Egypt: Ingen rettssikkerhet for menneskerettighets-advokater

Tidlig i mai 2016 ble menneskerettighetsadvokaten Malek Adly stoppet av noen menn på en gate i den egyptiske hovedstaden Kairo. De var fra sikkerhetstjenesten.

— Jeg ble arrestert og fengslet i fire måneder. Den eneste grunnen var at jeg er menneskerettighetsadvokat, sier Malek Adly.

Vi møtes i møterommet til den juridiske organisasjonen ECESR (Egyptian Center for Economic and Social Rights), i sentrum av Kairo, der Malek er leder. Han er langt fra den eneste egyptiske advokaten som har hatt dårlig tid de siste årene. 16 menneskerettighetsadvokater er fengslet i Egypt – et land som for ti år siden gjennomgikk en revolusjon som førte til fallet til diktatoren Hosni Mubarak.

— Det var mange utfordringer for menneskerettighetsadvokater før revolusjonen, men nå er situasjonen vår verre enn noen gang, sier Malek.

Noen hundre meter fra ECESRs lokaler ligger Tahrir-plassen, episenteret for protestene under revolusjonen som brøt ut 25. januar 2011. Malek var en av hundretusenvis av egyptere som demonstrerte der døgnet rundt under slagordet «brød, frihet og sosial rettferdighet «. 11. februar ble Mubarak avvist av hæren etter 30 år med makten. En militærledet overgangsregjering ble opprettet i påvente av parlaments- og presidentvalg.

Malek, som har jobbet som advokat siden 2002, var overbevist om at døren til en demokratisk rettsstat var åpnet. Den gamle garde for politiserte dommere og påtalemyndigheter ble skjøvet til side av advokater som hadde rettssikkerhet som kompass. Mange menneskerettighetsbrudd, som det gamle regimet hadde begått, havnet i retten.

— Det var en god tid. Det var rom for oss å jobbe med full energi, sier Malek.

Terrorister

Følgende valg resulterte i at Muhammed Mursi, fra det islamistiske partiet Muslim Brotherhood, ble president sommeren 2012. Dette førte til massive protester mot hans styre, som hæren brukte som en unnskyldning for å styrte ham 3. juli 2013. Det muslimske brorskap ble forbudt og medlemmene ble massearrestert.

— Etter 3. juli ble situasjonen verre enn vi kunne forestille oss, men det skyldtes ikke militærkuppet, sier Malek.

Han mener at Det muslimske brorskapets politikk strider mot demokrati og menneskerettigheter. Derfor ble det født en ny folkebevegelse som gjorde en ny revolusjon. ECESR var overbevist om at den nye militærledede regjeringen ville gjenåpne de demokratiske plattformene. Det motsatte skjedde.

Sommeren 2014 ble tidligere forsvarsminister Abdel Fattah al-Sisi president. Året etter ble det vedtatt streng antiterrorlovgivning med svært vage og tvetydige definisjoner av terrorisme. Egypts Supreme State Security Prosecution (SSSP), en spesiell gren av påtalemyndigheten som etterforsker trusler mot nasjonal sikkerhet, har mottatt mye internasjonal kritikk for rutinemessig misbruk av terrorlover.

— Alle kan nå defineres som en terrorist, sier Malek.

Advokater forsvarer advokater

SSSP har blant annet utvidet definisjonen av terrorisme til å omfatte innlegg på sosiale medier, kritikk av regjeringen og deltakelse i fredelige demonstrasjoner. Da Malek ble arrestert, i mai 2016, hadde han noen dager tidligere deltatt i en demonstrasjon mot en regjeringsbeslutning om å donere to egyptiske øyer til Saudi-Arabia.

— Jeg ble beskyldt for å fornærme presidenten, for å være leder for en terrorgruppe, for å angripe en politibetjent og for å spre falske nyheter, sier han.

Malek ble løslatt etter fire måneder da saken ble henlagt.

— Fire måneders fengsel er ingenting sammenlignet med kolleger som er fengslet i to år, tre år eller mer, og som ikke får så mye oppmerksomhet og solidaritet som jeg gjorde, sier han. Opprinnelig ble terrorlovgivningen primært brukt mot medlemmer av det muslimske brorskapet og rimelig mistenkte terrorister. Så, sier Malek, begynte det å bli brukt mot sekulariserte opposisjonister og deretter mot journalister, bloggere, menneskerettighetsaktivister, menneskerettighetsadvokater og andre med innvendinger mot den rådende ordenen.

