Hongkong – en tapt by

Amerikanske sanksjoner har herdet Beijings holdning mot både Washington og alle former for motstand i Hong Kong.

Kent Ewing, kommentator basert i Hongkong. Bakgrunnsfoto: Flickr / Etan Liam / CC BY-ND 2.0
Annonse

ANALYSE: For hver dag som går blir det stadig vanskeligere å gjøre forretninger i Hongkong; det være seg for frivillige organisasjoner, internasjonale medier, eller alle typer selskaper.

En drakonisk, ny nasjonal sikkerhetslov, påtvunget byen av kinesiske ledere, har på dramatisk vis endret det politiske landskapet. Det har satt alle – fra protesterende ungdommer som er motstandere av myndighetene, til internasjonale bankaktører, forretningsmoguler og medieledere – i høy alarmberedskap.

New York Times, som utvilsomt har tatt i betraktning det økende konkurransemomentet mellom USA og Kina, er bekymret over den nye loven. Avisen har varslet at de flytter en tredjedel av staben sin i Hongkong til Seoul, hovedstaden i Sør-Korea.

Ifølge en undersøkelse gjort av det amerikanske handelskammeret i Hongkong, har nær 40 prosent av medlemsbedriftene deres lagt planer for alternative lokaliseringer.

Også fra EU lyder det alarmklokker.

Loven trådte i kraft bare en time før midnatt den 1. juli, på 23-års dagen for overføring av myndigheten over Hongkong, fra Storbritannia til Kina. Loven kriminaliserer fremming av løsrivelse, maktundergraving, terrorisme og “innblanding fra fremmede eller utenforliggende makter.”

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Den siste delen er den som volder størst bekymring for de som er involvert i alle internasjonale anliggender – fra politikk til handel, kommunikasjon og mer.

Loven er så bredt anlagt at den rammer enhver – overalt – som selv med den minste alvorlighetsgrad vil kunne tenkes å bryte en eller flere av dens vilkår. Med andre ord – om du skulle være tilbøyelig til oppmuntre til uavhengighet for Hong Kong, eller ville styrte det kinesiske kommunistpartiet fra Oslo (eller fra hvor som helst ellers på planeten, for den del), vil du teoretisk kunne bli anklaget, og – om du noen gang skulle komme til sette din fot i fastlands-Kina eller Hongkong – bli arrestert og fengslet.

Maksimumsstraffen er forøvrig livstid i fengsel.

Men hvis du passer på å unngå slike fallgruver, lover offisielle talspersoner både i Hongkong og Kina at de vil ønske deg velkommen med åpne armer.

Man bør merke seg at særlig nordmenn vil kunne bli satt under mistanke. Dette fordi kinesiske ledere fortsatt er harme over beslutningen til den norske Nobelkomiteen om å tildele fredsprisen til den intellektuelle demokrati- og menneskerettsforkjemperen Liu Xiabo i 2010. På den tiden satt Liu og råtnet i et kinesisk fengsel, etter å ha blitt kjent skyldig i å ha “oppmuntret til undergraving av statsmakten”. Syv år senere, fortsatt i fengsel, døde han av magekreft.

I Lius fravær ble prisen plassert på en tom stol, under seremonien i rådhuset i Oslo. Det kinesiske lederskapet så på den symbolske gesten som en stor fornærmelse, og den er ikke glemt.

Under Xi Jinping, som ble generalsekretær i kommunistpartiet i 2012 og president i Kina året etter, har menneskerettsaktivister som Liu blitt slått hardt ned på, og det med økende intensitet.

Det bringer oss tilbake til Hongkong, en by med 7,5 millioner innbyggere, som inntil nylig ble sett på som en frihetsbastion i et ellers autoritært Kina. Dette henger sammen med avtalen om “ett land – to systemer”, inngått av kineserne og britene før overtakelsen i 1997. Avtalen gjorde Hongkong til en region med en særadministrasjon innen Kina, med sin egen mini-konstitusjon, kjent som «The Basic Law», og som garanterte personlige friheter – innen ytringer, religion, forsamlingsrett og presse – for å ta de Fire Store. Friheter som er uhørt på fastlandet. The Basic Law lover også en gradvis utvikling mot et fullt ut demokratisk, politisk system i Hongkong.

Men den nasjonale sikkerhetsloven har, i mange hongkongeres øyne, i alvorlig grad undergravd deres spesielle status og friheter, om ikke fullstendig gått tapt. I et nytt “et land – to systemer”-dekret, utstedt fra Beijing.

Siden loven ble iverksatt har 12 pro-demokratiske kandidater blitt underkjent til å stille til valg til byens lovgivende organ. Også fire sittende medlemmer av rådet ble diskvalifisert, fordi de åpenlyst var i opposisjon. Carrie Lam, Hongkongs administrative leder, utsatte valgene som skulle vært holdt i september, i minst 12 måneder. Begrunnelsen hennes var Covid-19, og hensynet til folkehelsen.

Togpassasjerer i Hongkong 28. januar 2020. Foto: Jayani Guruge, CC BY-SA 4.0

Hongkong har hatt en økning i antall smittede av Covid-19 i det siste, men kritiske røster peker på at nabostater som Singapore og Sør-Korea har klart å avholde sikre og ryddige valg under pandemien. Det blir også pekt på at politikere som er pro myndighetene forventes å gjøre det dårlig i valgene i Hongkong.

Lam er i likhet med sine tre foregående administrative ledere, ikke valgt av innbyggerne i Hong Kong, men av en Bejing-dominert komite. Hun er ekstremt upopulær. Velgermålinger viser at oppslutningen hennes ligger stabilt på under 25 prosent, og den viktigste årsaken er at hun i løpet av de siste seks måneder ikke har respondert på det som iblant har vært voldelige demonstrasjoner mot myndighetene. Demonstrasjonene ville trolig ha pågått fortsatt hadde det ikke vært for at Covid-19 har holdt så mange mennesker innendørs.

Det var trolig Lam-administrasjonens manglende evne til å stanse protestene og gjenopprette ro og orden i byen, som førte til at Beijing ble overbevist om at det var nødvendig å slå ned på uroen med en nasjonal sikkerhetslov. Det ble gjort på en måte som var langt mer undertrykkende enn det observatører flest hadde ventet seg.

Mindre enn to måneder etter implementeringen har 10 personer blitt arrestert etter den nye loven; den mest prominente av dem er Jimmy Lai, en 71 år gammel mediamogul. Lai eier avisen Apple Daily som er kjent for sitt anti-Beijing ståsted, og for sine aldri hvilende angrep på Lam og ministrene hennes.

Jimmy Lai (t.v.) og Martin Lee deltar i de årlige protestene for menneskerettigheter i Hongkong. Dette bildet er fra 1.juli-marsjen i 2013. Foto: Wikimedia / Public Domain

Lai ble arrestert i sitt hjem, anklaget for samrøre med fremmede makter. I tillegg ble kontorene til Apple Daily ransaket av 200 funksjonærer som deltok i operasjonen. De beslagla harddisker og gjennomgikk notatblokkene til reporterne, og 30 esker ble fylt med innsamlede “beviser”.

Ifølge rapporter i lokale medier har politiet knyttet Lai og andre personer til en gruppe kalt “Fight for Freedom, Stand with Hong Kong”. Gruppen har stått bak en kampanje som har oppmuntret andre lands regjeringer til å innføre sanksjoner mot myndighetspersoner i Hongkong og fastlands-Kina, for å ha utført brudd på menneskerettighetene.

Lais to sønner, Timothy og Ian, samt fire ledere i avisen, ble sammen med den 23 år gamle demokratiforkjemperen Agnes Chow, arrestert av politiet i aksjonen.

Før politiet gikk til aksjon mot Apple Daily hadde de siktet seks andre hongkongere, som for tiden bor utenlands, etter den nye nasjonale sikkerhetsloven. Blant disse er demokratiaktivisten Nathan Law (27), som flyktet til London før loven ble iverksatt, og en tidligere ansatt ved det britiske konsulatet, Simon Cheng (29). Cheng fikk asyl i Storbritannia etter å ha fortalt at han ble torturert, og av kinesiske agenter anklaget for å være spion, etter at han foretok en reise til fastlands-Kina i august 2019.

Den bekymringsfulle utviklingen har ført til dyp splittelse mellom Kina og USA. USA har opphevet Hong Kongs spesielle handelsstatus, og kinesiske ledere som anses å ha ansvar for implementeringen av sikkerhetsloven, sanksjoneres. Utover dette ser splittelsen ut til å ha gjort byen til gissel i et stort geopolitisk spill, noe som ytterligere vil forvitre dens status som et internasjonalt finansielt nav som knytter øst og vest sammen.

Amerikanske sanksjoner har bare herdet Beijings holdning mot både Washington og alle former for motstand i Hong Kong. Det betyr at håpet om å gjenvinne den friheten og autonomien byen har nytt godt av i de 23 årene som har gått siden overtakelsen, har blitt ytterligere redusert.

For å si det enkelt, Hongkong er ikke Hongkong lenger.

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

Legg igjen en kommentar