Se videoene: Her peprer de politiet med snøballer – over 3.500 arrestert etter protester mot Putin

Fra helgens demonstrasjoner i Russland. Skjermdump: Twitter
Annonse

Hvor mange som faktisk demonstrerte til inntekt for den fengslede dissidenten Aleksej Navalnyj (44) i over 100 russiske byer lørdag, er ikke overraskende omstridt: Der russisk politi har meldt om 4.000, anslår nyhetsbyrået Reuters at minst 40.000 hadde tatt til gatene.

Oppildnet av Navalnyjs ferske reportasje om president Vladimir Putins personlige rikdom og enorme slott ved Svartehavet, men også en generell misnøye med korrupsjon, manglende demokrati og forfølgelse av politiske meningsmotstandere, havnet demonstranter flere steder i klammeri med ordensmakta – over 3.500 ble arrestert:

De siste årene har slike fysiske sammenstøt vært relativt uvanlige og bærer bud om at myndighetene er blitt usikre på hvordan det er best å slå tilbake. Dette kommer også til uttrykk i kommunikasjonen fra Kreml.

Der de tidligere har valgt å fortie det meste som har med Navalnyj å gjøre under dekke av at han er en lite innflytelsesrik blogger, valgte de søndag å kommentere situasjonen direkte: En talsperson for Putin dukket opp på statlig fjernsyn for å dementere opplysningene om et hemmelig slott ved Svartehavet.

Samtidig ble støttemeldinger til Navalnyj eller demonstrantene fra vestlige myndigheter fremlagt som bevis for at dissidenten står i ledtog med utenlandske krefter for å undergrave russiske interesser.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 3-4 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

«Dette er en profesjonelt forberedt provokasjon, oppmuntret av vestlige lands ambassader, inkludert USAs ambassade i Moskva», skrev den russiske ambassaden i Storbritannia på Twitter søndag.

Men både det store oppmøtet og reaksjonene fra Kreml er eksempler på hvordan det politiske landskapet i Russland på temmelig kort tid har endret seg, mener flere:

En broket opposisjon, bestående av demokratiforkjempere, liberalister, konservative nasjonalister, kommunister og til og med vitenskapsfornektere med sterk mistro til myndighetenes narrativer om koronapandemien, virker nå å samle seg om Navalnyj.

Putin-kritikerens posisjon i den russiske offentligheten er blitt styrket etter at han ble forgiftet og forsøkt drept, fikk behandling på et sykehus i Tyskland og i forrige uke gjorde en slags heltmodig tilbakekomst til hjemlandet, hvor han umiddelbart ble arrestert.

Flere av de som demonstrerte i russiske byer lørdag, hadde aldri tidligere deltatt i lignende protester, viser en fersk undersøkelse.

«For meg er dette i hovedsak en revolusjon. I lang tid fremover vil vi se konfrontasjoner mellom opposisjonen og myndighetene, og det er veldig vanskelig å si når dette vil opphøre», sier for eksempel den mye brukte politiske analytikeren Tatiana Stanovaja ved Carnegie Moscow Center til New York Times.

Politisk redaktør Kirill Martinov i den uavhengige avisen Novaja Gazeta peker samtidig på det uvanlige faktum at gateprotestene mot Putin og myndighetene fant sted i både store russiske byer og mer perifere områder samtidig.

Han beskriver det hele som «en bevegelse der både moskovitter og innbyggere i regionale sentrum endelig fant en felles interesse i å kjempe for rettssikkerhet, personlig sikkerhet for alle innbyggere og mot korrupsjon».

Videre spår Martinov at historien om det som skjedde i helga vil være gjenstand for en dragkamp mellom Kreml og regimekritikere. Ett av myndighetenes snakkepunkter har for eksempel handlet om at svært mange mindreårige deltok i protestene, noe den politiske redaktøren mener er en stor overdrivelse.

«Men det vil selvfølgelig ikke hindre propaganda i de kommende dagene om at opposisjonen med vilje satte mindreårige i livsfare ved å eksponere dem for politiets batonger, som om det var Navalnyjs støttespillere og ikke ordensmakta som var årsaken til volden her», skriver redaktøren.

Det er snart syv år siden Navalnyj ble ilagt en svært omstridt, men betinget dom på tre og et halvt år i fengsel for hvitvasking. Tirsdag 2. februar vil rettssystemet avgjøre om Navalnyj skal tvinges til å sone. Bakgrunnen er at han ikke har meldt seg til kriminalomsorgen to ganger i måneden, slik han har vært pålagt.

Senere samme uke vil han på nytt stå tiltalt, denne gang for å ha ærekrenket en russisk krigsveteran som var med i en Kreml-vennlig video der hovedbudskapet var at grunnloven må endres slik at Putin kan forbli president til 2036.

Navalnyj slo fast at deltakerne i videoen var en «skam for landet» og «forrædere». Det aktuelle grunnlovstillegget ble for øvrig vedtatt i fjor sommer.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her