— Tidligere jobbet vi primært med å representere mennesker som hadde fått brutt sine økonomiske og sosiale rettigheter. Vi jobber nå i økende grad med å forsvare menneskerettighetsaktivister, spesielt menneskerettighetsadvokater. Så vi har blitt advokater som forsvarer advokater, sier Malek.

LES OGSÅ: 10 år siden den arabiske våren –  dette har skjedd

Schizofrent rettssystem

I april 2017 ble det innført en unntaktstilstand, som siden er fornyet hver tredje måned. Det gir sikkerhetsapparatet retten til å «vedta de nødvendige tiltakene for å konfrontere farene og finansieringen av terrorisme og for å garantere sikkerhet i hele landet». Unntakslovene, som blant annet gir rett til administrativ forvaring, har gradvis blitt integrert i straffesaker, antiterrorlovgivning og straffeloven.

Malek kaller det egyptiske rettssystemet «schizofrent» med to sider. På den ene siden blir «vanlige» forbrytelser som tyveri, narkotikaforbrytelser og mer håndtert.

— I dette systemet jobber dommere og påtalemyndigheter på grunnlag av rettssikkerhet ved vanlige domstoler. Men så har vi et parallelt system uten rettssikkerhet, sier han.

I dette systemet ser det utenfra ut som om de juridiske spillereglene blir fulgt. En mistenkt blir anholdet, arrestert, fengslet etter forvaringsforhandlinger og har rett til advokat.

— Men i virkeligheten spiller det ingen rolle fordi vi har å gjøre med spøkelser. Disse spøkelsene står over alle lovlige og konstitusjonelle lover, sier han.

Han mener at noen som ikke er til stede i retten allerede har bestemt utfallet.

— Dette er ikke juridiske avgjørelser, men de uttales av juridiske personer som dommere eller påtalemyndigheter, sier han.

Ingen rettssikkerhet

Det juridiske forsvaret gjør verken fra eller til.

— Det finnes ingen rettssikkerhet. Tenk deg at du som advokat forsvarer en uskyldig person i en sikkerhets- eller militærdomstol. Det er ingen bevis mot tiltalte – eller noe som tyder på at han eller hun er skyldig i noe. Til tross for dette bestemmer retten å fengsle personen om og om igjen, sier han.

Politiske saker fører sjelden til en rettssak, men ifølge loven kan en mistenkt bli arrestert i to år. Når forvaringsperioden er utløpt, har SSSP opprettet et system for å beskylde ham eller henne for en ny forbrytelse.

— Så selv om jeg klarer å få løslatelsesordre, blir klienten min umiddelbart beskyldt for en ny forbrytelse og fengslet igjen, sukker Malek.

Terrorisme er et problem i Egypt. Malek har ingen innvendinger mot at det faller inn under spesiell lovgivning.

— Men det skal bare brukes mot terrorister. Og under reelle lover, ikke under «ingenting» som nå. Og selv i disse tilfellene må siktedes rettigheter respekteres, sier han.

I politiske saker kan advokater ikke utøve sin profesjonelle rolle, men de kan dokumentere juridiske overgrep for fremtiden.

— Vi tror at regnskapets tid vil komme. Det er bare et tidsspørsmål, sier han.

Falske opplysninger

Ifølge Malek blir antallet egyptiske menneskerettighetsadvokater stadig færre. Noen blir fengslet, andre våger ikke fortsette å jobbe, og noen flykter til utlandet. Mange synes det er vanskelig å forsørge seg under de rådende omstendighetene. Malek er en av få advokater som møter opp til intervju. Og det var først etter at den USA-baserte organisasjonen The Tahrir Institute for Middle East Policy førte oss sammen. En kvinnelig advokat var opprinnelig villig til å bli intervjuet, men angret senere. Frykten er ikke uberettiget. Det er forbudt å spre falsk informasjon, og denne loven brukes mot journalister og bloggere så vel som mot mennesker som snakker i intervjuer. Imidlertid ønsker han ikke å delta på bilde.

