstatene har utstedt et generelt samtykke til at CBI kan operere fritt.
Det er dette generelle samtykket som Telangana nå har trukket tilbake.
Historisk sett har CBI ikke vært udelt populært rundt om i Indias delstater. Mange delstatspolitikere har gjennom årene klaget på at regjeringen i Delhi alt for ofte har brukt CBI som et politisk verktøy til å sjikanere og trakassere politiske motstandere, typisk ved å implisere motstandere i rykter og anklager om korrupsjon og svindel, for deretter å sende harde hunder i CBI på dem. Politikere som får CBI på nakken vil ofte oppleve å tape politisk og moralsk legitimitet; noen ganger ender det med fengsel for en periode, uansett om de til slutt dømmes eller ei.
Det er ingen tvil om at Indias sentralregjering har stor påvirkningskraft på CBI. Via direkte og indirekte midler kan en sittende regjering få satt i gang eller stoppet en CBI-etterforskning, eller få justert tempoet og intensiteten i byråets arbeid opp eller ned, alt etter hva man måtte finne politisk opportunt.
Advokaten og aktivisten Prashant Bhushan har kalt CBI for «regjeringens håndlanger». Dommere i indiske høyesterett i 2013 beskrev CBI som en «papegøye i bur», en skapning som kun gjentar hva enn dens politiske mester instruerte den om. Dette er krasse ord som ikke alle vil si seg enig i, men de forteller at CBI ikke er en 100% autonom institusjon.
Høyesteretts karakteristikk daterer seg til tiden før Modi og illustrerer at politiske bruk og misbruk — ihvertfall forsøk på — av CBI langt ifra er nytt. Likevel er inntrykket at den politiske bruken av CBI er blitt intensivert de siste årene med Modi som statsminister.
Avisen Indian Express har gjort en opptelling som viser at i de åtte år Modi har sittet med makten så er i alt 124 prominente politikere blitt undersøkt av CBI. Av disse var 118 fra opposisjonen, det vil si hele 95%. Til sammenligning ble det under de 10 årene med en Kongress-regjering i Delhi (2004-2014) påbegynt etterforskning av i alt 72 prominente politikere. Av disse var 43, dvs. 60%, opposisjonspolitikere.
Statistikken gir tydelig indikasjon på at CBI nå går mer målrettet til verks, og i større skala, etter ledende opposisjonspolitikere. Dette er neppe tilfeldig, for som den franske statsviteren Christophe Jaffrelot har vist, så har Modi-regjeringen siden den kom til makten jobbet systematisk for å bringe CBI under sentralregjeringens politiske kontroll, og det har de langt på vei lykkes med. Slik sett er CBI ikke lengre en «papegøye i bur» mener Jaffrelot, men snarere en «vakthund i bånd», hvor statsministeren holder i båndet.
Det er i lys av denne utviklingen at beslutningen fra Telanganas delstatsregjering må forstås. Indias fremste sentrale etterforskningsinstans er nå ikke lenger velkommen i Telangana. Og skulle de likevel ønske å komme på besøk må de altså spørre pent først – hver eneste gang. Her står Telangana ikke alene. Åtte andre delstater har de seneste årene truffet samme beslutning. Alle delstater styrt av partier som er i opposisjon til BJP.
Disse delstaters beslutning bunner imidlertid ikke bare i en generell misnøye med BJP-regjeringens politiske bruk av CBI til å gjøre livet surt for sine politiske motstandere. Den bunner også i en oppfatning av, at BJP under Modi har forrykket den delikate maktbalanse mellom sentralregjering og delstatsregjeringen i førstnevntes favør.
Lesetips: Five ways in which Narendra Modi is weakening Indian federalism
Stadig mer makt liggeri Delhi og mindre i delstatshovedstedene noe som de opposisjonsstyrte delstatene misliker sterkt. Samtidig reagerer de også på inntrykket av at regjeringspartiet BJP ser ut til å ha tilnærmet null-toleranse for politisk opposisjon i det hele tatt. BJP-politikere på alle nivå snakker stadig om fordelene ved det de kaller en «double engine government», altså en regjering med to motorer eller lokomotiver som drar i samme retning.
Med dette menes et system med BJP-regjeringer både sentralt og i delstatene, som jobber for felles mål. Der hvor BJP ser effektiv gjennomføring av politikk i et slikt system, ser opposisjonspartiene autoritære ambisjoner og tendenser. Og dette ikke uten grunn.
BJP har ved flere anledninger aktivt søkt å underminere folkevalgte delstatsregjeringer med ulike — mer eller mindre — legitime midler, for å sette seg selv i regjeringskontorene i stedet. Dette skjedde senest i den viktige delstaten Maharashtra i sommer, hvor BJP mistet makten etter et valg i 2019, men hvor man nå er tilbake i posisjon.
I etterkant av dette var flere BJP-ledere kjapt ute med uttalelser om at nå som Maharashtra var vunnet, så stod Telangana for tur. Telangana styres i dag nettopp av et regionalt parti, Bharat Rashtra Samithi (BRS), som er kritiske og tydelige i sin opposisjon til BJP og Modi.
Den konfliktfylte dragkampen mellom sentralregjeringen i Delhi og de opposisjonsstyrte delstatene vil utvilsomt spisse seg til etter hvert som det nasjonale valget i 2024 kommer nærmere.
Denne artikkelen er skrevet av Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.
