Dokumentaren "The Modi Question" - har utløst en rekke kontroverser i India den siste tiden. Foto: Skjermdump fra BBC

SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen, Jostein Jakobsen og Guro W. Samuelsen skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.

En fersk BBC-dokumentar har den siste tiden utløst en rekke kontroverser i India. Dokumentaren India: The Modi Question omhandler statsminister Narendra Modis vanskelige relasjon til landets om lag 210 millioner muslimer. Den første av de to timelange episodene har et inngående fokus på noe som skjedde for over 20 år siden, nærmere bestemt i delstaten Gujarat. I 2002, mens Modi var førsteminister og dermed øverste ansvarlige, ble delstaten rystet av omfattende voldshendelser som førte til at så mange som 2,000 mennesker ble drept. Et flertall av ofrene var muslimer, og volden har blitt beskrevet som systematiske pogromer.

I årene som fulgte har flere uavhengige rapporter vist hvordan delstatsmyndighetene under ledelse av Modi unnlot å stanse eller til og med la til rette for pogromene. Den offisielle politietterforskningen sies å ha vært påvirket av at delstatspolitiet selv var anklaget for alvorlige forbrytelser, og ingen sentrale aktører har blitt dømt for medvirkning. Modi og regjeringspartiet BJP har naturligvis et helt annet syn på disse hendelsene, og statsministeren har gjennomgående benektet ethvert ansvar for volden. Sommeren 2022 avviste indisk høyesterett de siste appellene og lukket dermed den juridiske behandlingen av pogromene for godt.

DETTE ER SAKEN: India blokkerer kritisk BBC-dokumentar

Hendelsene og påstandene som fremkommer i BBC-dokumentaren er stort sett velkjente, og den politiske sprengkraften ligger dermed ikke først og fremst i at den presenterer informasjon som hittil har vært ukjent. Men den avslører en tjue år gammel rapport produsert av det britiske utenriksdepartementet som konkluderte med at volden i Gujarat hadde «alle kjennetegn på etnisk rensing», noe som kommer svært ubeleilig for statsministeren.

Dokumentaren pirker i hendelser indiske myndigheter ikke ønsker fokus på, og som de kanskje særlig vil holde unna det internasjonale søkelyset. Dokumentarens timing er ikke irrelevant her: India skal være vertsnasjon for G20-toppmøtet i september, og går dessuten mot nytt parlamentsvalg neste år. Etter pogromene var Modi lenge persona non grata i flere vestlige land.

Storbritannia opphevet en ti år lang diplomatisk boikott i 2012 da det ble klart at Modi ville ta over lederskapet i BJP, og amerikanske myndigheter opphevet Modis uoffisielle innreisenekt til USA først noen måneder før han ble Indias statsminister i 2014. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at BBC-dokumentaren skaper irritasjon i New Delhi. Reaksjonene har allikevel ført til hevede øyenbryn, og viser hvordan myndighetenes autoritære respons på kritikk får alvorlige ringvirkninger for pressen, men også for integriteten til andre sentrale institusjoner.

Da den første episoden av BBC-dokumentaren ble sluppet i januar ble den umiddelbart fordømt av indiske myndigheter. En rådgiver i Informasjons- og kringkastingsdepartementet beskrev den som «fiendtlig propaganda» og «anti-indisk søppel». Myndighetene forbød dokumentaren, og brukte sine utvidede krisefullmakter under den nye IT-forskriften fra 2021 til å pålegge sosiale medier som Twitter og YouTube å slette alle opptak og lenker til den på sine plattformer. Dette tiltaket vakte internasjonal oppsikt og bidro muligens til at dokumentaren fikk mer oppmerksomhet enn den ellers ville ha fått.

Studenter ved flere universiteter i India nektet å innrette seg etter forbudet og har forsøkt å sette opp visninger av dokumentaren. Flere av disse forsøkene har blitt møtt med strømbrudd, voldelige angrep fra hindunasjonalistiske organisasjoner, og arrestasjoner.

Neste kapittel i regjeringens håndtering av saken kom i midten av februar, da indiske skattemyndigheter slo til mot BBCs kontorer i New Delhi. Byråets journalister fikk sine mobiltelefoner og annet utstyr beslaglagt, og enkelte måtte tilbringe flere netter i kontorlokalene. Skatteetaten rapporterte etter razziaen at de hadde funnet uregelmessigheter i nyhetsbyråets regnskaper, men budskapet fra myndighetene var allikevel tydelig. På spørsmål om aksjonen var et svar på dokumentaren kalte BJPs nasjonale talsmann Gaurav Bhatia BBC «den mest korrupte organisasjonen» og anklaget byrået for å spre «gift» og ondsinnet propaganda mot India. 

Myndighetenes reaksjoner på BBC-dokumentaren illustrerer to av de mest faretruende utviklingstrekkene vi har sett i India det siste tiåret. Siden Modi kom til makten i 2014 har det å delegitimere, overvåke, kneble, true og undertrykke landets sivilsamfunn blitt stadig mer utbredt:

Ytringsfriheten blir stadig mer innskrenket, noe som særlig kjennes på kroppen av landets journalister, menneskerettighetsforkjempere, akademikere, studenter og andre som ytrer seg på måter som kan oppfattes som kritisk overfor myndighetene. Regjeringens meningsmotstandere karakteriseres som «oppviglere» og «anti-nasjonale elementer», og mange sitter fengslet i årevis. Dermed rangeres India nå på plass nummer 150 på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks for 2022 – like over Russland – og den amerikanske tenketanken Freedom House beskriver landet som ikke lenger fritt, men bare «delvis fritt».

Den andre tendensen er bruken av statlige institusjoner i politisk øyemed. Ransakelsen av BBC-kontorene ble presentert som en skattesak, men hendelsen faller den inn i et tydelig mønster. Sommeren 2021 raidet skattemyndighetene mediegruppen Dainik Bhaskars kontorer i en rekke byer, så vel som hjemmene til flere av gruppens ansatte. Den tradisjonsrike avisen er landets største med en leserskare på over 66 millioner. Noen måneder tidligere hadde Dainik Bhaskar eksponert myndighetenes elendige håndtering av koronapandemien og gjennom nitide lokale undersøkelser vist at de offisielle tallene på antall døde var preget av grov underrapportering. Den politiske opposisjonen fordømte skatteetatens aksjon mot mediehuset, og Dainik Bhaskar-gruppen selv uttalte at «regjeringen er redd for ærlig journalistikk».

Reaksjonen fra New Delhi på BBC-dokumentaren er ikke overraskende. Regjeringen har også tidligere vist seg nærtagende når det gjelder internasjonal kritikk. I 2021 tok dette nærmest komiske former da superstjerner som Greta Thunberg og Rihanna ble anklaget og deretter etterforsket for å være del av en «internasjonal konspirasjon» mot landet etter å ha uttrykt sin støtte til indiske bønder som protesterte mot et nytt lovforslag. Samtidig er det god grunn til å stille spørsmål ved hvor klok Modi-regjeringens tilnærming er.

De kraftige reaksjonene har ganske sikkert har bidratt til å gi dokumentaren økt oppmerksomhet, og de gir også økt kredibilitet til narrativet den fremsetter. Hvis dokumentaren bare var løgn og oppspinn, hvorfor blir den møtt med så tung skyts fra New Delhi? I tillegg bidrar den aktivistiske bruken av skatteetaten som pressmiddel mot kritiske stemmer til å undergrave den generelle tilliten til denne institusjonen. Dersom regulerende myndigheter brukes som rene maktmidler for regjeringen kan dette på sikt bidra til å legge en demper på den internasjonale iveren etter å investere i India.

Denne artikkelen er skrevet av Jostein Jakobsen, postdoktor ved Senter for utvikling og miljø (SUM), UiO, og av Guro W. Samuelsen, postdoktor ved MF vitenskapelig høgskole.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her