— Menneskerettighetsadvokater som er for synlige kan ikke jobbe lenger, forklarer han.

Malek ser ingen mulighet til å løse mangelen på rettssikkerheten gjennom det egyptiske rettsvesenet. Han utelukker også muligheter for å gå til internasjonale domstoler. Det ville være det samme som å «henrette seg selv.»

— Vi ser på oss selv som overlevere som kan spille en rolle. Noen ganger er det en enkel rolle, og noen ganger er det en viktig rolle som kan hjelpe ofre for overgrep, sier han.

Sikkerhetstjenesten gir råd

I en annen del av Kairo holder Det arabiske nettverket for menneskerettighetsinformasjon (ANHRI) til. Organisasjonen ble grunnlagt i 2004, og jobber for å forsvare ytringsfriheten, spesielt pressefriheten. Menneskerettighetsadvokat Gamal Eid er grunnlegger og leder av ANHRI.

På hans innrøykede kontor henger bilder av fengslede journalister, aktivister og menneskerettighetsadvokater på veggene.

— En av advokatene våre sitter i fengsel. To andre har sluttet å jobbe her fordi de er redde. Og en av researcherne våre, en kvinnelig journalist, har også blitt fengslet, sier han.

I løpet av sine 28 år som advokat har Gamal aldri opplevd verre tider for ytrings- og pressefrihet enn nå. Private medieselskaper har blitt overtatt av ulike myndigheter, andre har blitt tvunget til å slå tilbake. Nesten alle nyhetsmedier eies nå av staten, sikkerhetstjenesten eller regjeringslojale forretningsmenn. De få uavhengige nyhetsmediene som er igjen har fått sine nettsider blokkert. ANHRI vet om 33 fengslede journalister, men det er sannsynligvis flere.

— For noen uker siden fant vi for eksempel en ung journalist som hadde vært fengslet siden 2014, sier han.

Samtidig er det saker som noen av advokatene ved ANHRI ikke våger å ta på seg.

— Folk fra sikkerhetstjenesten har ringt noen av advokatene våre og oppfordret dem til ikke å jobbe med visse saker, sier Gamal.

Det er en overhengende risiko for at advokatene blir anklaget for den samme forbrytelsen som klientene, som vanligvis tilhører en forbudt terrorgruppe. Gamal forteller også om saker der advokater holdes varetektsfengslet i over to år uten å bli anklaget for nye forbrytelser.

— Vår advokat Mohamed Ramadan har for eksempel blitt arrestert for den samme anklagen siden slutten av 2018, sier han.

Medmenneskelig støtte

Mohamed Ramadan ble arrestert etter en varetektsforhandling om en av hans klienter. Han ble blant annet beskyldt for å ha sluttet seg til en terrorgruppe, promotert ideologien sin på sosiale medier og for å være i besittelse av publikasjoner som støttet gruppens mål. I likhet med Malek Adly vitner Gamal om håpløsheten ved å forsvare klienter i politiske saker.

— Siden beskyldningene er oppdiktet vil det aldri bli rettssaker. Så i stedet blir de straffet med å holdes arrestert, sier han.
Advokatenes rolle er redusert til å forsøke å vekke opinionen mot juridiske overgrep og å hjelpe sine klienter med psykologisk og medmenneskelig støtte.

— Jeg ble fengslet fire ganger under Mubaraks regime. Det største problemet var ikke å være i fengsel, det var at omverdenen glemmer deg. Så en del av jobben vår er å vise at vi er der og respektere dem, sier han.

Rådet for europeiske advokatforeninger, CCBE, tildelte sin årlige menneskerettighetspris i 2020 til syv fengslede egyptiske menneskerettighetsadvokater, inkludert Mohamed Ramadan. De mottok prisen for «deres mot, besluttsomhet og engasjement for å forsvare menneskerettighetene».

— Det gir dem definitivt mer makt til å fortsette kampen for demokrati, selv fra fengselet, sier Gamal.

Han ser ingen måte å oppnå rettferdighet gjennom det egyptiske rettssystemet.

— Fordi det ikke er noen politisk vilje. Løsningen må være politisk fordi regimet ikke respekterer rettssystemet, avslutter han.