FNs første globale rapport om funksjonsnedsettelser og FNs bærekraftsmål ble presentert hos Norad i dag.
FN-rapporten er den første hovedrapporten om funksjonsnedsettelser og utvikling. Hovedtema er hvordan FNs 17 bærekraftsmål kan oppnås av, for og med personer med funksjonsnedsettelser. Det var Norad og Atlas-alliansen som onsdag inviterte til lansering og debattmøte.
— Jeg har sagt at ikke en tale eller et møte skal holdes uten at funksjonshemmede nevnes eller inkluderes. Det handler om å skape en bevissthet og å alltid huske på funksjonshemmede, sa utviklingsminister Ulstein i sin innledning.
— Norge har ratifisert FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, men vi har fortsatt en lang vei å gå før situasjonen er tilfredsstillende, sa Ulstein.
Lars Ødegård fra Norsk Handikapforbund minnet forsamlingen på at den nye FN-rapporten ikke handler om utviklingspolitikk alene:
— Dette er en rapport som ikke bare handler om Kongo, den handler ikke bare om bistand. For målene skal nås også i Norge. Vi har en bistandsministeren her, men han er også en minister fra den norske regjeringen, sa Ødegård.
Norge ved Ulstein ga tidligere i vår 100 millioner kroner til funksjonshemmede i utviklingsland, en bevilgning som kommer i tillegg til allerede vedtatte tiltak.
Den første globale analysen
— For første gang noensinne har FN gått gjennom alle de 17 bærekraftsmålene, og analysert dem ut i fra funksjonshemmedes synsvinkel. Det er en virkelig revolusjon for de som alltid kommer bakerst i køen, sier daglig leder i Atlas-alliansen, Morten Eriksen.
På tross av positive trekk, er det fortsatt stor grad av fysiske, mentale og legale hindre der ute. Det er de fattigste og de mest marginaliserte som sliter mest, og særlig om de også er funksjonshemmede, ifølge FN-rapporten. Ikke minst er det fortsatt store mangler på tilgang på utdanning, helse, arbeid og hjelpemidler.
Rapporten er den første virkelig gode globale analysen av levekår og rettigheter for funksjonshemmede – sett i lys av FNs bærekraftsmål. Rapporten viser både til kunnskap og «best practices», og har hatt over 200 eksperter og funksjonshemmedes organisasjoner involvert. I tillegg har FN benyttet seg av “crowdsourcing”, dvs at 1,2 milliarder innspill har blitt innhentet globalt, via ulike digitale kanaler.
Rapporten forteller at funksjonshemmede møter utbredt diskriminering og stigma, og funksjonshemmede er underrepresentert som beslutningstakere, spesielt kvinner med funksjonshemming, viser rapporten.
Eriksen roser norske myndigheter for nå å ta de mest marginaliserte gruppene på alvor:
— Utviklingsminister Ulstein lover større midler i potten for funksjonshemmede. Det er flott. Det eneste skåret i gleden er at de funksjonshemmedes egne organisasjoner har problemer med å skaffe egenandeler. Norad må vise fleksibilitet her, sier Eriksen.
– Ingen flere møter i Genève!
I panelsamtalen deltok også tidligere nødhjelpskooridnator i FN – og nåværende generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland:
— Vi må definere mål, vi må definere steder, hvor funksjonshemmede reelt får det bedre om tre år, om fem år. Det hjelper ikke med flere møter hos Norad eller flere møter hos FN i Genève, sa Jan Egeland.
— Det er pengestrømmen som avgjør, sa Hilde Frafjord Johnson.
Hun er tidligere utviklingsminister for Krf, og har jobbet som FNs spesialutsending til Sør-Sudan:
— Skal man endre betingelsene for funksjonshemmedes rettigheter så må man endre på flyten av de store pengene. Her er Verdensbanken og også pengebevilgninger fra enkeltland viktige, sa Johnson.