Rahul Gandhis lange marsj skal pågå i enda mange uker. Dette bildet er fra januar. Gandhi midt i bildet. Foto: Fra den offisielle Twitter-kontoen til Bharat Jodo

SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen, Jostein Jakobsen og Guro W. Samuelsen skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.

Den 7. september 2022 tok Rahul Gandhi de første skritt av den omfattende Bharat Jodo Yatra tatt i Kanyakumari på Indias sørligste punkt. Bharat Jodo betyr «Foren India», og det er nettopp det som er den uttalte hensikten med det hele; Ved å vandre til fots fra Kanyakumari i sør til Kashmir i nord – en reise på 3.500 kilometer med en varighet på 150 dager – vil Kongresspartiet bringe folk sammen, feire Indias kulturelle diversitet, og kritisere den «hatets og splittelsens politikk» som de mener regjeringspartiet BJP representerer. Ut av dette håper man at det vil vokse en bredere folkelig massebevegelse i opposisjon til BJP.

Den politiske yatra

En «yatra» er et velkjent fenomen i indisk politikk. Selve ordet yatra betyr egentlig bare en reise eller en ferd, men det brukes også til å betegne en marsj, en (religiøs) prosesjon, eller en pilegrimsreise. En yatra kan foregå til fots (padayatra) eller i vogn/kjøretøy (rathyatra), og nyere indisk historie er rik på den politiske bruken av begge deler. 

Padayatra i sin moderne og mer eksplisitt politiske form knyttes ofte til Mahatma Gandhi. På 1930-tallet organiserte han flere slike marsjer for å sette søkelys på sosiale eller politiske urettferdigheter som en del av den anti-koloniale kampen. Spesielt Gandhis såkalte «saltmarsj» i 1930 – i protest mot en kolonial skatt på salt – har gitt ettertiden det ikoniske bildet av den asketisk kledte mahatmaen på folkevandring, støttet av sin like ikoniske vandrestav.

Senere generasjoners politikere har tatt til seg denne teknikken. I 1983 startet for eksempel politikeren Chandra Shekhar en padayatra på hele 4.260 kilometer, også fra Kanyakumari, med sluttpunkt i hovedstaden Delhi. Chandra Shekhar søkte å posisjonere seg selv som en politisk hovedutfordrer til daværende statsminister Indira Gandhi, og ble også senere statsminister for en kort periode i 1990-1991. I 2003 brukte den populære sørindiske Kongresspolitikeren YS Rajasekhara Reddy tilsvarende en 1.500 kilometer lang padayatra på kryss og tvers av hjemstaten Andhra Pradesh til å konsolidere sin folkelige popularitet, og til å utmanøvrere et større antall rivaler internt i partiet slik at han selv kunne bli delstatens førsteminister etter valget i 2004.

Hva rathyatra angår er det ingen som overgår BJP-politikeren L.K. Advanis yatra høsten 1990. Advani med følge kjørte tusenvis av kilometer gjennom Nord-India for å mobilisere folkelig støtte til «gjenreisingen» av et gammelt Hindu-tempel i byen Ayodhya. Rathyatraen trakk et spor av vold og opptøyer etter seg, og det hele endte med at Advani og tusenvis av hans støttespillere ble arrestert av politiet i Bihar. Advani ble aldri statsminister, men hans yatra la grunnlaget for BJPs politiske suksess de påfølgende tiår. Dette er bare tre eksempler, og vi kunne uten problemer ha listet opp hundrevis flere, store så vel som små, bare fra det siste året alene! 

Den politiske yatraen har flere formål. På den ene siden brukes den av politikere til å komme nærmere folket, og til å posisjonere seg som en av dem. Dette er en effektiv form for politisk kommunikasjon i en kontekst preget av sosial ulikhet, og hvor avstanden mellom de folkevalgte og «folk flest» ofte er betraktelig. Men yatraen er også en mulighet for den enkelte politiker til å bli bedre kjent med hva som rører seg blant folk flest – og til å lære mer om deres konkrete bekymringer, ønsker, drømmer, og frykt. Vice versa gir yatraen også vanlige folk en unik sjanse til å kommunisere direkte med sine folkevalgte.

En yatra kan derfor styrke det personlige båndet og følelsen av tilhørighet mellom velger og politiker, noe som ifølge den indiske forskeren Suhas Palshikar faktisk er blitt stadig mer viktig i en tidsalder hvor mye politisk kommunikasjon er upersonlig og skjer via sosiale medier. At den personlige kontakten samtidig er god politisk optikk kjenner vi fra vår egen kontekst – bare tenk på hvor ofte våre statsministre krydrer sine nyttårstaler med referanser til de mange uformelle og intime samtaler han eller hun har hatt med «vanlige nordmenn» gjennom årets løp. Til slutt er formålet med en politisk yatra selvfølgelig også å øke den folkelige oppslutningen om en bestemt politiker, et parti, eller en sak.

Rahul Gandhis lange marsj

Sammen med et titalls dedikerte yatrier som skal delta på hele den lange marsjen startet Rahul Gandhi ut gjennom den sørlige delstaten Kerala. Ruten gikk gjennom delstatene Kerala, Tamil Nadu, Karnataka, Andhra Pradesh, Telangana, Maharashtra, Madhya Pradesh, og Rajasthan, hvor man feiret at yatraen hadde tilbakelagt åtte delstater i løpet av sine første hundre dager. Via Haryana ankom Gandhi med følge den indiske hovedstaden Delhi 24. desember, hvor marsjen tok en ni dagers pause før den fortsatte nordover gjennom Uttar Pradesh og Punjab.

Marsjen er åpen for alle som vil delta. Underveis har mange gått sammen med dem en dag eller to, eller møtt opp for å få et glimt av Gandhi og vise sin støtte langs ruten. Yatraen har en dedikert hjemmeside hvor man kan registrere seg som deltaker, følge marsjen live via strømming, og se daglige oppdateringer. Følget går i om lag fire timer tidlig morgen og sen ettermiddag, og ifølge tidligere deltakere holder Gandhi et imponerende tempo. I de lange lunsjpausene midt på dagen har han og de andre Kongresspartimedlemmene hatt mange samtaler med arbeidere, lokalbefolkning, og ulike sivilsamfunnsaktører.

Fra den offisielle Twitter-kontoen til Bharat Jodo.

Underveis har Gandhis prosjekt fått støtte fra mange hold. Det sørindiske partiet DMK har støttet helhjertet opp om marsjen fra dag en, og i Maharashtra fikk yatraen støtte fra partiet Shiv Sena. Familiene til de avdøde opposisjonelle aktivistene Gauri Lankesh og Rohit Vemula har deltatt i marsjen, og det samme har kjente aktivister som Medha Patkar og Yogendra Yadav, skuespillere som Kamal Haasan, komiker Kunal Kamra, og flere akademikere, forfattere og kunstnere – de aller fleste trygt etablert på den liberale venstresiden. En av disse er den anerkjente økonomen og tidligere leder av den indiske sentralbanken Raghuram Rajan som deltok i yatraen i midten av desember. Rajan understreket at han ikke deltok som tidligere offentlig tjenestemann eller som økonom, men som en vanlig, engasjert borger. Han publiserte en poetisk hyllest til yatraen i sine nyttårsforsetter på plattformen LinkedIn: «Love, not hate, equality and justice, not cronyism and oppression, unity in diversity, not an intolerant police state, a cooperative world, not world at war: these are all worth struggling for.» 

Frels familien?

Bharat Jodo Yatra ble også raskt målet for en god del kritikk, og regjeringspartiet BJP har ikke overraskende søkt å diskreditere den. Allerede før Rahul Gandhi begynte sin marsj kalte partiets talspersoner hele opplegget for en «kampanje for å frelse Gandhi-familien», hvis politiske aksjer har vert i fritt fall de siste årene. Med dårlig skjult referanse til de mange interne maktkampene i Kongresspartiet spurte BJP lakonisk hvordan Rahul Gandhi skulle kunne forene India når han ikke en gang klarer å samle sitt eget parti. Spøkefullt har man omdøpt Bharat Jodo Yatra til Bharat Todo Yatra, som betyr «ødelegg India-marsjen». Mer håndfast har helseministeren truet med å stoppe hele marsjen på grunn av Covid-situasjonen i landet. Og flere hindunasjonale medier – heriblant tidsskriftet Organiser – har fulgt marsjen nøye og fremhevet dens, ifølge dem, mange fiaskoer og pinlige øyeblikk.

Blant de øvrige partiene som står i opposisjon til BJP har Bharat Jodo Yatra fått en blandet mottagelse. Som nevnt ovenfor har noen partier støttet initiativet, og enkelte politikere har selv deltatt i deler av marsjen. Men andre har vært mer lunkne, noen til og med avvisende. Dersom yatraen skulle føre til en gjenreising av Kongresspartiet som et stort, nasjonalt opposisjonsparti, frykter noen av disse regionale partiene at dette vil skje på deres bekostning, snarere enn på bekostning av BJP. Derfor har sentrale aktører i den politiske opposisjonen holdt avstand, og enkelte har ytret seg kritisk.

Mer påfallende har det vært at flertallet av de større indiske mediene – hvorav langt de fleste er meget regjeringsvennlige – i månedsvis kun i liten og ganske overfladisk grad fulgte Bharat Jodo Yatra. Først fra desember måned har marsjen fått mer medieplass, da det ble tydelig for de fleste at den rent faktisk har hatt betydelig sosial og politisk effekt. 

Yatraens utvikling og dens konsekvenser

At oppmerksomheten rundt yatraen økte rundt denne tiden er neppe helt tilfeldig. Fra tidlig desember og frem til i dag har marsjen funnet sted nærmere maktens sentrum i Delhi. Først var den i Rajasthan – en delstat hvor Kongresspartiet står sterkt – og deretter i Haryana, New Delhi, og Uttar Pradesh, som er den største og politisk viktigste delstaten av dem alle. Jo nærmere maktens sentrum man kom, desto større ble oppmerksomheten. Som støttespilleren Yogendra Yadav bemerket, markerte marsjens inntog i Delhi den 24. desember samtidig dens inntog i den nasjonale bevissthet. Andre medier har notert seg det samme, og har beskrevet folkets respons på yatraen som bemerkelsesverdig og overstrømmende hvor enn den har vært – også i regioner hvor Kongresspartiet står svakt.

Den kanskje mest overraskende støtten kom på nyttårsaften da sjefspresten i det kontroversielle hindu-tempelet som ble etablert i kjølvannet av Advanis rathyatra i 1990, Acharya Satyendra Das, sendte yatraen sine velsignelser i brevs form. Han understreket riktignok senere i mediene at brevet ikke var politisk motivert, men at han helhjertet støtter yatraens budskap om kjærlighet og samhold. På bildene fra yatraen de siste dagene likner Rahul Gandhi en hinduisk hellig mann, med viltvoksende hår og skjegg. Og i en av sine siste taler sammenliknet han sitt eget parti med de mytologiske heltene Pandavaene, og RSS (BJPs moderorganisasjon) med deres fiender Kauravaene. Rahul Gandhis nye fremtoning og den mytologiske språkbruken sender tydelige signaler om at Modi og hans støttespillere fremdeles ikke har enerett på bruk av hindumytologi i det politiske spillet.

Gitt den økte oppmerksomheten de siste ukene kan det se ut til at yatraen faktisk vil lykkes med å sette spor i den kollektive bevisstheten. Men, med kun nølende oppslutning fra de andre opposisjonspartiene og en tilsynelatende manglende evne til å bygge varige strukturer på den midlertidige entusiasmen som yatraen har generert, virker det lite sannsynlig at stuntet vil greie å samle opposisjonen og dermed utfordre regjeringspartiet BJP ved neste korsvei i 2024. Slik det ser ut nå vil den dog ganske sikkert lykkes bedre med å rehabilitere Rahul Gandhis omdømme slik at han ikke lengre omtales som pappu, en naiv guttunge, og shehezada, en virkelighetsfjern og bortskjemt prins. For første gang på lenge fremstår Gandhi nå som en troverdig og lyttende politiker som gir uttrykk for folks genuine bekymringer.

Antropologen Mukulika Banerjee deltok nylig i Bharat Jodo Yatra et par dager, og bemerket hvordan bildene av en skjeggete, avslappet Rahul Gandhi i joggesko og t-skjorte omgitt av vanlige folk utgjør en appellerende kontrast til Modis ærefryktinngytende hang til pomp, prakt, og overdådig selviscenesettelse. Denne dreiningen er det sannsynlig at statsminister Modi misliker. Så gjenstår det å se om regjeringspartiet tør å fortsatt ignorere Gandhi og hans yatrier, om de vil forsøke å angripe og diskreditere ham, eller om de vil lansere andre mottiltak for å avlede befolkningens oppmerksomhet. Marsjen slutter unner alle omstendigheter den 30. januar i Srinagar i Jammu og Kashmir. 

Denne artikkelen er skrevet av Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, og av Guro W. Samuelsen, postdoktor ved MF vitenskapelig høgskole.