— Det er så fint når noen legger merke til den jobben vi i Moving Mamas gjør og ser hva det gjør for kvinner og jenter. Vi håper at denne prisen vil gjøre oss mer kjent, få nye kunder og samarbeidspartnere sånn at flere Mamas får mulighet til inkludering og inntekt gjennom oss, sier Kirstine Holst, gründer og styreleder i Moving Mamas, i en pressemelding mandag kveld.
Prisen deles ut på den internasjonale jentedagen 11. oktober. En enstemmig jury kom frem til at årets Jentepris-vinner svarer på prisens formål, og at deres bidrag er særlig viktig nå som det norske næringslivet og det sosiale skal bygges opp igjen etter halvannet år med korona og nedstenging.
— Over hele verden ser vi at jenter blir diskriminert og havner bakerst i rekken av prioriteringer. Det er færre kvinner i fullt lønnet arbeid, kvinner tjener mindre enn menn og det er færre kvinnelige ledere. Det er mange årsaker til dette. Som at kvinner mangler gode rollemodeller, nettverk og muligheter. Årets vinner gjør noe med dette. Økonomisk selvstendighet for jenter og kvinner er helt nødvendig for likestilling og utvikling, sier juryleder Hege Yli Ask.
Bygger nettverk og jobbferdigheter
Moving Mamas startet opp i 2015 og jobber for at flere innvandrerkvinner skal komme ut i lønnet arbeid. De lærer bort søm og kantinedrift, og har et eget utdanningsprogram for introduksjon til arbeidslivet og nettverksbygging. Hittil har de hatt opplæring av rundt 100 førstegenerasjons innvandrerkvinner.
— Å få leve frie liv i Norge handler mye om egen inntekt, men også om kunnskap om samfunnet og gode nettverk. Vi tror at alle ønsker å bidra, være en ressurs og delta i det norske arbeidslivet, men at mangelen på jobbferdigheter, støtte og nettverk gjør terskelen høy for å få seg jobb. Det er ikke mangel på vilje, men muligheter, sier Holst.
LES OGSÅ:
Satser på økonomisk selvstendighet
Utdanning og mulighet til jobb er viktig for å bli selvstendig, mener prisvinneren.
— Selv har det vært en trygghet for meg å ha utdanning, noe som gir mulighet til økonomisk selvstendighet, og det er viktig for en del valg i livet, sier Holst.
Generalsekretær i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli, gratulerer årets vinner med en vel fortjent seier.
— Gratulerer til MovingMamas. Å bli økonomisk selvstendig er helt vesentlig for at jenter og kvinner skal kunne ta egne valg for seg selv og sin fremtid. Men koronapandemien har ført til høy arbeidsledighet og tapt skolegang verden over. Dette har enorm innvirkning på jenters liv, sier Partapuoli i en uttalelse.
— I flere land ser vi at de økonomiske utfordringene har ført til at flere jenter giftes bort, vold og seksuelle overgrep mot jenter øker, og frafallet av jenter i skolen er ventet å bli stort når skolene åpner igjen. Derfor er arbeidet for jenters rettigheter viktigere enn noensinne, sier Partapuoli.
Jubileumsår for Jenteprisen
Plan International Norge og magasinet Costume står bak Jenteprisen, som hvert år deles ut i forbindelse med FNs internasjonale jentedag 11. oktober. Årets pris er den tiende i rekken.
Jenteprisen går til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. Årets pris er litt ekstra spesiell da TV-aksjonen i år går til Plans arbeid mot barneekteskap.
— Moving Mamas gjør en formidabel innsats for å sikre inkludering og integrering i norsk arbeidsliv. Å aktivt delta i samfunnet er første skritt på veien til likeverd, og det er inspirerende å se hvordan arbeidet til Moving Mamas åpner dører for kvinner med innvandringsbakgrunn. Det er en lang vei å gå, også i Norge, før vi kvinner er økonomisk likestilte, sier Kine B. Hartz, sjefsredaktør i Costume.
Jenteprisen har blitt delt ut hvert år siden 2012. Tidligere vinnere av Jenteprisen er:
- 2020: Stine Sofies Stiftelse
- 2019: Organisasjonen Papillon, i Bergen
- 2018: Mia Landsem, «Datadetektiv» som kjemper mot ulovlig deling av private bilder på nett
- 2017: JURK, Juridisk rådgivning for kvinner
- 2016: Andrea Voll Voldum, sto frem med sin personlige historie i Hemsedal-saken
- 2015: Deeyah Khan, menneskerettighetsaktivist og filmskaper
- 2014: Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Gerd Fleischer
- 2013: Fakhra Salimi, grunnlegger av Mira-senteret
- 2012: Sara Kahsay, jordmor som har jobbet mot kjønnslemlestelse
