SPALTE OM INDIA: Denne teksten er skrevet av Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen, forskere ved Universitetet i Oslo, som skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.
Formålet med Sergej Lavrovs besøk i India, og også tilsvarende besøk i Kina dagene i forveien, må sees i sammenheng med den handelssituasjonen Russland står overfor som følge av vestlige sanksjoner. I tillegg til det mest prekære, nemlig å sikre flyt av varer i nærmeste fremtid, har politiske analytikere påpekt at vi nå kan forvente strategiske forsøk fra Russland på å flytte tyngdepunktet for landets handelspolitikk i retning av land som nettopp Kina og India.
Det finnes allerede tegn på slike endringer på bakken: I siste del av mars ble det rapportert om betydelig økning i salg av russisk olje til India. Dette ble naturligvis møtt med skarp kritikk fra amerikansk hold, men med liten effekt. Dermed slo den indiske finansministeren Nirmala Sitharaman under Lavrovs besøk fast, at India ville fortsette med å kjøpe billig russisk olje “i nasjonens interesse”.
I New Delhi benyttet Lavrov anledningen – i møte med den indiske utenriksministeren Surahmanyam Jaishankar – til å snakke om de «meget gode relasjonene» mellom de to landene. Han uttrykke at Russland setter pris på Indias «nøytralitet» i den aktuelle konflikten, og understreket Russlands intensjon om å fortsette bilaterale handelsforbindelser til tross for vestlige sanksjoner.
Rupi-Rubel-betaling
«Vi er klare til å forsyne hvilke som helst varer India trenger,» sa Lavrov selvsikkert. Her ble det også diskutert muligheter for et «rupi-rubel»-betalingssystem. Samtidig har Lavrov-møtet tilknytning til mer konkrete spørsmål for Indias del: våpenforsyning. Russland er nemlig fortsatt landets fremste leverandører av militærutstyr. «Jeg er sikker på det finnes måter å omgås de kunstige forhindringer som Vestens illegale, unilaterale sanksjoner har skapt», sa Lavrov. «Dette gjelder også for våre militær-teknologiske samarbeid», la han til.
I møtet med statsminister Narendra Modi som fulgte, gjentok Lavrov sin lovprisning av Indias nøytrale og «balanserte» tilnærming til konflikten i Ukraina. Og han oppdaterte Modi på implementeringen og fremdriften av de beslutninger som ble tatt på det indisk-russiske bilaterale toppmøte i desember i fjor. Modi i sin tur skal ha understreket at volden i Ukraina må ta slutt, og han tilbød Indias hjelp til å finne en fredelig løsning. Men slike uforpliktende retoriske vendinger skal ikke ha ødelagt den gode stemningen. Møtet mellem Lavrov og Modi skal ha vart 40 minutter, og stemningen ble etterpå beskrevet som strålende.
Lavrov-møtet fant sted like etter et annet celebert besøk til New Delhi dagen før, der Storbritannia, representert av utenriksminister Liz Truss, kalte Russland for «den største trussel mot den eksisterende verdensorden» og oppfordret Modi til å ta tydelig avstand fra Russland. Samme toner kom fra amerikansk hold. Fra USA uttalte handelsminister Gina Raimondo at tiden var kommet til at «stå på den riktige siden av historien, stå sammen med USA og dusinvis av andre land, stå opp for frihet, demokrati og suverænitet, stå sammen med det ukrainske folket, og ikke til at finansiere og støtte Putins krig». Hun kalte også Lavrovs mottakelse i New Delhi for «dypt skuffende».
Balansegang
For Indias del føyer altså toppmøtet med Lavrov seg inn i en rekke av hendelser siden Ukraina-krigen brøt ut, der indiske myndigheter forsøker å mestre en vanskelig geopolitisk og diplomatisk balansegang. Gjennom å unnlate å stemme ved resolusjoner mot Russland i FN, unnlate å innføre sanksjoner, og invitere Lavrov til Delhi, tar India grep for å bevare det historisk gode forholdet til Russland.
Samtidig har India, med uttalelser om at alle land må respektere international lov og andre staters suverenitet og territorielle integritet, fremført en retorisk kritikk av Russland som man håper vil stille særlig amerikanerne tilfredse. India har et sterkt partnerskap og en samhandel med USA som er nesten 20 ganger større enn samhandelen med Russland
Dette er en vanskelig balansegang for India, og så langt ser det ut til at russerne er mer tilfredse med utfallet enn amerikanerne. Lavrov roser det gode samarbeidet, mens Truss og Raimondo kommer med dårlig skjulte reprimander og kritikk. Så mye mer tilfredse ser russerne ut til å være, at man kan lure på hvor lenge dette vil kunne fortsette før de amerikanske – og europeiske – reaksjonene blir mer alvorlige.
Lavrov ønsker RIC-samarbeid
Men det er ikke bare Lavrov og Truss som har vært i New Delhi den siste tiden. Siden slutten av mars har også representanter fra USA, Japan og Kina vært på besøk, i noe som må kunne kalles en uvanlig grad av internasjonal interesse for å pleie båndene til India. Den kinesiske utenriksministeren var i India for føste gang siden 2019, Japans statsminister var på besøk, og Antony Blinken holdt videomøte med utenriksminister Jaishankar. Lavrov-besøket inngår slik sett i en større diplomatisk kamp som ser ut til å gjøre India til noe av en «fangst» for stormaktspolitikk i en situasjon der Ukraina-krigen bringer økende polarisering.
Mens Truss og Blinken ønsker tydeligere indisk støtte til kritikken av Russland, har både Russland og Kina interesser i å påvirke India i retning en mer «anti-vestlig» posisjon. Lavrov snakket i Delhi eksempelvis varmt om et sterkere russisk-indisk-kinesisk (RIC) samarbeid, og omtalte de tre RIC-landene som «vår troika». Kunne et slik RIC-samarbeid potentielt gi India muligheter til kortsiktig vinning, slik som billig russisk olje? Kanskje nye forhandlingsgrunnlag om Himalaya-regionen med Kina?
Det første er realistisk, det andre i mindre grad. For mens «RIC» kanskje er et catchy akronym, er motsetningsforholdet mellom Kina og India likevel for stort.
Anti-amerikanisme
Samtidig gjør «anti-vestlige» – eller mer presist anti-amerikanske – tendenser seg gjeldende innad i indisk offentlighet når krigen i Ukraina diskuteres. På indiske TV-kanaler kan man finne kommentatorer som hevder at det faktisk var USA som provoserte fram det russiske angrepet på Ukraina, at det ikke er umulig at USA også har utviklet biologiske våpen i Ukraina, og at Biden ikke har rett til å kritisere India på grunn av en krig han selv framprovoserte.
Særlig medier som er populære blant tilhengerne til statsminister Modis parti BJP er nå fulle av anti-amerikansk retorikk. Det er en sterk understrøm av illiberalisme i BJP, som historisk sett ofte har stilt seg kritisk til USAs moraliserende og, i noens øyne, nykoloniale og hyklerske insistering på menneskerettigheter og religionsfrihet. Også i den aktuelle krigen mistenker man derfor USA for å være mer skurk enn helt.
Hvis Vesten med USA i spissen skal gjøre seg forhåpninger om å vende den indiske folkestemningen og få Modi til å fremføre en tydeligere kritikk av Putin og Russland, er det derfor ikke sikkert at retoriske reprimander for åpen mikrofon er den mest farbare veien.
Denne artikkelen er skrevet av Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo og Jostein Jakobsen, postdoktor, Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo.
