NY SPALTE OM INDIA: Denne teksten er skrevet av Jostein Jakobsen og Kenneth Bo Nielsen, forskere ved Universitetet i Oslo, som framover vil publisere jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.
I kjølvannet av den katastrofale andre koronabølgen i India og medfølgende dekning av indiske myndigheters mangelfulle respons, havnet i sommer en ny skandale i fanget til Modis regjering. Det gjelder altså avsløringene gjort av «The Pegasus Project» som viser at statlige myndigheter i ulike land har kjøpt tjenester – klassifisert som såkalt «cyber-våpen» – fra det israelske selskapet NSO til å overvåke politiske motstandere. Overvåkningsteknologien – såkalt spyware – gjør brukeren i stand til at lese andres tekstmeldinger, spore samtaler, innsamle passord, få tilgang til mikrofon og kamera og mye mer.
Blant de godt og vel 50.000 telefonnumrene som skal ha vært overvåket finner vi rundt 1.000 numre til indiske statsborgere. Avsløringene peker på at Modis myndigheter har overvåket viktige aktører i landets demokrati og sivilsamfunn: dommere, valgfunksjonærer, aktivister, intellektuelle og journalister har blitt overvåket. Dette inkluderer for eksempel redaktøren for den regjeringskritiske nettavisen The Wire, Siddharth Varadarajan, som besøkte Oslo tilbake i 2017. The Wire var en aktiv del av det internasjonale samarbeidet mellom journalister, nyhetsmedier og andre aktører som eksempelvis Amnesty International, som rullet opp Pegasus-skandalen.
Med på listen over overvåkede indere er også den parkinsonrammede jesuittpresten og menneskerettighetsaktivisten Stan Swamy, som døde av Covid-19 denne våren mens hans satt fengslet, tiltalt for terrorisme på falsk grunnlag. Enkelte av Modis egne ministre og kjente industritopper som støtter Modi finnes også på listen, sammen med flere opposisjonspolitikere. Kanskje mest oppmerksomhet fikk det at den ledende opposisjonspolitikeren Rahul Gandhis navn er på lista over overvåkede individer.
— Konspirasjon mot India
Indiske myndigheters reaksjon på avsløringene har fulgt er mønster som nå er velkjent. Først og fremst har man konsekvent benektet anklagene. Man responderte umiddelbart med at det hele var en «ikke-sak», og man kom med uttalelser som betvilte bevisene Pegasus-prosjektet hadde lagt fram. Parallellt med dette har man hevdet at Pegasus-anklagene utgjør en internasjonal «konspirasjon mot India», med formål å undergrave Indias gode navn og rykte. Enkelte politikere fra Modis parti har sågar krevd at Amnesty International skulle kastes ut av India på grunn av organisasjonens rolle i denne «sammensvergelsen».
Som forfatteren Arundhati Roy har påpekt, er ordlyden og aggressiviteten i slike reaksjoner typisk for den sittende Modi-regjeringen, som avviser nær sagt alle former for kritikk som «anti-nasjonale sammensvergelser» – hva enten kritikken kommer fra sivilsamfunnet som forsøker å avdekke det faktiske dødstallet (som er mye høyere enn det offisielle) under den andre koronabølgen; eller fra aktivister og sympatisører innenfor og utenfor India, som uttrykker sympati med de bønder som i månedsvis har demonstrert mot regjeringens nyliberale jordbruksreformer.
Særlig hardt har man dog angrepet Rahul Gandhi, som BJP-politikere har anklaget for at være en uansvarlig politisk opportunist som kun er ute etter å bruke Pegasus-skandalen til egen politisk vinning. «Hvorfor skulle vi være interessert i å få tilgang til Rahul Gandhis telefon?» spurte en BJP-talsmann retorisk-polemisk, og fortsatte: «den inneholder jo ingen originale tanker!»
Flere tiår med overvåking
Pegasus-skandalen er på mange måter ikke særlig overraskende. Statlig overvåkning har lenge vært praktisert i India, som fra 1960-tallet og framover bygget opp en omfattende «security state», offisielt for å beskytte og bevare Indias «nasjonale integritet og suverenitet». Men med Modi som regjeringsleder har fenomenet sannsynligvis vokst betraktelig, og det samme har misnøyen med den gradvis ekspanderende overvåkningen av befolkningen. I 2018 fikk flere myndighetsinstanser uvanlige tillatelser til å overvåke privatpersoners datamaskiner, noe som førte til protester og anklager om at Modi var i ferd med å forandre India til en «overvåkningsstat».
Indiske aktivister, særlig i Kashmir, har smertelig erfaring med utbredt ulovlig overvåkning av mobiltelefoni (en praksis som, igjen, har en lengre historie enn landets nåværende regime). Som en statsleder som har gjort seg kjent for sitt nærvær på sosiale medier, inkludert Twitter og hans egen mobilapp kalt NaMo, har Modi også de siste årene uttrykt en særegen interesse for å overvåke befolkningens aktivitet på nettet. BJP har i tillegg vært i en langvarig konflikt med nettopp Twitter, som man vil ha til å sensurere eller fjerne kritiske innlegg.
Man har også avdekket at fengslede opposisjonelle (som det har blitt stadig flere av under Modi) ved flere anledninger har fått sine personlige PC’er hacket av myndighetene og fabrikkerte bevis har blitt plantet – noe som, med andre ord, går lengre enn kun overvåkning. Under opphold i India har vi selv observert voksende mistro blant mange indere knyttet til regimets tilbøyelighet til overvåkning av befolkningen.
Demokratisk utarming
Digitaliseringen av deler av landets valuta i 2016 og overgang til biometriske ID-kort har for eksempel blitt mistenkt for å åpne for økt overvåkning. Slike tendenser til økt overvåkning har blitt en kime til en viss folkelig misnøye med Modi-regimet. Og flere indere vil se Pegasus-skandalen nettopp i denne sammenhengen.
Indiske regimekritikere vil også se skandalen i sammenheng med den generelle demokratiske utarmingen som foregår under statsminister Modi, og som kritikere har advart om i flere år allerede. Mens noen mener at Pegasus-skandalen vil ha liten effekt på Modis maktposisjon i indisk politikk, kan skandalen likevel få en betydelig innvirkning på Modis anseelse internasjonalt, som – slik vi beskrev i Transit Magasin før sommeren – allerede har fått seg en kraftig trøkk på grunn av den katastrofale responsen på covid-19.
Den aggressive avvisningen av Pegasus-anklagene styrker slik sett inntrykket av en akselererende demokratisk utarming i dagens India. Kategoriske avvisninger av Pegasus-anklagene er Modi likevel ikke alene om. Modi har selskap i så måte av flere land med tvilsomme demokratiske meritter som også er implisert i Pegasus-avsløringene – slik som Saudi Arabia og De forente arabiske emirater.
Seinest denne uka la indiske presseredaksjoner inn oppfordringer om at landets høyesterett bør opprette en granskning. Mens høringer pågår i høyesterett disse dagene har Modis regjering fortsatt å avvise alle slike krav.
