Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Ukrainas kamp mot korrupsjonen

Til tross for at Ukraina er i krig, har kampen mot korrupsjon gjort store fremskritt det siste året: — Nå er det bare å se vestover, og da må vi spille etter de reglene som finnes i Vesten, sier Anatolii Kyryliuk.

Denne artikkelen er del av en serie artikler om demokratiets utvikling i Sentral- og Øst-Europa. Prosjektet er støttet av Fritt Ord, og artiklene publiseres i Transit magasin.

21. januar i år avslørte nettstedet ZN den største skandalen siden den russiske invasjonen i Ukraina begynte elleve måneder tidligere: Det ukrainske forsvarsdepartementet hadde kjøpt mat til soldatene for to-tre ganger vanlig markedspris, fra et firma med bånd til tidligere tjenestemenn i forsvaret.

Avsløringen var den første av flere skandaler rundt det ukrainske forsvaret. Til sammen gjorde de trolig at forsvarsminister Oleksij Reznikov måtte gå av i september. 

For dem som er skeptiske til å støtte Ukraina kan innkjøpssaken framstå som nok et bevis på at det ukrainske samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon. Men det går også an å betrakte den på en annen måte, nemlig som en illustrasjon på at Ukraina til tross for krig og okkupasjon beveger seg i riktig retning. 

Brukes i fiendtlig propaganda 

Europaredaktøren i Financial Times, Tony Barber, har flere ganger skrevet at det er tre grunner til at det er viktig å få bukt med korrupsjonsproblemet.

For det første er det nødvendig for en effektiv motstandskamp mot den russiske invasjonen. For det andre er det minst like nødvendig om Ukraina skal ha noe håp om EU-medlemskap og trekke til seg sårt trengte investeringer den dagen krigen tar slutt. Og for det tredje vil det hjelpe Ukraina å bli kvitt et negativt image det har hatt siden Sovjetunionen kollapset i 1991, som en håpløs hengemyr av korrupsjon, organisert kriminalitet og lovløshet.

Å bli kvitt dette imaget har også en direkte påvirkning på den pågående krigen mot Russland. Fortellinger om Ukraina som ett av verdens mest korrupte land, som bare har blitt verre siden Verdighetsrevolusjonen i 2014, spiller en viktig rolle i russisk propaganda der man endog har beskyldt Ukraina for å selge våpen til terrorister på det illegale markedet.

Målgruppen er publikum i USA og Vest-Europa, og det underliggende budskapet er at Ukraina ikke fortjener militær eller økonomisk støtte. Dette er igjen tett knyttet til de falske beskyldningene om at Verdighetsrevolusjonen i 2014 var et vestligstøttet «kupp» mot en demokratisk valgt regjering, og at støtten utelukkende handler om at vestlige eliter ser på Ukraina som et nyttig våpen mot Russland.

I tillegg har krefter som er imot militær støtte til Ukraina, og å slippe Ukraina inn i EU eller NATO, begynt å uttrykke bekymring for korrupsjonen der. For noen dager siden sa den ungarske statsministeren Viktor Orban til den franske avisen Le Point at Ukraina var ett av de mest korrupte landene i verden, og at det derfor var «en vits» å starte forhandlinger om medlemskap. Dette til tross for at Ungarn er det mest korrupte landet i EU, som flere ganger har uttrykt bekymring for rettsstaten og mangelen på gjennomsiktighet. 

I USA har Ukraina forlengst blitt en del av det arbeidet konspirasjonsteoretikere og republikanske politikere i kongressen har lagt ned for å ramme president Joe Biden ved hjelp av sønnen Hunter Biden, som var styreleder i et ukrainsk selskap mellom 2013 og 2018.

Mindre toleranse enn før 

Kampen mot korrupsjon har i dag bred støtte i det ukrainske folket. En undersøkelse fra desember i år viste at ukrainere betrakter korrupsjon som det nest største problemet landet står overfor, etter den russiske invasjonen. 

Et stort flertall mener også at korrupsjon er svært utbredt både i rettsvesenet, politiet, bygningsetater, helse- og utdanningssystemet, og i levering av nødvendige tjenester som vann, elektrisitet og gass. 17 prosent sier også at de selv har vært involvert i korrupsjon på et eller annet tidspunkt.

Undersøkelsen viste også at andelen som er negativt innstilt til korrupsjon og tilsvarende positivt innstilt til varslere har økt til henholdsvis 57 og 65 prosent siden siste måling ble gjort i 2021, altså kort før den russiske invasjonen. Andelen som sier at de er villige til å stå opp for rettighetene sine når de står overfor byråkratiet har også fordoblet seg fra 26 til 52 prosent siden 2021.

Krigen skaper vanskeligheter

— Ifølge journalister og andre jeg kjenner som jobber mot korrupsjon, er det største problemet akkurat nå at mange av de åpne registrene har blitt stengt. Fram til i fjor var det at alt var blitt søkbart et viktig skritt framover, for eksempel når det gjaldt offentlige innkjøp. Nå har de stengt registrene. Dermed har det igjen har blitt større åpning for uryddige anbudsprosesser, særlig i militærsektoren slik vi har sett det med innkjøp av matvarer, sier Anatolii Kyryliuk til Transit Magasin.

