Shoaib Sultan skriver fast for Transit Magasin om pakistansk politikk og samfunn.
Etter 16 måneder besluttet statsminister Shahbaz Sharif endelig å be Pakistans president, Arif Alvi, om å oppløse parlamentet. Presidenten satte straks sin signatur, og dermed blir den trolig mest kontroversielle, inkompetente og skandaløse regjeringen i Pakistans historie oppløst.
Pakistan har en ordning der midlertidige interimmyndigheter blir etablert for å gjennomføre valg, ettersom politikere (med rette) har mistillit til hverandre og tviler på at partier vil gjennomføre valg på en rettferdig og åpen måte. Når en interimstatsminister er på plass om noen dager trer Shahbaz Sharif av.
Sharifs regjeringstid har vært preget av skandaler, massivt press på mediene gjennom undertrykkelse og ren korrupsjon og nedbrytning av demokratiske institusjoner. Etter at Imran Khan og hans regjering ble kastet gjennom et mistillitsforslag den 9. april 2022, har Sharif og hans parti PMLN ledet landet gjennom en serie katastrofale politiske beslutninger.
Sammen med Bilawal Bhutto fra PPP, Fazl ur Rehman fra JUI og ti mindre partier lovet de med erfaring og kunnskap å lede Pakistan ut av krisen. Dette, til tross for at økonomien under Khans ledelse vokste med 5,9%. «Erfaring og kunnskap» førte i stedet til en økonomisk situasjon preget av kaos, med en marginal vekst på 0,3%. Ifølge visse økonomer er til og med disse tallene manipulerte, noe finansminister Ishaq Dar er kjent for, og realiteten er muligens enda verre, en negativ vekst.
Dokument avslører
Opprinnelig planla jeg å skrive om denne avgangen og håpet at det ville markere slutten på de alvorlige bruddene vi har sett på menneskerettigheter, massiv undertrykkelse og bruk av politimakt for å kneble politisk opposisjon. Jeg ønsket å berøre det faktum at tusenvis av medlemmer fra Imran Khans parti PTI (Pakistan Tehrike Insaaf – den pakistanske bevegelsen for rettferdighet) fremdeles er fengslet etter politisk motiverte pågripelser, som har pågått i over tre måneder.
Dette har skjedd uten kritikk fra USA eller EU, som vi vanligvis forventer når demokratiske krefter blir undertrykt.
Likevel — i løpet av den samme kvelden som avgangen og oppløsningen fant sted — eksploderte en helt annen nyhet. Den hadde tette bånd til denne begivenheten. Like før Khan ble avsatt, avslørte han et brev fra en pakistansk diplomat i USA som hevdet at USA hadde krevd Khans fjerning og at dette var årsaken bak mistillitsforslaget, samt at hans partimedlemmer var blitt bestukket eller presset til å bytte side.
Dette krypterte brevet ble mottatt av Pakistans utenriksdepartement, men hadde blitt forsøkt skjult for politisk ledelse. Etter hvert som brevets eksistens ble kjent, oppsto det en skandale.
Selv om Khans motstandere til tider benekter brevets ekthet og betydning, har den amerikanske nettavisen The Intercept nå publisert en serie opplysninger om dette brevet og også offentliggjort hele teksten.
Det hvite hus har i stor grad bekreftet innholdet, til tross for benektelser fra både Det hvite hus og regjeringen i Islamabad om at de stod bak en regimeendring. En offentlig benektelse er vel i slike tilfeller det nærmeste en kommer en bekreftelse. Uansett, slik viser det seg at Khan faktisk snakket sant.
Dokumentet omhandler et møte som fant sted den 7. mars 2022 mellom pakistanske og amerikanske tjenestemenn, der USAs utenriksdepartement krevde at Imran Khan skulle fjernes som Pakistans statsminister på grunn av hans «aggressive nøytralitet» i forhold til den russiske invasjonen av Ukraina. Dette bryter med påstandene om det motsatte.
I dette møtet, som fant sted midt i intens politisk manøvrering og spekulasjoner, blir det klart hvilket press USA har lagt på Pakistan om landets interne anliggender. Ifølge det lekkede dokumentet uttrykte USA misnøye med Khans nøytrale holdning i forhold til konflikten i Ukraina og antydet at relasjonene ville forbedres betydelig hvis et mistillitsvotum mot Khan lyktes.
Dokumentet indikerer at Donald Lu, assisterende statssekretær for avdelingen for Sør- og Sentral-asiatiske saker, hevdet at dersom Khan forble ved makten, risikerte Pakistan å bli isolert fra vestlige allierte, spesielt Europa og USA. Dette reiser fortsatt ubesvarte spørsmål om Norges rolle i denne sammenhengen og hvorfor mitt spørsmål til Utenriksdepartementet fremdeles forblir ubesvart.
En måned etter dette møtet ble det avholdt en mistillitsvotering i Pakistans nasjonalforsamling, som resulterte i at Khan ble fjernet fra makten.
Diplomati, utenrikspolitikk og innenrikspolitikk
Den påfølgende maktkampen mellom Khans tilhengere og den militærledede regjeringen har ført til politisk kaos og økonomisk uro i Pakistan. Khans fjerning har også ført til en aggressiv undertrykkelse av ytrings- og pressefrihet, og anklager om tortur og menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrker.
Det lekkede dokumentet har satt i gang debatter om USAs innblanding i Pakistans interne politikk og reist spørsmål om påvirkningen fra eksterne makter på demokratiske prosesser. Til tross for USAs utenriksdepartements gjentatte benektelser av involvering i Khans fjerning, indikerer det lekkede dokumentet at dette trolig likevel var tilfelle.
Avsløringen av dette dokumentet understreker den skjøre balansen mellom diplomati, utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, og dens innvirkning fortsetter å klinge i Pakistans pågående kamp for politisk stabilitet og demokratisk styring.
I skyggen av politisk tumult og internasjonale intriger har Imran Khan blitt arrestert igjen sist helg, i en sak som ble startet under hans forrige arrestasjon kjent ulovlig av pakistansk høyesterett.
LES OGSÅ: Norge er med på diplomatisk overtramp i Islamabad
Til tross for tynne anklager og tvilsomme påstander som har ført til hans arrestasjon, eller nettopp derfor, stiger Khans popularitet til nye høyder – en popularitet som sjelden er sett blant pakistanske politikere. Hans engasjement og direkte ledelse har kanskje blitt tvunget inn i en midlertidig stillhet, men hans ideer og visjoner lever videre i folket som krever hans tilbakekomst til makten.
Vil myndighetene gjennomføre valg nå som parlamentet er oppløst? Ingen tør si det med sikkerhet. Men dette minner meg om ordene til den amerikanske forfatterinnen Madeline L’Engle om at en må kjenne mørket for å kunne sette pris på lyset. Sharif fylte sånn sett kanskje en funksjon for befolkningen i Pakistan.
Skulle Khan vende tilbake kan man kanskje håpe på en lysere fremtid og at folk flest vil være mer tålmodige og støtte opp under det vanskelige og langtekkelige arbeidet med å bygge et bedre samfunn. Jeg tror at en ting er sikkert, Khans historie er ennå ikke ferdigskrevet.
