Robert Neller, sjefen for US Marines i Norge, skapte overskrifter da han før jul i en pep-talk for de amerikanske soldatene på Værnes uttalte at en «big-ass fight» er like om hjørnet, og at marinesoldatene vil kunne spille en viktig rolle i denne utviklingen. Dette må, på tross av at enkelte stemmer hevder det motsatte, tas på ramme alvor. Neller sitter i USAs øverste militære overkommando. Hans uttalelser bør ses på med reell bekymring.
Det var ikke uten grunn at Bulletin of Atomic Scientists 25. januar i år satte den såkalte «dommedagsklokken» fram til 2 minutter på midnatt. Vi må ta høyspenninger i verdenssituasjonen på alvor, også når det er ubehagelig.
Konflikten i Korea er fortsatt svært farlig i så måte. Om Trump-administrasjonen fortsetter med samme aggressive framferd som i dag, vil krigsfaren kunne øke betraktelig. I alle fall ettersom Russland og Kina ser ut til å legge en beskyttende hånd over landet i nord.
Denne utviklingen burde ført til offentlige selvransakelsesprosesser i alle land, også Norge. Det gjør det ikke. Nylig kom det fram at USA har beregnet å bruke 90 millioner kroner på å oppgradere Rygge flyplass slik at den kan fungere som amerikansk flybase. Stortinget har derimot foreløpig ikke behandlet spørsmålet.
En styrking av det bilaterale forholdet til USA kan være riktig eller nødvendig, men dette bør i så fall forklares på en god måte. For å sikre gode, langsiktige strategier bør konsekvensene av de ulike handlingsalternativene og valgene vi tar i større grad diskuteres på tidligere tidspunkt og i åpnere fora.
Norges sikkerhetsinteresser innebærer ønske om å avskrekke ytre trusler såpass mye at det vil koste dem dyrt å angripe oss. Dernest, og kanskje enda mer viktig, har vi interesse av beroligelse og lavspenning i våre nærområder. Erfaringene fra Troms og Finnmark i 1944 viser at selv med alliert hjelp utenfra er det ikke noen garanti mot total ødeleggelse av hele lokalsamfunn. Første prioritet må altså alltid være å unngå krig.
Til høsten vil NATO-øvelsen Trident juncture bli avholdt på norsk jord. Det er beregnet at mer enn 35 000 NATO-soldater vil delta i øvelsen, hvilket vil gjøre den til den største øvelsen på norsk jord siden 2002. På tross av at øvelsen først og fremst vil finne sted i Midt-Norge vil dette sannsynligvis, av russerne, bli oppfattet som enda et steg bort fra de selvpålagte restriksjonene Norge tidligere har hatt på alliert øving. Øvelsen har foreløpig vært lite omtalt i mediene.
Veivalg tas uten at befolkningen har kunnskap om dem.
Derfor blir det nå viktig å innlede både en politisk og militær dialog med vår egen befolkning og russiske naboer, så vi skaper klarhet om øvelsens defensive formål og forebygger en russisk feiltolkning som vestlige trusler.
Norsk sikkerhetspolitikk er i dag preget av en rekke viktige tiltak som gjøres og veivalg som tas uten at den generelle befolkningen har kunnskap om dem. Vi trenger en overskridende, nasjonal plattform som samler ulike stemmer og perspektiver og kan distribuere relevant faglig kompetanse på en forståelig måte. Det er viktig at plattformen er inkluderende og gir plass til stemmer som er underrepresenterte i det nasjonale ordskiftet. Dette gjelder spesielt regionale fagmiljøer og det er mange gode grunner til å begynne i nord.
Med kunnskap bygger vi motstandsdyktighet og med mer åpenhet reduserer vi sjanser for mistenkeliggjøring og konflikteskalerende misforståelser både internt og eksternt. God informasjon og kommunikasjon er den beste og mest effektive sikkerhetspolitiske investeringen vi kan gjøre. Det er viktig at det arbeidet påbegynnes nå.