Inntil nylig var han ansatt i Norsk-Ukrainsk Handelskammer, men har nå gått til en ny jobb i Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid.

Anatolii Kyryliuk. Foto: Privat

— I tillegg bruker politikere det at registere har blitt stengt for alt det er verdt, for å hindre at journalister og andre skal stille ubehagelige spørsmål. Derfor synes mange at dette er et stort steg tilbake,

Tilgangen til Prozorro og flere andre registre — inkludert registeret over inntektene og eiendelene til offentlig ansatte og parlamentsmedlemmer— har blitt begrenset siden den russiske invasjonen begynte. Dette skyldes risikoen for at Moskva kan bruke registrene til å få tak i sensitiv informasjon. Men det gjør også at journalister og sivilsamfunnet igjen har blitt nødt til å basere seg på mer tradisjonelle kilder slik gravejournalisten Yurii Nikolov gjorde da han avslørte skandalen om matinnkjøpene tidligere i år. 

Et problem med dype røtter

Korrupsjonsproblemet i Ukraina har flere røtter. En av dem ligger i den kulturen som fantes i Sovjetunionen, der bestikkelser var utbredt. En annen ligger i de første årene etter uavhengigheten i 1991, da folk ikke kunne stole på myndighetene samtidig som det vokste fram en klasse av rike oligarker med kontakter og allierte inn i både politikken og rettsvesenet. 

Folk har derfor vært vant til å betale bestikkelser, og aksepten for korrupsjon har vært tilsvarende høy. Den utbredte korrupsjonen og avhengigheten av russisk gass gjorde det også mulig for Russland å styrke innflytelsen i Ukraina på 2000-tallet.

Bunnpunktet ble nådd under Viktor Janukovytsj, som var president fra 2010 til 2014. Palasset hans i Mezjyhirja utenfor Kyiv, med egen veddeløpsbane og zoologisk hage, ble et symbol på hvordan presidenten og «familien» rundt ham stjal, underslo og presset til seg minst 11 milliarder euro i løpet av disse årene.  

De store demonstrasjonene som endte med den ukrainske Verdighetsrevolusjonen var vel så mye rettet mot korrupsjonen som mot de autoritære tendensene hos Janukovytsj og forsøket på å ta Ukraina i retning Russland.

Derfor kastet aktivister fra sivilsamfunnet seg inn i arbeidet med å reformere Ukraina etter at presidenten flyktet til Russland.

De har mye av ansvaret for de mange organene som har blitt opprettet siden 2014, som det uavhengige antikorrupsjonsbyrået National Anti-Corruption Bureau of Ukraine (NABU), det spesialiserte påtaleorganet for anti-korrupsjonssaker (SAP) og en egen antikorrupsjonsdomstol.

I tillegg er det ikke minst sivilsamfunnets fortjeneste at det har blitt innført et et åpent, elektronisk system for offentlige anskaffelser (Prozorro), og at offentlig ansatte har blitt pålagt å registrere eiendelene sine i et offentlig søkbart register.

Appen Diia har vært en prioritet for Volodomyr Zelenskyj. Foto: Ukraine Ministry of Digital Transformation

Samtidig har mange av reformene blitt undergravd av manglende politisk vilje til å gjennomføre dem, og av at myndighetene har forsøkt å beholde kontrollen over det som var ment å være uavhengig organer.

En suksess de senere årene har vært en app som gir folk tilgang til de fleste offentlige tjenester fra mobiltelefonen. Prosjektet har vært et politisk hjertebarn for president Volodymyr Zelenskyj. I tillegg å være enkelt å bruke, har det har eliminert byråkratiske mellomledd og dermed også muligheten til å kreve og betale bestikkelser. 

— Går riktig vei 

Anatolii Kyryliuk sier de mange sakene det siste året viser at institusjonene som har blitt bygd opp gjennom flere år begynner å gi resultater. Han tror også at disse institusjonene har begynt å levere mer på grunn av press fra samfunnet rundt. 

— Samtidig skulle jeg ønske det ble flere saker som endte med domfellelse. Det er selvsagt bra at Kolomojskyj sitter i varetekt, men det store spørsmålet er om han faktisk kommer til å bli dømt, sier Kyryliuk. 

I den forbindelse nevner han den såkalte Rotterdam Plus-saken, som nylig ble avsluttet uten at noen ble dømt. Saken handlet om kjøp av kull til overpris, og involverte blant annet oligarken Rinat Akhmetov og flere personer nært knyttet til tidligere president Petro Petrosjenko. 

Fremgangen betyr derfor ikke at sivilsamfunnet eller vestlige samarbeidspartnere kan slappe av.

— Tvert i mot må de fortsette å legge press, sier Kyryliuk og legger til at krigen også har gjort at mange organisasjoner og gravejournalister har orientert seg bort fra korrupsjon, og i stedet bruker kompetansen sin på å etterforske krigsforbrytelser.

Alt i alt mener Kyryliuk at Ukraina har vært på rett spor en god stund, og viser til erfaringer fra de seks årene han jobbet i Norsk-Ukrainsk Handelskammer.

