Korona, kaos, krig, kupp og krise. Framtida for Brasil ser alt annet enn lys ut

Kravet om riksrett vokser, samtidig øker sjansen for kupp.

Militante Bolsonaro-tilhengere har allerede vist at de er villig til å bruke vold. "De 300 i Brasil" ledes av Sara Winter. Skjermbilde: Sara Winters Instagram-konto
Annonse

Brasil er i sin mest omfattende krise siden militærdiktaturet falt i 1985. Mest sannsynlig sitter president Jair Bolsonaro ut perioden, og med gode sjanser for gjenvalg i et mer kaotisk Brasil i 2022.

Natt til søndag stormet en gruppe lojale Bolsonaro-tilhengere høyesterett i Brasilia. Denne gruppa er kalt “De 300 fra Brasil”, ledet av Sara Winter. Navnet er inspirert av bibelen (Gideon som berget Israel med 300 soldater) og filmen “300” der spartanerne kjempet til siste mann mot perserne. Winter har en broket fortid som militant femen-feminist, antifeminist, prostituert og beskyldninger om å ha vært med i nynazistiske bevegelser.

Hun liker også å posere med våpen og har truet med å oppsøke personlig en høyesterettsdommer. Winter var også koordinator i departementet for menneskeretter, likestilling og kvinner i et halvt år i regjeringen Bolsonaro i 2019.

Gruppen brukte både fyrverkeri rettet mot høyesterett og prøvde å trenge seg inn. Dette er en liten gruppe som knapt teller de 300 de har kalt seg opp etter. Likevel en av mange militante grupper langt til høyre som har vokst opp i Brasil de siste årene. De har allerede vist at de er villig til å bruke vold, blant annet en brannbombe mot et filmselskap som parodierte Jesus som homse.

Høyesterett

Gruppa har holdt vake på plassen foran de tre statsmaktene fra koronakrisa staret: Presidentpalasset, høyesterett og kongressen. Hver søndag under koronakrisen har denne plassen vært brukt for støttedemonstrasjoner for Bolsonaro med krav om gjenåpning av næringsliv, militær intervensjon og for å legge ned høyesterett og kongress, som angivelig er fylt opp med korrupte som planlegger kupp mot presidenten.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Hver søndag har president Bolsonaro hilst på sine tilhengere og latt seg hylle med selfies og håndtrykk. Mange av ministrene har vært tilstede også. Sist søndag var utdanningsminister Abraham Weintraub tilstede. En mann som i regjeringskonferanse 22.april kalte høyesterett for kjeltringer («vagabundos») som burde være fengslet.

Ingen i regjeringskollegiet protesterte.

Det er ikke tilfeldig at det nettopp er høyesterett (STF) som er det viktigste skytemålet for Bolsonaro og hans tilhengere. Høyesterett utviklet seg til en politisk klageinstans før Bolsonaro ble valgt. Det fortsetter. Det som satte sinnene i kok,ar da presidenten ville utnevne en personlig venn av en av sønnene til sjef for det føderale politiet. Denne saken førte også til at den populære og omstridte justisministeren Sergio Moro gikk av fordi han mener Bolsonaro prøver å hindre etterforskning av egne sønner.

Bolsonaro mener dette er en brutal og utidig innblanding i det som er presidentens rett til å utnevne av nøkkelpersoner. Der har han forsåvidt også et poeng. Det er opp til presidenten å utnevne både riksadvokat og leder for det føderale politiet. Det er heller ikke noe nytt at disse utnevnelsene har vært presidentvennlige. Det var først under president Lula da Silva (2002-10) og Dilma Rousseff (2010-16) at man valgte fra andre kriterier.

Det som kompliserer saken er at høyesterett i likhet med kongressen etterforsker misbruk av «fake news». I den etterforskningen står sønnen Carlos Bolsonaro sentralt, og politiet har pekt på ham som en av arkitektene av «hatets kontor». En organisasjon som sender ut desinformasjon og falske nyheter om politiske motstandere.

Valgdomstolen skal snart ta stillingen om misbruket av fake news har vært så omfattende at presidentvalget i 2018 skal annuleres. Ikke sannsynlig at det skjer, men heller ikke umulig.

Sjøl etter at gruppa 300 i Brasil angrep høyesterett, har Bolsonaro fortsatt sine anklager mot de andre statsmaktene. «Jeg ber om at de ikke går til konfrontasjon med den utøvende makt», sa Bolsonaro mandag. Høyesteretts president Dias Toffoli skriver i en pressemelding at STF aldri vil bøye seg for press og at kampanjen mot dem er finansiert med ulovlige midler og der statsansatte deltar.

Lite tyder på at forholdet mellom de to statsmaktene roer seg med det første.

