Klima, krig og konflikt preger vår tid. Er det en sammenheng?

Annonse
Kommentar, illustrasjon
Denne ukas nyhetsbilde er preget av Nobels fredspris og av klimatoppmøtet. To temaer som i større grad vil ha berøringspunkter, skriver Andrew Kroglund i ukas leder. Vil fattige bønder, som disse nord for Addis Abeba, gå til krig mot hverandre om klimakrisen forverres? Foto: Andrew Kroglund

UKAS LEDER: Greta Thunberg ble denne uka kåret til årets navn av magasinet Time. Samtidig ruller klimatoppmøtet i Madrid videre på lavgir. I et regntungt Oslo mottok tirsdag en modig mann fra Etiopia årets fredspris. De bidrar alle, på sitt vis, til en bedre og fredeligere verden.

Tidlig på 1990-tallet dro jeg inn i Eritrea og Etiopia, via Sudan. Vi kjørte kun på nattestid. Det var full krig mellom de to naboene. For første gang i mitt liv så jeg døde mennesker. Lik lå utover Decamare-fronten, sammen med døde dyr, omkommet etter en kraftig tørkeperiode.

Nå er det igjen krise i Sahel-området i Afrika. Millioner er rammet av tørke. Folk forlater hjemmene sine. Det er voldelige konflikter i flere av landene, slik som i Mali. Både Greta Thunberg, og mange med henne, er redd for at klimaendringene vil føre til mer krig, kaos og konflikt, og sivilisasjoners sammenbrudd.

Annonse

Motsatt resultat finner forskerne Ildean Saleyhyan og Cullen S. Hendrix, presentert i tidsskriftet Global Environmental Change; mangel på vann, ved for eksempel tørke, fører til mindre konflikt. Det er i mer miljøstabile tider at konflikter blusser opp, hevder forskerne.

LES OGSÅ: Greta Thunberg årets navn i Time Magazine

Mer konflikt i stabile klimatiske tider?

Under en debatt om klimaendringer og urbanisering i Afrika, spurte jeg direktør Henrik Urdal i det norske fredsforskningsinstituttet, PRIO, om det er en klar sammenheng mellom klimaendringer og konflikt.

«Nei», svarte Urdal, og understreket at det ikke finnes empirisk belegg for dette.

PRIO har flere rapporter som diskuterer sammenhengen mellom konflikt og klimakrise. De konkluderer med at det ikke kan belegges at det er en direkte link mellom klimaendringer og konflikt. Samme konklusjon gir Tor Arve Benjaminsen, geograf og professor på Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, når jeg spør ham.

Både Urdal og Benjaminsen ser på klimaendringer som et medvirkende element hvor kamp om ressurser indirekte bidra til å fyre opp konfliktsituasjoner.

Dårlig styresett det største problemet

Professor Joshua Busby, fra University of Texas-Austin, besøkte nylig en annen ledende norsk forskningsinstitusjon, NUPI. Han har gjennomført studier av naboland, som har blitt utsatt for «klimastress», blant annet Bangladesh og India, Etiopia og Somalia.

«Klimaendringer fører ikke til konflikt og katastrofe i seg selv, det dreier seg mer om at dårlig styresett fører til ufred og kaos», er svaret hans når jeg spør.

Der det blir kaos, krise og eventuelt konflikt, er først og fremst der staten har lav kapasitet og svak evne til å hanskes med situasjonen. I tillegg blir kriser og konflikter skjerpet og forverret når grupper eller eliter bruker statsapparatet til egen vinning, og der hvor myndigheter hindrer internasjonale hjelpetiltak.

En kombinasjon av de tre fører til katastrofer.

LES OGSÅ: Nobels fredspris 2019 til Abiy Ahmed. Fortjent, men for tidlig?

Oljens forbannelse

I Iran foregår det nå protester mot et kraftig prishopp på bensin og diesel. Regjeringen har ikke lenger råd til å subsidiere drivstoff. Det protesteres også mot økte matpriser, noe mange vil huske som starten på den såkalte arabiske våren i 2008/09.

Matpriser går ofte opp når oljeprisen går opp. Dette peker fremover mot en annen fremtid, hvor fattigfolk kanskje ikke vil være så utsatte for prissjokk som de har få eller ingen mulighet til å klare.

Drivstoff og energibærere vil i stadig større grad være basert på fornybare kilder, som land i sør har mye av, for eksempel i form av solenergi.

Med andre ord: Klimaendringer kan påvirke matpriser om avlinger slår feil, men, i alle fall foreløpig, er de fleste tilfeller av voldsomme prisstigninger grunnet andre årsaker, som svingninger i oljeprisen. For Irans del, har det mye å gjøre med vestlige sanksjoner.

Mat- og vannkriser kan fremprovosere protester og konflikt i noen av verdens store byer, men den dypere årsaken ligger i at sosiale og politiske spenninger bygger seg opp over tid i autoritære stater.

Klimapolitikk som sikkerhetspolitikk

Sikkerhetspolitikk handler om å redusere og håndtere trusler. Vi vet ikke om klimaendringer vil føre til store flyktningestrømmer i fremtiden, men det finnes flere rapporter som hevder det.

Sannsynligvis vil slike flyktningestrømmer skje internt i land, men blir strømmene store nok kan det føre til gnisninger med lokalbefolkningen.

Klima anses som den største trusselen verden står overfor, sammen med migrasjon, mener et flertall av borgerne i landene som ble undersøkt av forskningsbyrået Pew. Klimaendringer vil bli en del av et større sikkerhetspolitisk bilde i årene som kommer. Fenomenet tilhører vårt utvidede sikkerhetsbegrep.

Det er bare å applaudere det modige fredsskapende arbeidet statsminister den etiopiske statsministeren Abiy Ahmed har igangsatt. Krigen mellom Eritrea og Etiopia var Afrikas verste og lengste landkrig. Hundretusener mistet livet, forgjeves.

Ahmed vet at Etiopia står overfor store interne etniske og sosiale utfordringer. Og miljø- og klimautfordringer tårner seg opp. Fredelige naboforbindelser er å foretrekke.

Greta Thunberg og hennes likesinnede vil være med på å presse andre ledere til å tenke i liknende baner.

Det er ingen automatikk i sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt. Å stanse klimaendringene er en kamp som uansett må kjempes.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.