Dette er del 3 i en reportasjeserie fra Libanon, Beirut og Bekaadalen. De første artiklene i serien finner du på disse lenkene:
- Har Midtøstens Paris kollapset?
- Flyktningkrise, korrupsjon, inflasjon, pandemi og eksplosjon. Libanon har vært utsatt for den perfekte storm
Kristina Quintano, også kjent som Budbringeren fra Helvete, er Transit magasins faste Middelhavskorrespondent. I 20 år har hun skrevet fra områder i og rundt Middelhavet. Nå er hun i Libanon hvor hun deltar i bistandsarbeid med organisasjonen Salam LADC.
Libanon er et land som med sine 10.000 km2 er på størrelse med Rogaland fylke. På et lite område er det her flere folkeslag, flere religioner, flere kulturer, og akkurat nå flere mennesker på flukt, enn de fleste steder i verden.
Jeg har aldri opplevd å bli så raust tatt imot, møtt så mange genuint og overveldende vennlige mennesker og samtidig vært utsatt for så mange inntrykk og fortvilelse i løpet av en reise. Landet med de krystallhvite fjelltoppene, de skummende bølgene som slår oppover Middelhavets klipper, den vakre litteraturen og den utsøkte vinen gjør noe med meg. Det er lett å forelske seg i Libanon, og oldtidsbyen Byblos er min favorittby ved Middelhavet.
Byblos, som sies å være verdens eldste by med kontinuerlig bosetting, ligger knappe tre mil nord for Beirut. Å gå inn i Byblos er som å tre inn i en bit av historien. Den vakre middelalderbyen og fiskehavnen er omringet av borgen fra korsfarernes tid og med sine unike arkeologiske områder er Byblos et fantastisk sted å avslutte en reise i Libanon.
Byblos og Jbail
Det arabiske navnet på Byblos er Jbail, og når man kjører fra Beirut langsmed havet, oppdager man fort at det står både Jbail og Byblos på skiltene. Navnene har en broket historie. Byblos var en kanaanittisk by og ble kalt Gubal i bronsealderen. I Amarnabrevene finner vi den som Gubl. På fønikisk ble byen i jernalderen kalt Gebla, mens den i den hebraiske Bibelen ble omtalt som Geval. Under korstogene finner vi navnet Gibelet. Det kanaanittiske/fønikiske navnet kan komme fra ’gb’, som blant annet kan bety brønn eller opphav og El som er navnet på den øverste guden i Byblos panteon. I dag brukes det arabiske navnet Jubayl eller Jbeil, som kommer direkte fra det kanaanittiske navnet.
Byblos ligger på en klippe av sandstein og har vært kontinuerlig bebodd siden neolittisk tid. Byen er et vitne til begynnelsen av den fønikiske sivilisasjonen og bærer en unik historie med uavbrutt bosetningen fra det første fellesskapet av fiskere som dateres tilbake 8.000 år.
En rekke arkeologiske funn viser at Byblos var en blomstrende by som hadde nær kontakt med Egypt under Det gamle riket. Byblos er også direkte knyttet til spredning av det fønikiske alfabetet, og opprinnelsen til vårt moderne alfabet ble oppdaget i Byblos med den eldste fønikiske inskripsjon hugget på sarkofagen til Ahiram. Byblos ble underlagt assyrerne og senere perserne før det hellensitiske styret kom med Alexander den store i 332 f.v.t. Mynter var i bruk, og det finnes mange bevis på handel med andre Middelhavsland.
Da kristendommen kom til landet, ble det oppført et bispesete i Byblos. På 1.000-tallet ble Byblos en viktig by for korsfarerne, og korsfarerborgen er en av de mest imponerende bygningene i sentrum. Fra 1516–1918 var byen en del av Det osmanske riket før Byblos og hele Libanon ble satt under Det franske mandatet fram til 1943 da Libanon ble selvstendig.
I 1984 ble byen oppført på UNESCOs verdensarvsliste.
(Artikkelen fortsetter etter bildegalleri.)
Lokale turister
De libaneserne som fortsatt kan ta seg råd til helgeutflukter legger gjerne turen til Byblos. I gatene her ser man både lokale og utenlandske turister på de mange fiskerestaurantene i havna. I motsetning til mesteparten av Libanon, ser det ut som tiden har stått stille her.
Den gamle souken er smakfullt restaurert og godt bevart. Man rusler gjennom små sidegater, hovedtorget og et myldrende folkeliv samtidig som man føler at man befinner seg i en oldtidsby. Over torget blomstrer bougainvillean, og langs hele veien mellom souken og den gamle havna er det små hager, butikker med brune tredører og unge og gamle som sitter sammen utenfor hjemmene sine og spiller brettspill, drikker chai eller prater med naboen. Byblos er en by der mennesker bor, og turistene, selv om det er mange av dem, er på besøk.
Byens ulike hoteller er lite prangende og det er en vellykket utført balanse mellom det turistifiserte og det libanesiske. Byblos er en perfekt by å vandre i, og på to dager rekker du i rolig tempo å få med deg de viktigste historiske stedene. Er man riktig heldig er man der i tide til en av de mange festivalene. Her finner du både blomsterfestival, vinfestival og kunstfestival. I området rundt Byblos, både på veien mot Beirut og nordover mot Tripoli ligger også luksuriøse badesteder og beach cluber på rad og rekke, men like fine er de små strandområdene og klippene som er offentlige, og det er uproblematisk å finne seg sin egen stille lille badebukt.
De fleste innbyggerne i Byblos er maronittisk-katolske, og det finnes flere ulike små kapell sentralt i byen. På veien mellom souken og havna ligger middelalderkirken tilegnet Johannes Døperen. Kirken er enkelt utsmykket med vakre glassmalerier i vinduene og akustikken er fantastisk. Vi søker ly i kirken i det himmelen åpner seg og regnet øser ned. Like brått som det har kommet letter regnet og solen presser seg gjennom skyene. Vi ønsker så inderlig at dette skal symbolisere Libanons fremtid, men det ser ikke helt ut til at det kommer til å lysne på en stund ennå.
Følg UDs råd
Det er ikke rart om man i disse dager er litt skeptisk til å bevege seg inn i de områdene av verden som ligger aller nærmest grensen til Syria, og som har tatt imot flere syriske og palestinske flyktninger de siste ti årene enn noe annet land.
Det er selvsagt ikke slik at alt her er rosenrødt, og i likhet med hele denne regionen har også Libanon betydelige utfordringer. Det er fortsatt spenninger mellom Israel og Hizbollah langs den sørlige grensen, og vi anbefaler på det sterkeste at man til enhver tid følger UDs råd om reiser i området.
Man skal selvsagt bevege seg rundt i Libanon både med forsiktighet og respekt og alltid med passet trygt innenfor skjorten. Kontrollposter møter man stadig vekk, men det kan føles betryggende, og jeg har ennå til gode å oppleve en ubehagelig kontroll på mine reiser i landet.
LES OGSÅ:
