SPALTE OM INDIA: Kenneth Bo Nielsen, Jostein Jakobsen og Guro W. Samuelsen skriver jevnlig i Transit Magasin om India og det indiske samfunnet.
Rahul Gandhis nyeste politiske pilegrimsreise starter på søndag den 14. januar i Manipur, i Indias nordøstligste hjørne. Herfra beveger reisen seg vestover, tar seg gjennom det tett befolkede nordlige India, og avsluttes 66 dager senere i metropolen Mumbai ved den indiske vestkysten. En distanse på omtrent 6700 kilometer skal tilbakelegges, hovedsakelig med bil eller lastebil, men også til fots.
Gandhi er frontfiguren, og hans Kongressparti er hovedorganisatoren; likevel har man invitert alle partiene fra den store opposisjonskoalisjonen «INDIA» til å delta i reisen i den grad de har mulighet. Målet er å styrke opposisjonen frem mot det nasjonale valget som skal holdes om noen få måneder, etablere god kontakt med velgerne i det politisk viktige nord-India, og sende et klart signal om at det finnes reelle politiske alternativer til Narendra Modi og BJP.
«Yatra 2.0»
Initiativets offisielle navn er Bharat Jodo Nyay Yatra, som løst oversatt betyr en marsj for rettferdighet og enhet/fellesskap for India. Men mediene har ofte omtalt den som «Bharat Jodo Yatra 2.0».
For som Transits faste lesere vil huske, så er det ikke mere enn godt ett år siden Rahul Gandhi sist la ut på noe lignende, da han på 150 dager gikk over 3000 kilometer til fots, fra sør til nord. Den gang het marsjen bare Bharat Jodo Yatra; nå har man lagt til rettferdighet (nyay). Pilegrimsreiser av dette slaget er rike på politisk historie i India. De bringer minner tilbake til de spektakulære marsjene til Mahatma Gandhi, og i nyere tid benyttes de flittig av indiske politikere på tvers av det politiske spekteret.
På tross av likhet i navn er det flere viktige forskjeller mellom «yatra 1.0» og «yatra 2.0». For det første er Bharat Jodo Nyay Yatra mye lengre; det skal kjøres mer og gås mindre; og reiserutene overlapper kun i liten grad, for denne gangen fokuserer man utelukkende på det sentrale og nordøstlige India.
Ikke minst er den politiske konteksten en annen. Nå står det nasjonale valget for døren – et valg hvor den nåværende statsministeren Modi er storfavoritt til å vinne og dermed sikre seg en tredje femårs periode som Indias øverste politiske leder. I motsetning til «yatra 1.0» er det altså denne gangen en helt konkret forventning om at Rahul Gandhi og INDIA-alliansen gjennom yatraen skal øke sin politiske oppslutning når valgdagen kommer.
LES OGSÅ: Rahul Gandhis lange marsj – Bharat Jodo Yatra
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
Start i Manipur
At man starter i det geografisk perifere Manipur kan fremstå overraskende, men det er ingen tilfeldighet. Her har det siden forsommeren 2023 pågått en blodig etnisk konflikt som har kostet hundrevis av menneskeliv og drevet titusener på flukt. I forbindelse med konflikten er Modi blitt kritisert for unnfallende lederskap, passivitet, og manglende inngripen.
Dette har gitt Modi noen riper i lakken, og vi kan nok regne med at dette vil bli et tema når Rahul Gandhi taler i Manipur på søndag.
Her forventes han å komme med et budskap om fred og forsoning i stil med det som kjennetegnet hans tidligere Bharat Jodo Yatra. Etter Manipur skal Rahul Gandhi og co. innom rundt 100 valgkretser i 15 forskjellige delstater – inkludert valgkretsen til Modi og til Gandhis mor, Sonia. Lengst tid bruker man i Uttar Pradesh (UP), den politisk viktigste av alle indiske delstater.
Rettferdighet i fokus
Ved lanseringen av planene for marsjen var Gandhi tydelig på at rettferdighet – både sosialt, økonomisk og politisk – ville stå sentralt i årets yatra. En slik rettferdighetsfokusert språkbruk hørte man også under fjorårets yatra, men denne gangen kommer den til å stå enda sterkere. Med dette forsøker Gandhi å markere tydelig avstand – både politisk, men også eksplisitt moralsk – til statsminister Modis regime. På liknende vis vektla også lederen for Kongresspartiet, Mallikarjun Kharge, at yatraen skulle bidra til å «øke offentlig bevissthet om sosial rettferdighet og grunnleggende spørsmål for folket som inflasjon, arbeidsløshet, dårlige kår for bønder og arbeidere, økende gap mellom rike og fattige»
Slik retorikk peker på akutte sosioøkonomiske utfordringer som har akselerert under Modis regime. På tross av Modi-regjeringens snakk om vekst og velstand er India preget av økt ulikhet og vedvarende fattigdom hos store deler av befolkningen, noe som nylig er blitt synliggjort i nye data om sammenhengen mellom kaste, økonomi og levekår. Ikke siden 1931 har man ved de regelmessige indiske folketellingene samlet inn data om kaste, noe som innebærer at store deler av landets kvoteringssystemer innen offentlig utdannelse og administrasjon er basert på antikvariske data om landets faktiske kastebaserte forskjeller. Og den ene gangen man faktisk samlet inn nye data om kaste – i 2011 – nektet skiftende regjeringer i etterkant å offentliggjøre dem.
(Artikkelen fortsetter etter bildet.)
I protest mot mangelen på relevant data på nasjonalt nivå gjorde delstaten Bihar i 2023 en egen kaste-basert undersøkelse. Den viste at dårlig stilte kastegrupper (i India kjent som Other Backward Classes, Scheduled Castes og Scheduled Tribes) utgjør en overveldende majoritet av befolkningen på så mye som 84 prosent. Den viste også at dette store flertallet kun i begrenset grad har opplevd fordelaktig sosioøkonomisk utvikling, og at mange av dem ikke har vært inkludert i den indiske såkalte «reservasjonspolitikken». Dette bildet av sosial og økonomisk ulikhet forsterkes av beregninger fra Oxfam som i fjor viste at hele 60 prosent av landets rikdom tilkommer de fem prosent mest velstående.
Håpet for Gandhi og hans yatra er at et krav om sosial og økonomisk rettferdighet, kombinert med vedvarende kritikk av de ulikhetene som reproduseres og forsterkes under Modi, kan undergrave Modi-regimets legitimitet og troverdighet – ikke minst all den tid Modi søker å profilere seg gjennom «velferd for folk flest» og fører en hindunasjonalistisk retorisk linje som underkommuniserer kasteskiller til fordel for en idé om hinduenes «enhet».
Vil det nytte?
Det store spørsmålet er selvfølgelig hvorvidt en ny yatra vil ha den ønskede effekten: Kan den flytte stemmer? Og kan den flytte stemmer nok til at det gjør en forskjell? Her er det nok grunn til en viss skepsis. Dersom vi sammenligner med fjorårets yatra, var det tegn til at Gandhi og Kongresspartiet tjente politisk, i hvert fall på kort sikt, da marsjen maktet å generere et visst momentum og en form for politisk optimisme, for ikke å si håp om endring.
Men innen året var omme, hadde Kongresspartiet likevel tapt flere viktige delstater til BJP. Som en pekepinn frem mot årets nasjonale valg – som riktignok kan ha en noe annen dynamikk enn lokalvalg – er disse resultatene ikke lovende for Kongresspartiet eller INDIA-alliansens del. Sett i lys av de nedslående resultatene fra slutten av 2023, kan dessuten Gandhis yatra fremstå som et noe desperat forsøk på å gjenfinne noe av det momentumet som fjorårets marsj frembrakte.
Oddsene er altså ikke på Gandhis side. Fjorårets marsj viste imidlertid at Gandhi (og hans apparat av medhjelpere) hadde betydelige politiske ferdigheter i å påvirke den politiske diskursen gjennom sine møter med vanlige folk på tvers av landet. Om noen måneder vet vi i hvilken grad årets yatra har lykkes med noe av det samme.
LES OGSÅ: Fordel Modi etter overlegen BJP-seier i tre delstatsvalg
Førsteamanuensis ved Sosialantropplogisk intstitutt (UiO).