Kjøpepartiene

Det foreligger 42 krav om riksrett mot Bolsonaro, ifølge nettstedet apublica.org/impeachment-bolsonaro. Det er bare fire år siden president Dilma Rousseff måtte ga av etter at det ble reist riksrettssak mot henne. Å kreve riksrett mot den sittende president er normalen i brasiliansk politikk. Og det er presidenten i underkammeret, Rodrigo Maia fra Demokratene, som avgjør om et slikt krav skal til avstemning. Demokratene har vært et støtteparti for Bolsonaros regjering og var tradisjonelt det største høyrepartiet inntil Bolsonaro-bølgen kom.

Maia har også vært en av de fremst skyteskivene for Bolsonaros tilhengere, han rykker jo opp som midlertidig president om både president og visepresident må gå av.

Bolsonaro har problemer med forholdet til hele kongressen. Mange av de som ble valgt inn på Bolsonaro-bølgen er nå i motsatt leir. Sjøl står Bolsonaro uten parti. Partiet han ble valgt inn for, PSL, er delt i to. Bolsonaro er også i åpen konflikt med de to viktigste guvernørene, Witzel i Rio og Doria i São Paulo. Begge var i en allianse med ham under valget.

Flere av de ivrigste støttespillerne er også under politietterforskning for fake news.

Det tilsynelatende solide flertallet i særlig underkammeret er fordunstet. I dag er det umulig å telle om det er nok stemmer for at et forslag om riksrett kan føre fram. Det er ikke akkurat erfarne og kalkulerte politikere som er valgt inn på hans banehalvdel. Derfor ser Bolsonaro ut til å henvende seg mot det man i Brasil kaller «centrão” — det store sentrum bestående av politikere fra små partier og noen fra de større som alltid er villig til å støtte makta. Men som krever sine motytelser. Heller ikke nytt i Brasil. Lula og Dilma var avhengig av dem.

Problemet for Bolsonaro er at han lovte at det skulle bli slutt med den gamle politikken, altså drive hestehandling for politisk støtte. Nå er han avhengig av dette for å unngå riksrett. Og denne politikken har alltid vært grunnlaget for den politiske korrupsjonen. Å få tilgang til makt over statlige etater og foretak med store budsjetter har fylt opp egne og partiers lommebøker.

For presidenten i underkammeret er også en åpning av riksrettssak et politisk sjansespill. Han er på valg på nyåret og er avhengig av stemmene nettopp fra disse partiene.

Felles av domstolen?

Istedenfor en riksrettssak der underkammeret fungerer som påtalemyndighet og senatet som dommer, har man en annen mulighet. Nemlig felle presidenten for «vanlig» kriminalitet. Dette ble forsøkt mot den forrige presidenten, Michel Temer. Indisiene var gode, hans popularitet var knapt målbar på målingene og han hadde ikke støtte i gatene, verken de fysiske eller de digitale.

Men han kjøpte seg ut. Helt lovlig. Temer rykket opp fra visepresident da Dilma Rousseff ble felt, og få av politikerne ønsket mer politisk uro og et nyvalg, slik loven tilsier om både president og visepresident må gå. Da var det bare å åpne pengesekken. De folkevalgte fikk midler for å gjennomføre egne prosjekter som kunne sikre gjenvalg i egen valgkrets.

Det er ingen vill spekulasjon at det er grunnlag for å reise en kriminell sak mot Bolsonaro. Minst to av sønnene er under etterforskning. Når Bolsonaro sier at han prioriterer familieverdier, har han i hvert fall egen familie i tankene – eller famiglia som man kaller dem – både med tanke på hans italienske aner og hva «famiglia» betyr der.

Det beste kortet mot Bolsonaro vil være at han har hindret etterforskningen av egen familie. Det beste vitnet vil være hans tidligere populære justisminister Sergio Moro. Sergio Moro skapte seg et navn som dommer under den berømte bilvaskskandalen – Lava Jato – der han fikk en rekke prominente personer dømt, deriblant tidligere president Lula. Hans metoder er omstridt, helt opp til høyesterett som skal avgjøre om han har handlet partisk. Samtidig gikk han av fordi han mente Bolsonaro angrep integriteten til justisdepartementet ved å blande seg inn.

Dette sporet syns mer aktuelt torsdag 18. juni, da det føderale politiet arresterte Fabricio Queiroz, mangeårig familiemenn og assistent for nåværende senator Flavio Bolsonaro. Han er tidligere politimann og mistenkt for sentral i en korrupsjonssak tilknyttet Flavio. Queiroz ble arrestert i et hus tilhørende advokaten til familien Bolsonaro. Snakker han, kan mye endre seg i Brasil.

I en slik sak er det riksadvokaten, håndplukket av Bolsonaro, som må ta ut siktelse. Det er fortsatt underkammeret som fungerer tilsvarende påtalemyndighet. I en riksrettsak trengs det bare simpelt flertall. I en kriminell sak må det være 2/3-flertall for tiltale.
Hvilket synes mer vanskelig. Fordelen er at det er høyesterett og ikke senatet som dømmer, hvilket er en ulempe for Bolsonaro.

Uansett riksrett eller en domstol, kastes Brasil ut i et politisk kaos.
Da er et av de store spørsmålene om hvorvidt og hvordan militæret vil gripe inn.

Militærkupp?

Bolsonaro har alltid ment at et sivilt-militært styre er best for Brasil. Det er et løfte han har holdt. Ni av 22 ministere i regjeringen er eller har vært militære. Også i departementer, underliggende etater og statlige virksomheter har militæret rykket inn på nivå to og tre i hierarkiet. Sjøl fungerende helseminister er militær hvis spesialitet er logistikk.

Bolsonaros tilhengere ønsker at militæret skal stenge høyesterett og kongress. Hver søndag har Bolsonaro stilt seg opp sammen med demonstrantene, nesten hver mandag har han sagt at han er tilhenger av maktfordelingsprinsippet. Generalene i regjeringen har også kommet med uttalelser rettet mot høyesterett som er blitt oppfattet som trusler.

Men er det sik at militæret og alle våpengrenene er klar til å gripe inn om Bolsonaro ber om det? Det korte svaret er: neppe.

Bolsonaro har mange tilhengere innad i militæret og politiet blant fotsoldatene og lavere offiserer. Han har også stor støtte blant reservene. Altså de militære som er gått av med pensjon og/eller er ute av aktiv tjeneste. Blant de i aktive tjeneste er meningene mer delte. Generalene som leder våpengrenene sier deres oppgave er å beskyttet grunnloven og demokratiet.

Den tidligere lederen for militærdomstolen, Sergi Xavier Ferrole, gjengitt av Congressoemfoco, siteres slik: Bolsonaro har forført noen generaler og gjort dem om til altergutter, en skam for militæret og viser manglende respekt for marinen og flyvåpenet.
Sjelden hard kost fra en militær.

30 og 300

Bolsonaro har falt som en stein på popularitetsmålingene. Generell misnøye og ikke minst utviklingen av koronapandemien får ta skylda. Det er blant de som mente at han tross alt var bedre enn alternativet, støtten er borte. De trofaste er standhaftige. Og de utgjør i skrivende stund rundt 30 prosent.

Det er mange.

Jeg tipper at han fortsatt skal ned, men gulvet vil være høyere enn flere tidligere presidenter som også har opplevd at populariteten har falt. Bolsonaro vil bevæpne de «gode borgerne». Det var på grensen til oppfordring til sivil ulydighet da han sa at et væpnet folk aldri ville funnet seg i restriksjonene som guvernørene har satt inn mot koronaepidemien.

Korona forsterker alt. Brasil har nok problemer uten. Nå er økonomien definitivt i grøfta. Sjøl om det er visse tegn om at dødsfallene av covid-19 flater ut, tyder mye på at de vil holde seg høyt lenge. Samtidig er man tvunget til å åpne opp samfunnet mer. BBC Brasil skriver at en studie viser at så mange som 14 millioner brasilianere vil havne i fattigdom som direkte følge av pandemien.

Misnøyen med Bolsonaro har hittil manifestert seg ved at man slår på grytelokk og brøler fra verandene rundt om. Allerede sist helg var det imidlertid flere demonstrasjoner i gatene.

Med færre restriksjoner kommer føttene til å snakke. Alt bygger altså opp til en perfekt storm i Brasil.

De 300 i Brasilia er blant de mest militante. Rundt om fins det mange andre smågrupper klar for å lage mest mulig bråk om anledningen viser seg. Blant de 30 prosent som støtter Bolsonaro finner vi de med mest våpen og de mest våpenkyndige. Han skal også ha både forbindelser og støttespillere i storbymilitsene.

Ethvert forsøk på å få fjernet Bolsonaro på lovlig måte vil bli oppfattet som et kuppforsøk. Mange mente det var et kupp da Rousseff ble fjernet i 2016. Fire år etter er situasjonen mye skarpere.

Med Bolsonaro kan vi vente mye kaos. Uten ham, enda mer kaos og kanskje det som verre er.

Da kan det blir mer enn fyrverkeri som blir avfyrt.

Denne kommentaren er skrevet av Roar Nerdal, bosatt i Salvador, Brasil. Han rapporterer for Transit magasin om aktuelle hendelser i Latin-Amerika.


For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold. (Se også tilbud til din virksomhet/organisasjon.)

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar