Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Slutt på halal i Nord-India

KOMMENTAR: Den hindunasjonalistiske hardlineren Yogi Adityanath og hans BJP-regjering, som styrer den største delstaten i India, Uttar Pradesh (UP), har nylig forbudt halal-merkede produkter i hele delstaten. Både forbudet og unntakene fra det sier mye om hindunasjonalismens politiske økonomi.

SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen, Jostein Jakobsen og Guro W. Samuelsen skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.

I november innførte BJP-regjeringen i UP umiddelbart forbud mot produksjon, lagring, distribusjon og handel med halal-merkede produkter. Forbudet inkluderer matvarer, samt medisiner, medisinsk utstyr, klær, kosmetikk og mye annet.

Adityanaths regjering hevdet at ondsinnede interesser oppfordret folk i UP til å unngå produkter som ikke var halal-sertifisert. En slik oppfordring, mente man, var i praksis en form for økonomisk diskriminering som hadde som mål å sikre økonomisk gevinst til delstatens halal-produsenter, på bekostning av produsenter som ikke halal-sertifiserer.

Men det var mer på spill enn som så, advarte man fra statens side, for disse ikke navngitte ondsinnede og «anti-nasjonale» interessene og kreftene stod faktisk bak en større konspiratorisk kampanje. Gjennom omfattende propaganda hadde de som mål å skape hat, splid og splittelse i samfunnet og svekke India som nasjon. At disse «anti-nasjonale» interessene var muslimske ble ikke sagt høyt, men det var selvfølgelig det som mentes. For Adityanaths hindunasjonalistiske regjering følger den harde linjen og er blant dem som har gått lengst i å stigmatisere og marginalisere indiske muslimer, både sosialt, kulturelt og økonomisk.

Halal-jihad

På hindunasjonalistisk side har praksisen med halal-merking lenge vært en torn i øyet. Dels fordi den markerer indiske muslimer som kulinarisk forskjellige fra indiske hinduer, men også fordi kravet om «spesiell sertifisering for muslimer» oppfattes som et krav om positiv særbehandling, noe som hindunasjonalistene ikke ønsker å imøtekomme.

Man mener også at muslimer påtvinger hinduer halal-mat, for eksempel fordi store selskaper som flyselskapet Air India og hurtigmatkjedene McDonald’s og KFC nå utelukkende bruker halal-sertifiserte produkter i måltidene sine.

Men blant de mer radikale hindunasjonalistiske gruppene stikker misnøyen enda dypere. Her snakker man om halal-sertifisering som en form for økonomisk jihad. Halal-sertifiseringen, sier man, skaper en lukket parallelløkonomi basert på sharia – en økonomi som ekskluderer hinduistiske arbeidere, produsenter og forhandlere, og hvor profitten fra sertifiseringsprosessen brukes til å finansiere islamsk terrorisme både i India og globalt.

Det langsiktige målet, hevdes det, er å etablere sharia og islamistisk styre i India. Politisk har dette manifestert seg enten som oppfordring til boikott av halal-produkter og forhandlere av disse, eller krav om et totalt forbud mot halal-sertifisering. Det er sistnevnte som nå er imøtekommet i UP.

Hindunasjonalisme i moderne drakt

At forbudet er innført for å fremme det overordnede hindunasjonalistiske målet om å gjøre livet vanskeligere for indiske muslimer, er hevet over enhver tvil. Samtidig er det påfallende hvordan halal-forbudet i hindunasjonalistisk retorikk også rettferdiggjøres gjennom en rekke liberal-demokratiske argumenter, som den moderne hindunasjonalismen har blitt så dyktig til å appropriere.

Det hevdes for eksempel at halal-sertifisering er imot grunnleggende frihetsprinsipper fordi det fratar forbrukerne retten til fritt å velge hva de vil spise; at det skaper illegitim økonomisk monopolisering og dermed begrenser de frie markedskreftene og (ikke-muslimske) individers økonomiske muligheter; at det i praksis er religiøs diskriminering av ikke-muslimer; at halal-slakting strider mot moderne prinsipper for dyrevelferd; og så videre.

Så mens dagens hindunasjonalisme er både reaksjonær og illiberal, er den fullt ut i stand til selektivt og kreativt å integrere liberale maksimer når det er politisk opportunt.

Negative økonomiske konsekvenser

Det er ingen tvil om at forbudet vil få både praktiske og økonomiske konsekvenser. Muslimer som foretrekker halal vil oppleve vanskeligheter med å skaffe disse produktene, og de som livnærer seg gjennom halal-økonomien vil møte trangere tider. Økonomisk og materielt vil de negative konsekvensene være merkbare for muslimer i UP.

Samtidig er det usannsynlig at forbudet vil føre til en total kollaps av halal-økonomien. I en indisk kontekst fører slike forbud sjeldent til fullstendig stans, men etablerer heller nye rammebetingelser for hvordan ting kan fortsette som før. Dette kan bety at produksjon, handel og forbruk av halal-produkter i fremtiden sannsynligvis vil foregå i mer lyssky former; deler av sektoren vil kanskje gå under jorden eller bli overtatt av mer eller mindre kriminelle grupper. Prisene vil sikkert øke, og det samme vil risikoen, behovet og prisen for å måtte/kunne bestikke seg ut av problematiske situasjoner hvis man blir tatt på fersken med halal-merkede produkter.

Grønt lys for halal-eksport

Men det er unntak fra forbudet, og det er nettopp disse unntakene som sier mye om hindunasjonalismens politiske økonomi. Som vi viser i en ny bok, er nettopp UP hjørnesteinen i den indiske eksporten av biff (hovedsakelig fra vannbøfler) til globale markeder. Dette er en lukrativ forretning, for sektoren eksporterer for flere milliarder dollar hvert år. Og flere av Indias største og mest moderne eksportører har sitt sete i UP.

For ikke mange år siden var Vietnam hoveddestinasjonen for det meste av den indiske biffen, men de siste årene har eksportmønsteret endret seg betydelig, slik at det nå i økende grad er muslimske land i Midtøsten som, sammen med Indonesia, er hovedmottakeren. Og i disse landene gjelder halal. Med andre ord: Ingen halal-sertifisering i UP, ingen milliardeksport av biff. Derfor gjelder forbudet mot halal-sertifisering i UP kun for produkter som selges på det innenlandske markedet, mens eksportvarer er fritatt.

BJPs politiske inngripen i UPs halal-økonomi passer dermed inn i et større politisk-økonomisk mønster i dagens India, der hindunasjonalismen dominerer politisk. Politisk sett er man i høyeste grad illiberal. Det lanseres stadig nye tiltak som rammer og ytterligere marginaliserer Indias religiøse minoriteter materielt, økonomisk og symbolsk. Dette bidrar til å transformere disse minoritetene til en slags annenrangsborgere, slik at India i stadig større grad fremstår som både en hindunasjon og en hindustat.

Økonomisk sett er man ofte slående nyliberal og står for en politikk som favoriserer noen få kapitalsterke aktører, og som fører til stadig større økonomisk konsentrasjon i sektor etter sektor, på bekostning spesielt av arbeiderklassen i den uformelle økonomien.

Nettside | + artikler

Førsteamanuensis ved Sosialantropplogisk intstitutt (UiO).

Jostein Jakobsen
Postdoktor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) | + artikler

LES OGSÅ

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT