BAKGRUNN: FNs klimatoppmøte arrangeres i 2023 etter et år preget av ekstremvær, hetebølger drepende orkaner og massive skogbranner. Transit Magasin følger FNs klimaforhandlinger og gir her en oversikt over hva som skal foregå i Dubai.
Hva er FNs klimatoppmøte og hvem deltar?
FNs klimatoppmøter arrangeres hvert år, og alle parter som har signert klimakonvensjonen kan delta. Per juli 2023 har 197 land, i tillegg til EU, sluttet seg til konvensjonen.
COP står for Conference of the Parties, og årets toppmøte er det 28. i rekken, altså COP28.
Klimakonvensjonen – United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) – er en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.
Det årlige klimatoppmøtet er en anledning for verdens land å forhandle om planer for å redusere klimagassutslipp og redusere konsekvensene av klimaendringene. COP-møtene er en anledning til å sette opp nye forpliktende avtaler for å håndtere klimaendringene i tråd med Parisavtalens mål.
Under forrige klimatoppmøte, COP27 i Egypt i 2022, hadde fossilindustrien flere representanter på klimatoppmøtet enn de ti landene som påvirkes mest av klimaendringene hadde til sammen. Antall representanter fra private selskaper øker for hvert klimatoppmøte.
Hva skal diskuteres på COP28?
Utgangspunktet for forhandlingene i Dubai er Parisavtalen, som ble vedtatt i 2015. I Paris, under COP21, ble nesten 197 land enige om et veikart for å kutte alle klimagassutslipp innen 2050. Alle medlemslandene i FN, utenom Iran, Jemen og Libya, har forpliktet seg til å følge avtalen.
Parisavtalen slår fast at temperaturen på kloden ikke må stige mer enn 2 grader før århundret er over. I tillegg skal verdens land gjøre alt som er mulig for at global ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest.
1. Utslippskutt
Utfasing av fossile brensler forventes å være hovedtema på årets COP28. Også store private konserner krever at COP28 setter tydelige mål for dette.
Med dagens reduksjonsforpliktelser går verden i retning av en katastrofal global oppvarming på 2,7 grader i 2100. Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning sier vi kan glemme 1,5-gradersmålet.
Presset mot fossilproduserende land som Norge øker. De 10 prosent rikeste av jordens befolkning står for nær halvparten av de globale klimagassutslippene.
Norge fikk ikke tale til et klimamøte under FNs generalforsamling i september 2023, fordi «kun de landene som har troverdige planer for omstilling av sine fossile næringer» fikk tale.
2. Finansiering
Det er forventet at erstatning for tap og skade vil være viktig på årets klimatoppmøte, og også finansiering av klimatiltak i det globale sør. Et sentralt punkt vil være hvordan omstillingen til fossilfrie samfunn skal finansieres i det globale sør.
Under COP15 i København i 2009 ble landene enige om å overføre 100 milliarder amerikanske dollar hvert år fra 2020 fra de rike landene til land i det globale sør. Men de ble ikke enige om hvordan pengene skulle overføres.
3. Erstatning
Landene i det globale sør ønsker en forutsigbar finansiering for å dekke utgiftene for tap og skade på grunn av klimaendringer som de selv ikke har forårsaket. Rike land har vært motvillige til å finansiere tap og skade i land i sør. Rike land har argumentert med at det er vanskelig å bevise hvilke skader som skyldes klimaendringer og hva som har andre årsaker.
Under COP27 i Egypt i 2022 ble fondet for tap og skade vedtatt. Dette var noe av det viktigste som ble vedtatt under toppmøtet i 2022, COP27 i Egypt.
Pengene til dette fondet skal komme fra flere kilder; både fra stater, internasjonale utviklingsbanker og private kilder. Det er fortsatt ikke bestemt hvor stort fondet skal være. Detaljene om fondet skal diskuteres videre fram mot neste klimatoppmøte i Dubai 2023, og Dubai-møtet skal forhandle om de beløp som skal inn i fondet.
«For oss har det vært viktig at vi kan arbeide for at fondet skal fylles fra et bredt tilfang av finansieringskilder, både private og offentlige kilder, og at både tradisjonelle i-land og framvoksende stater skal bidra», sa daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da fondet var vedtatt.
Hvorfor er det kontroversielt å avholde klimatoppmøtet i Dubai?
De forente arabiske emirater (UAE) er på topp 10 av vedens oljeproduserende land. UAE er på fjerde plass. Norge på femte (2022).
President for FNs klimatoppmøte i Dubai, sultan Ahmed al-Jaber, er også øverste sjef for emiratenes statlige oljeselskap. Opptakten til årets klimatoppmøte har vært preget av kontroverser og påstander om grønnvasking.
De forente arabiske emirater (UAE) kritiseres for gjentatte og systematiske brudd på menneskerettighetene. UAE er en autoritær stat, uten reellt demokrati. Det er ikke tillatt å ytre seg fritt eller kritisere regimet.
UAE kritiseres for å benytte FNs klimatoppmøte til grønnvasking av regimet. «Klimaforhandlingene et verktøy for regimet», mener Marilyn Croser fra menneskerettighetsorganisasjonen Fairsquare.
I forberedelsene til COP28 har det blitt avslørt at migrantarbeidere har blitt satt til å jobbe under ekstrem varme for å rigge opp selve konferanselokalene.
Kontroversene har medført at svenske miljøorganisasjoner vil droppe FNs klimatoppmøte i år. Deres norske kollegaer i WWF og Naturvernforbundet derimot skal til Dubai.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch advarer om at det vil bli vanskelig for miljøbevegelsen å jobbe effektivt på et toppmøte i et land som De forente arabiske emirater.
Vil COP28 bidra til å stanse klimaendringene?
Politikere som reiser til COP28 hevder å jobbe for å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader C, etter målet i Parisavtalen. Dette ble avtalt av 197 land i Paris i 2015.
1,5-gradersmålet er avgjørende for å unngå de mest skadelige virkningene av klimaendringer, ifølge FNs klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).
Global oppvarming beregnes akkurat nå til å ligge på rundt 1,1 C eller 1,2 C over førindustriell tid, altså før den perioden mennesker begynte med fossile brensler i stor skala. Men verden på vei til en global oppvarming på 2,5 grader C innen 2100, selv med gjeldende løfter om å takle utslipp.
Kilder til denne artikkelen: FN.no, BBC, regjeringen.no, greenpeace.org