— De siste årene følte jeg at næringslivsklimaet var blitt mer åpent. Krigen har vist at det ikke er noen vei tilbake når det gjelder handel med tidligere sovjetstater. Nå er det bare å se vestover, og da må vi spille etter de reglene som finnes i Vesten. Og på møter med norske og ukrainske selskaper har det vært godt å se at de allerede snakket samme språk, og hadde samme verdier når det gjaldt fakturaer, fortolling og å betale skatt, slik at vi slapp å forklare at dette var viktig. Trolig har tilstedeværelsen av flere vestlige og norske selskap bidratt til at alle prøver å spille etter samme regler, sier han. 

Roses fra mange kanter

For to uker siden roste Europakommisjonens visepresident for verdier og gjennomsiktighet Vera Jourova Ukrainas pågående kamp mot korrupsjon, selv om hun la til at det trengtes mer arbeid før Ukraina oppfyller kravene til EU-medlemskap.

Tidligere i år gav organisasjonen Transparency International Ukraina en CPI på 33. CPI står for ‘corruption perception index’, og vurderes på en skala fra 0 (ekstremt korrupt) til 100 (svært lite korrupsjon).

Tabell fra Transparency International.
Ukraina er på 116. plass av 180 land på den globale rangeringen til Transparencey International (2022). Det er en lang vei igjen å gå, men pilene peker oppover. Tabell: Skjermdump fra Transparency International.

Mens dette er ni poeng under Ungarn, som altså vurderes som det mest korrupte landet i Europa, er det fem poeng høyere enn angriperstaten Russland. Det er også åtte poeng høyere enn det Ukraina hadde i 2013, altså før Verdighetsrevolusjonen.

I mars fjernet Europarådets antikorrupsjonsorgan Group of States against Corruption (GRECO) Ukraina fra svartelisten sin over land med et «globalt utilfredsstillende korrupsjonsnivå». GRECO skrev også at det var bemerkelsesverdig at Ukraina hadde fortsatt arbeidet med å møte GRECOs anbefalinger mens landet var i krig.

Blant det Transparency International trakk fram i vurderingen sin var en ny statlig antikorrupsjonsstrategi, utnevnelsen av nye ledere for NABU SAP, og og en lang rekke fellende kjennelser i den ukrainske antikorrupsjonsdomstolen.

Tid for opprydding? 

Kampen mot korrupsjon fikk naturlig nok lavere prioritet de første månedene etter den russiske invasjonen i februar i fjor. Krigen har også tvunget journalister og organisasjoner til å veie verdien av avsløringer opp mot risikoen for at flere skandaler kan svekke den livsviktig støtten vestfra.

Likevel har det vært flere høyt profilerte saker det siste året. I juni ble Ukrainas høyesterettsjustitiarius arrestert etter at NABU hadde etterforsket en gruppe dommere som tok imot bestikkelser fra en av de ukrainske oligarkene — en hendelse som sendte sjokkbølger gjennom det ukrainske rettsvesenet. For tiden sitter den mektige oligarken Ihor Kolomoiskyj i varetektsfengsel mens han blir etterforsket for svindel og hvitvasking. Og i september sparket president Volodymyr Zelenskyj lederne for alle landets 24 rekrutteringskontorer etter avsløringer om at folk hadde kunnet kjøpe seg fri fra krigstjeneste.

Flere har også påpekt at tiden er riktig for en storopprydding. Krigen har snudd opp-ned på det ukrainske samfunnet, og har også gitt folk større tillit enn før til at staten har evne og vilje til å beskytte innbyggerne. De enorme ødeleggelsene i den østlige delene av landet har også rammet industrien som var grunnlaget for makten til de ukrainske oligarkene. Og for mange ukrainere har også korrupsjon blitt synonymt med å stjele fra landet, og dermed hjelpe den russiske angriperen. 

I august i år uttalte president Zelenskyj at han ønsket å sidestille korrupsjon i krigstid med forræderi. Mens dette gjenspeiler holdningsendringen som skjer, har forslaget blitt kritisert av den frivillige antikorrupsjonsorganisasjonen AntAc. Grunnen er at om forslaget blir vedtatt, vil korrupsjonssaker kunne overføres fra NABU til sikkerhetstjenesten SBU. I motsetning til NABU er ikke SBU uavhengig, men underlagt presidentens kontor. I verste fall kan korrupsjonsetterforskning bli et verktøy for maktmisbruk. Siden SBU er unntatt fra offentlighet vil de også kunne ødelegge bevismateriale uten konsekvenser. Derfor mener AntAc at forslaget risikerer å undergrave hele det antikorrupsjonsapparatet som møysommelig har blitt bygd opp. 

John Færseth, portrettfoto
Frilansjournalist | + artikler

John Færseth er frilansjournalist for Transit magasin. Han har utgitt bøkene KonspiraNorge (2013), Ukraina-landet på grensen (2014), Fyrtårnet i øst: Putins Russland og vestlige ekstremister. Humanist forlag (2021) og Spesialoperasjon - Ukraina og Russland 2004-2023 (2023)

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT